Kondismedlem Sponset innhold

7 dagers ultraeventyr i Nepal

170 av 213 startende kom til mål i Nepal 2011, inkludert begge de norske deltagerne Sissel Smaller og Gunnar Fæhn.

På bildet ser vi de glade norske deltagerne som hver for seg har en imponerende ultra-CV, spesielt når det gjelder "eventyrultra" i ørken og fjellterreng. Bildet har vi fått oversendt fra Sissel som nå er tilbake i London

Eventyrer Sissel !!
Sissel har jo i tillegg en klatre-CV som kan pusten fra de aller fleste, som blant annet inkluderer "The Seven Summit". I 2005 var hun tredje norske jvinne på toppen av Mount Everest. Ta en rundtur på hjemmesiden hennes:
Sissel Sannaes Smaller, Mother - adventurer - speaker

Se også Sissels sponsorpresentasjon

Naar det gjelder loepet i Nepal saa var jeg heldig med aa ikke faa den forferdelige magesyken som saa mange fikk.  Det hadde nok noe med at jeg var immun siden jeg hadde denne bakterien i April naar jeg var i Nepal for aa klatre Lhotse.
Ellers saa hadde jeg en fin oppladning foer loepet med aa trene i Chamonix.  Det hjelper med litt hoeydetrening foer en skal loepe i rundt 1800-2200 moh.

Sissel nr 31, Gunnar nr 95
Når man leser om dette fantastiske løpet og ser bildene, glammer man nesten at det var en konkurranse. På arrangørens hjemmeside finner man resultater for hver etappe, bilder og masse annet fra Nepal 2011.

På en imponerende 31.plass totalt og 4.beste kvinnelige løper finner vi Sissel. Hun var også godt fornøyd med at de kvinnene som slo henne var betydelig yngre (27,29,38) enn hun selv - og det var faktisk herrene også. Sissel er 51 år, og eldste herre foran henne på resultatlista er 44 år! Samlet konkurransetid for Sissel ble 36:52:28.

Gunnar tar seg gjerne god tid på disse lange etappeløpene, men legen fra Algarheim er veldig rutinert og unngår alltid de store tabbene - og ender da vanligvis på øvre halvdel av resultatlistene. Nå kom 62-åringen på 95.plass totalt, og det er bare yngre løpere foran han på resultatlista. Gunnar tid ble 45:43:50.

Ryan Sandes fra Sør-Afrika vant - som han alltid gjør i tilsvarende løp, og med totaltiden 25:15:25 var han 2,5 time foran italieneren Gregoretti på andre plass

Nepal 2011 hjemmeside

Forhåndsomtale på kondis.no: Sissel og Gunnar løper "Nepal 2011"

På kartet ovenfor der dere omtrent hvor løpet foregikk....
og nedenfor finner dere Gunnar's rapport fra Nepal 2011 og mange flotte bilder.

Dette var den desidert hardeste av de fem løpene
av denne typen jeg har deltatt i.  Men se på bildene,
så håper jeg det blir forståelig at vi ble rikelig belønnet for strevet.

Gunnar Trailrunner


Tekst og foto: Gunnar Fæhn:
Eventyrlige Nepal
Dag 1 til 3.

Etter at alle deltagere var veid og målt, hver sikkerhetsnål og kalori opptelt, og alle ansvar og rettighetspapirer signert, bar det ut på den mest farefulle del av turen. Da rekognoseringsteamet gjorde en siste sjekk av løypa en uke tidligere, opplevde de å være øyenvitne til en bil som kom for langt utpå veikanten, denne ga etter, bilen gikk i elvejuvet og sjåføren ble drept.
Alle trakk et lettelsens sukk da den to timer (mindre enn 20 km) lange bussturen var over.  Ved ankomst Camp 1 ble vi møtt av musikk, blomster og jublende barn.

Etter solnedgang falt temperaturen fort fra 20 til 10 grader. Det var to muligheter: sitte ved bålet eller ned i soveposen. De fleste valgte det siste. Litt uvant å legge seg kl 19, men når løpsforberedelsene startet kl 04 neste dag var dette i grunnen en grei døgnrytme.

Som det fremgår av etappeskissene, så var bakkene lange og tildels bratte. Med sekk og bein som ble mørere for hver dag, ble farten deretter. Vekt på sekken (6 til 16 kg) og utstyret løperne hadde, dekket et stort spekter. De fleste deltagerne hadde kompresjonstøy og staver, men vi var noen avvikere som ikke var oppsatt med disse remediene. Stavene har jeg funnet ut at jeg klarer meg best uten så lenge knær, ankler og balanse holder. Mange sleit med vonde nakker og skuldre etter lange dager med sekk og staver, så massasje av vonde skuldre ble en populær kveldsaktivitet.

Et skummelt virus gjorde tidlig sitt inntog i leieren. Med sju personer i et seksmannstelt og to som måtte opp jevnlig for å spy, var det ikke rart at forholdsregler ble tatt i bruk. Vi rørte ikke hverandres utstyr, vasket henda med sprit mange ganger om dagen, tok på vanter når vi skulle trekke i glidelåsen i teltet o.s.v. Nesten halvparten av løperne ble rammet, og mange av dem så kraftig at det ble umulig å fortsette. Noen ble også tatt ut av løpet p.g.a. tempoet. Tidsfristen var hver dag (untatt femte etappe) satt til solnedgang, da arrangøren av sikkerhetsgrunner ikke ville ha folk ute i mørke. Både mellomtider og målgang måtte passeres innen gitte frister. Noen forsøkte seg med heftige protester, men arrangøren var urokkelig på dette punktet.

