Marianne Røhme (52) er daglig leder i Kondis og ansvarlig redaktør for bladet  og nettsiden. Hun er utdannet sivilagronom fra Norges miljø- og biovitenskapelige universitet og journalist fra Høgskolen i Oslo. I tillegg har hun bygd på med økonomi og medielederutdannelse. Hun kommer fra stillingen som ansvarlig redaktør for to tidsskrifter i Tun Media. Marianne er en ivrig kondisjonsutøver. Liker best løping, men er også å finne i skiløypa på vinteren eller på sykkelen om sommeren.


Vignett-kondiskommentaren.jpg

«Veien «rett i fella» er som følgende: Øk

treningsmengden raskt i takt med vårsola»


Men jeg trodde at …

I år dro jeg på påsketur med skisko, løpesko for sommerbruk og småsko. I kofferten hadde jeg et par med ullsokker, mens resten var korte løpesokker for sommerbruk. Det var nemlig sein påske i år, og på sentrale Østlandet hadde det i lengre tid vært dagtemperaturer på over 15 varmegrader. Da jeg reiste til fjellheimen, var det i håp om gode skiturer, men jeg hadde liten tru på noe annet enn lettkledde rusleturer på klisterføre med store matpakker og kanner med varm sjokolade i en snøborg ved skiløypa. Dagen etter ankomsten til Oppdal begynte det imidlertid å snø.

I år er jeg skadefri. Det skal bli helt fantastisk med noen gode vårdager med løping og skigåing. De gangene jeg er helt skadefri, kjenner jeg hvordan optimismen blomstrer og hvordan stadig nye mål bidrar til at treningsmengden øker i en bratt kurve. Det begynner å murre litt i gamle skader, men motet er sterkt og trua på at dette ikke er noe å bry seg om er stor. Så kommer smertene.

Jeg løper gjerne jevnt og trutt gjennom hele året. Likevel er det ofte slik at vinterens løpeturer blir kortere og litt mer sjeldne enn sommerens turer. Vår og sommer med mindre klær på kroppen kombinert med sol og varme er en skikkelig vitamininnsprøyting. Da blir raskt løpeturene lengre. I tillegg øker også intensiteten uten at jeg tenker over det. Alt blir så mye lettere og morsommere. Når jeg innimellom kjenner at gamle skader banker på døra, prøver jeg å roe litt ned, men glemmer meg fort og snart blir løpeturene både lange og lengre enn lang igjen.

De gangene jeg har blitt skadet, har jeg blitt like overrasket hver gang. Når jeg ser meg tilbake, ser jeg at jeg har gått i den samme fella hver bidige gang. Veien «rett i fella» er som følger:

  • Øk treningsmengden raskt i takt med vårsola
  • Overse den begynnende smerte. Den går nok over.
  • Dersom den begynnende smerten ikke går over, tren hardere etter prinsippet «vondt skal vondt fordrive».
  • Hold ut selv om det gjør vondt. Det gir seg nok til slutt, og det er jo så godt å trene.

Når smerten ikke lenger er mulig å overse, og jeg nok en gang har gått rett i fella, da starter søket etter eksperter som kan gi meg svar på hva jeg kan gjøre for å bli frisk igjen. De beste ekspertene er de som lover raskest bedring, og hvis de i tillegg gir råd som går på at jeg kan fortsette å trene, så er de gode eksperter i mine øyne akkurat da.

Jeg håper i verste fall på en 14-dagers skadeperiode. Dette selv om jeg har blitt smertelig klar over at de 14 dagene jeg trengte på å bli bra igjen i ungdommen, nå har blitt svært mye lengre. Ja, noen ganger varer de endatil i flere år.

Jeg kan ikke fatte å forstå at jeg hver gang går i den samme fella. Jeg tror det er fordi jeg synes det er så utrolig koselig å slite meg ut i frisk luft, at jeg håper det er ufarlig når jeg kjenner murrende skader. Det er imidlertid ikke så koselig lenger når en blir skadet og forhindret i å gjøre det en har mest lyst til.

Kneskade.jpgMitt råd til dere alle er å ikke gå i mine feller, men lytt til kroppen og sørg for å holde den skadefri slik at dere kan gjøre akkurat det dere har lyst til gjennom hele året. Og når dere drar på påsketur, tenk også her alternativt. Ta med klær for alle eventualiteter.