| Cato Zahl Pedersen seiler og går turer i fjellet |
Alder: 43 år Cato Zahl Pedersen var for ti år siden verdens beste og mest allsidige idrettsmann blant funksjonshemmede. I perioden 1980-94 oppnådde han 13 gull og 1 sølv i Paralympics i friidrett, langrenn og alpint. I konkurranse med 14.000 "funksjonsfriske" plasserte han seg blant de 1000 beste i New York Marathon i 1981 og 1983. I 1994 gikk han til Sydpolen sammen med Odd Harald Hauge og Lars Ebbesen i ekspedisjonen "Unarmed to the South Pole". I dag driver han med seiling og foredragsvirksomhet ved siden av å være direktør ved CatoSenteret i Son. Av Else Husa 14 år gammel klatret Cato Zahl Pedersen opp i en høyspentmast for å se over tretoppene. Han fikk 17.000 volt gjennom kroppen og falt 10 meter rett ned. Hele venstre og halve høyre arm måtte amputeres. Situasjonen var i utgangspunktet mørk, men Cato gikk inn for å gjøre det beste ut av situasjonen. "Det gjelder å takle det som hender, i motsetning til å planlegge alt som skal hende," sier han ofte i sine foredrag. Cato ønsket ikke å bli en passiv og tiltaksløs handikappet, en person som det var synd på. Gjennom intens og målbevisst trening bygget han seg opp, i første omgang til å bli selvhjulpen, etter hvert til å kunne mestre større og større utfordringer. Cato trente innenfor den ene idrettsgrenen etter den andre. Først var det bordtennis, senere svømming. Interessen for bordtennis gikk fort over. Etter tre gullmedaljer og én sølv i svømming i nordiske mesterskap i 1977 og 1979 samt to gullmedaljer i Stoke Mandville Games ble han også lei av klorvann og innendørstrening og gikk over til skisport og friidrett. I 1980 vant han både slalåm, storslalåm og 10 km langrenn i vinter-OL på Geilo. Egebergs ærespris Deretter gikk det slag i slag. I 1981 løp Cato New York Marathon på tiden 2.47.21. Dagen etter gifter han seg med Märtha Bertheussen i FN-kapellet med Jack og Grete Waitz som forlovere. I 1983 blir han hedret med "Kammerherre Egebergs ærespris for allsidig idrett". Catos betydning for norsk handikapidrett blir fremhevet ved overrekkelsen. I 1994 nådde Zahl Pedersen Sydpolen sammen med Hauge og Ebbesen. 1400 km ble tilbakelagt på 54 dager, med 10 timer på ski hver dag. Etter seg trakk de hver sin pulk på 120 kg med nødvendig utstyr og mat. Ekspedisjonen var uten depoter, bistand og annen kontakt med omverdenen. Med denne ekspedisjonen skaper han ikke bare historie, han beviser ettertrykkelig både for seg selv og resten av verden hva man kan utrette med motivasjon, målrettet innsats, kreativitet og samarbeid. - Hva regner du som din største idrettsopplevelse? - Sydpolferden var en stor opplevelse, men kan neppe kalles idrett. Jeg tror jeg vil trekke fram den første storslalåmseieren på Geilo i 1980. Dette var det første uoffisielle handikap-OL. Det var noe nytt, og det ble skapt mye oppmerksomhet rundt handikapidretten. - Hva med Egebergs ærespris? Det var vel et stort øyeblikk da du mottok den? - Det var det. Egebergs ærespris var delt ut 32 ganger tidligere, og det var første gang den ble delt ut til en handikappet. Utdelingen betydde anerkjennelse av meg som idrettsutøver og en anerkjennelse av handikapidretten som sidestilt med vanlig idrett. Jeg var forresten også foreslått i 1981, men da nådde jeg ikke opp. Det ble en del avisskriverier om det, og en aksjonskomite samlet underskrifter og gav meg en "Folkets ærespris". Den prisen betydde også mye for meg. Les mer i KONDIS! KONDIS Bladet for alle kondisjonerende Les om alle medlemsfordeler og tegn abonnement! ÅRGANG 2002 KONDISARKIVET |
Cato Zahl Pedersen seiler og går turer i fjellet
Artikkelen fortsetter under annonsen