Motiv fra 1.dag, tidlig på etappen.

Løypa gikk på variabelt underlag. De to første dagene mye på stier og steintrapper, men også over rismaker og over dørstokken til folk. Fotturismen i Nepal er regulert slik at du må søke om tillatelse for en rute, og så holde deg til den. Vi  hadde tillatelse til to populære ruter, og sist men ikke minst: arrangøren hadde fått dispensasjon til å bevege seg fritt mellom dem. Ulempen med turistveien var at det opplevdes litt ugreit med barn som hele tiden ropte: «give me chockolate» eller «give me money». Desverre har fotvandrere tidligere gjort ukloke ting her. Heldigvis var vi mesteparten av tiden utenfor hovedtraseene og kunne oppleve landsbyene slik de egentlig var.

En av mange hengebroer som ble passert, dette er fra dag 2.

En forsinket regntid sluttet lykkeligvis umiddelbart før løpet startet. Været var strålende hele tiden, og utsikten i lange perioder storslagen. Ved hver ny leir vi kom til, ble vi møtt av barn som ga oss blomster. Arragøren hadde på forhånd besøkt skolene i området og delt ut nyttige gaver (skolemateriell) mot løfte om at barna ikke skulle fjerne løypemerkinga. Dette fungerte stort sett bra med unntak av den lange dagen.

Skolebarn som ønsker velkommen til en av campene...

Dag 4 til 7
Fjerde dag skulle bringe oss opp til turens høyeste punkt. Etter en kjølig natt i 1800 meters høyde, fikk vi fort varmen i kroppen i stigningene opp mot nesten 2900. Deretter fulgte turens tøffeste del. Nesten 2000 meters nedstigning, derav omtrent halvparten på de såkalte Gurung steps. Det siste er en over tusen år gammel steintrapp med over tre tusen trinn. Etter siste trappetrinn skulle en hengebro passeres. På andre siden var det en bratt bakke med 20 meter stigning. Den overgangen skjønte ikke beina, de lystret rett og slett ikke.

Løypas høyeste punkt...

Etter fjerde etappe hadde arrangørene lagt inn en overraskelse. Vi kom til et tettsted med overnattingsmuligheter innendørs. Det var reservert seng til alle nesten 200 gjenstående deltagere og vi fikk matkupong til gratis middag på lokalt tehus. En kjærkommen avveksling fra de frysetørrede middagene!

Femte dag var den lange dagen. Det var forventet at de fleste deltagerne skulle tilbakelegge en stor del av strekningen i mørke, så traseen ble valgt deretter. Første halvdel av de 72 kilometerne var på de vanlige steinete stiene, mens den siste halvdelen hadde lange strekninger på kjerreveier. Mitt mål var å komme til kontrollpost 5 før det ble mørkt, men måtte pakke ut lykta en halvtime før jeg nådde dit. Traseen hadde praktfull utsikt mot Anapurna-massivet i lange perioder, og det var lett å glemme seg bort og bare nyte synet.

Praktfull utsikt mot Anapurna-massivet.

Den strekningen som ble tilbakelagt i mørke tilbrakte jeg sammen med Rafael fra Italia. Det var en stor fordel å være to, da vi her i nærheten av byen Pokhara opplevde at barna tok lysmarkeringene med en gang de ble hengt opp. Vi måtte derfor i lange perioder lete etter rødmaling på steiner, og to lykter lyser mere enn en. I sju timer gikk vi uten å si annet en ok hver gang vi fant en markering. Hans engelsk var minst like svak som min italiensk.  Ved midnatt ble vi møtt av ultraløperen Marshall Ulrich. Han hadde brutt p.g.a. magen og gått over i funksjonærstaben. En aldri så liten ære å ha Marshall til å vise veien!

Trappene var mange og lange...

Tidlig på formiddagen kom de siste i mål. Denne sjette dagen ble stort sett brukt til å sløve, spise og nyte utsikten over Bengas-sjøen. Mentalt hadde de fleste avsluttet løpet. Siste etappe på 13 km med bare hundre meter stigning bleknet naturlig nok i forhold til det vi hadde bak oss. Sjarmøretappen startet med en førtiminutters padletur over Begnas-sjøen til startstedet. Derfra ble resten for de flestes vedkommende en spasertur inn mot byen og hotellet vårt, der øl og pizza ventet.

Padletur over Begnas-sjøen til startstedet for siste etappe.

Dette var den desidert hardeste av de fem løpene av denne typen jeg har deltatt i. Dels fordi underlaget stort sett var stein og dels fordi alle bakkene krevde adskillige kalorier. I tillegg trengtes maksimal oppmerksomhet i stein og ur såvel oppover som nedover. Men se på bildene, så håper jeg det blir forståelig at vi ble rikelig belønnet for strevet.

Gunnar Trailrunner

Flere bildet fra det fantastiske løpet:
 
Gunnar etter målgang - sammen med (tror vi) Lucina Wong fra Hong Kong.
 
Fra dag 1
Fra dag 1
Fra dag 1
Velkommen...
Trapper i starten på 2.dags etappe
Pust i (mot)bakken
Fra dag 2
Noen bar tyngre enn deltagerne i Nepal 2011
Krevende terreng med steinur...
Lokaltrafikken hadde forkjørsrett !
Gunnar Trailrunner med litt av verdens tak i bakgrunnen...
 
Hele tiden var de snødekte fjellene i bakgrunnen...
Morgentåke over Begnasjøen - på vei til starten for siste etappe