Best med og uten kart
Ås-bygdas Håvard Tveite (45) var den siste som var helt i toppen innen både orientering og friidrett. Kondis har spurt Tveite om hvordan dette gikk til, i ei tid da det generelle nivået innen langdistanseløp var atskillig bedre enn i dag.

Av Stian Stensland


Med oppvekst på Ås og en far som ivrig tok sønnen med på turorientering, var sporen til å skulle bli en stor o-løper til stede. På den tida var det imidlertid ikke noe treningsmiljø i orientering på Ås, så den spesifikke treninga bestod for en stor del av deltakelse i treningsløp og Follokarusellen.

– Jeg husker at mitt første individuelle o-løp kom i Follokarusellen som 12- eller 13-åring. På den tida drev jeg også med friidrett, svømming og turn. I friidrett prøvde jeg de fleste øvelsene, og jeg har også en KM-medalje i liten ball, uten at det kan sies at det var noe kasttalent som gikk tapt da orientering ble hovedidretten fra 14-15 årsalderen, forteller Tveite når han skal karakterisere idrettsoppveksten sin.

– Fotball på løkka drev vi med, men de fleste av ungene – meg inkludert – spilte ikke organisert fotball. Der er det mye som har endret seg med årene. Den eneste lagidretten jeg har drevet med, var volleyballspilling for Holstad IL, på den tida jeg gikk på videregående. Jeg tror også jeg slang innom ei håndballtrening en gang.

Om vinteren konkurrerte jeg i langrenn og drev på med det til jeg begynte på videregående. På den tida hadde ikke o-løperne på Ås organisert fellestrening, men vi var med på onsdagsintervallene i lag med friidrettsløperne allerede den gangen, bemerker Tveite.

Ingen ungdomsstjerne

Henrik Solbu, trener i Ås på denne tida, forteller at Håvard Tveite var midt på treet til å løpe i barne- og ungdomsårene, men at han i likhet med jevngamle Jorunn Rekkedal fikk med seg en variert og bra basis fra ungdomsårene.

Tveite økte treningsdosene fra 16-årsalderen, men det var ikke før han startet på forkursstudiet til Norges Landbrukshøgskole han var oppe i nesten ei økt for dag.

– På den tida hadde jeg 6-10 timer med trening i uka, kan jeg se av treningsdagbøkene mine. Året etter var jeg i idrettstroppen i Forsvaret og trente da mest langturer med treningsdoser på 10 til 16 timer i uka, forteller Tveite.

Tveite var imidlertid ingen juniorstjerne. Han hadde en stafettmedalje fra nordisk mesterskap, men ingen medaljer fra junior-NM å vise til da han etter militærtjenesten dro opp til det gode o-miljøet og sivilingeniørstudiet ved NTH i Trondheim.

På topp over lang tid

I Trondheim ble det økte treningsmengder igjen, og Tveite dro med seg det han hadde lært om periodisering og oppsett av et standardprogram fra juniorlandslagets trener Asbjørn Gjerseth. I 1983-sesongen beretter treningsdagboka om 1-3 økter i uka med høyere intensitet i tillegg til langturene.

Resultatene kom etter hvert, og Tveite skjønte at det måtte trenes. Drivkrafta var å bli bedre, se framgangen som treninga førte til og naturligvis å hevde seg og slå konkurrentene.

Som 23-årig NTHI-utøver vant han sin første seniormedalje i NM i 1985 med gull på langdistansen, det som nå kalles NM-Ultralang. Samme år ble det også medaljer på stafetten og på klassisk distanse. Tveite sin siste NM-medaljen kom i 2002 da han nok en gang vant langdistansen.

Gjennomsnittlig treningmengde i denne perioden var omkring 600 timer per år. Det var nesten bare løping som gjaldt, stort sett to ganger per dag og med ei rolig økt om morgenen som start på dagen.

– Mens jeg studerte delte jeg kjøkken med mellom- og langdistanseløperen Dag Øxnevad fra Stavangerklubben Skjalg. Dag var god til å løpe og vant både langløypa (10/12 km) og kortløypa (3 km) i vårdelen av terrengløps-NM. Vi trente mye sammen, og jeg løp terreng-NM for Skjalg i en årrekke, første gang i 1986 eller 1987, forteller Håvard.

Terrengløpssesong

Terrengløpssesongen for seniorløpere på det stort sett snøfrie Sørvestlandet var den gangen fra januar til mars. Noen dro også til Danmark for å delta i terrengløp.

- For oss som hadde orientering som hovedidrett, passet det bra inn i årsplanen å løpe terrengløp om vinteren. Andre o-løpere som deltok i NM var blant andre Rolf Vestre, Kjetil Bjørlo og Petter Thoresen. Vestre var vel inne blant de ti beste og var best av disse. Selv fikk jeg med meg bronse og sølv fra vårdelen.

Den gangen sendte Norge også lag til terreng-VM. I tillegg til den individuelle konkurransen var det innlagt lagkonkurranse, og jeg fikk løpe på det norske laget fire ganger.

Gjennom 90-tallet var jeg nok den beste av o-løperne på bane, vei og terreng. Baneløping ble det imidlertid svært lite av da banesesongen kolliderer med o-sesongen, og 29.33 på 10.000 m er vel den beste banetida mi, beretter o-løperen.

Etter å ha vært på så høyt nivå med og uten kompass, skulle en utenforstående tro at Håvard Tveite ikke kunne ha vært stort sett mer enn en liten bom unna å få Egebergs ærepris, når prisen nå deles ut for prestasjoner på langrennski med og uten gevær.

.....................................................

Les hele artikkelen i KONDIS
Bli medlem i KONDIS og få hele 8 nummer i året med KONDIS
Bladet for alle kondisjonerende

Les om alle medlemsfordeler og tegn abonnement!
JUNI 2007
ÅRGANG 2007
KONDISARKIVET