BLOGG: Oslo Maraton - om løypa

Løypa går oppom både Frognerparken og St. Hanshaugen. Det er disse partiene som gjør den ganske tøff.

Starten utenfor Oslo Rådhus er rett og slett den perfekte arena for denne løpsfesten. Med Rådhuset på den ene siden og Rådhuskaia på den andre siden, er det godt med plass til både løpere og publikum her midt i sentrum.

Fra Rådhuset løper vi vestover. Den svake stigningen opp i de første 500 meterne er ikke mer enn hva vi tåler. For vi skal jo et stykke, og da har vi ikke dårlig tid. Deretter går det ganske flatt og fint til venstre bortover mot Munkedamsveien og etter hvert mot Drammensveien. Rundt 2,5 km krysser vi Bygdøy Allè og det er klart for første økt med motbakker.

Vi løper langs Drammensveien og krysser Bydøy Allé etter ca 2,5 km. Vi skal opp gaten til høyre rett før den røde bussen

Stigning mot Frognerparken
Ser du på løypeprofilen så ser det ut som om man skal man over to svære fjell. Så ille er det ikke. I høydemeter er det ikke mer enn 60 – 70 meters stigning fra start og opp til 5 km. Det går ganske jevnt oppover fra 2,5 km til 4 km. Deretter går 1 km ganske flatt bortover mot Frognerbadet før det igjen stiger litt mot 5 km – det først «toppunktet». Det er ikke i dette partiet du vinner løpet, men det kan godt være her du ødelegger det. Ligger du bak skjema etter 5 km, så ligger du fremdeles godt an.

På vei opp mot Frongerparken. Vi skal rett frem. På tilbakeveien kommer vi ut veien fra venstre. Og løper mot kamera.

Ca. 5 km løpt og vi nærmer oss toppen. Opp bakken her, så venter 10 ganske lette km.

Gjennom Frognerparken
De som har løpt Holmenkollstafetten kjenner seg kanskje igjen i partiet før vi kommer inn i Frognerparken. Selv har jeg vekslet her flere ganger. Etter en liten kneik går det nedover gjennom Frognerparken. Denne løypa velger ikke alltid kjappest vei mot mål. Slike små «omveier» kan i verste fall gå på humøret løs, så det kan være greit å være klar over dem. Uansett har du ingenting å klage på akkurat her. Det kommer verre omveier. Og helt ned til Skøyen på 9 km går det jevnt nedover. Lettløpt, altså. Her tar du lett inn det lille du ligger bak skjema etter 5 km.

8 km. Fremdeles går det nedover mot Frongerkilen. Bare å nyte.

Frognerkilen – det beste Oslo har å by på
Som ivrig løper setter jeg stor pris på Frognerkilen. Her løper jeg ofte, både til og fra jobben, men også noen hurtige langturer tar jeg her. Få steder i byen er det rettere og flatere enn akkurat her. De neste 5 km bør derfor gå som smurt. Målet i et løp er gjerne å bruke minst mulig energi. Og å løpe jevnt. Det gjør du her. Bare finn roen og håp på at det ikke er for mye motvind.

Her ser du løypa fra 7 km -14 km. Vi kommer inn i Frognerkilen rundt 9 km. Aker Brygge er rett etter 12 km og Rådhuset ved 13 km.

Aker brygge og vind i seilene
Løypa går deretter gjennom Aker Brygge og her må du må passe på at det ikke går for fort  – til ære for publikum. Det er faktisk ikke uvanlig at man speeder opp der det er publikum. Men ikke gjør det. Du bør løpe jevnt der det er flatt. Dessuten har vi langt igjen. Etter 13 km passerer vi punktet der det startet. Og etter 14 -15 km, etter en tur svakt oppover gjennom festningen, er det slutt på den flate gleden.

Her har vi tatt en skikkelig sprang til 15,5 km.  Vi skal opp til venstre, og så til høyre igjen. Her begynner det litt trøblete partiet som varer i ca. 2 km.

15,5 km – 17,5 km. Opp til toppen av byen
Fra du passerer 15 og til du passerer toppen av St. Hanshaugen på 17,5 km skal du være veldig våken. Og det gjelder uansett hvilket nivå du er på. Det er en grunn til at det heter St. HansHAUGEN, for å si det sånn. Du skal opp på haugen. Eller rundt, for å være helt presis.

Her er vi kun noen hundre meter unna det forrige bilde. Vi løper mot kamera fra venstre. Deretter løper vi inn gata til høyre – i retning Ullevålsveien. Akkurat her er det flatt.

Raskeste vei mot mål?
Jeg nevnte tidligere at løypa ikke alltid tar raskeste vei mot mål. Det mest irriterende tilfellet ser du på bilder over. Partiet som etterhvert tar oss inn i Ullevålsveien byr på en avstikker jeg gjerne kunne vært foruten. Her svinger vi også innom på vei tilbake, bare for å gjøre det hele enda verre. Og om ikke det skulle være nok så tar vi av fra Ullevålsveien etter ca 18,5 km for å gjøre unna atter en liten omvei. On the bright side så byr ikke avstikkerne på noen ekstra bakker. De gir oss bare tilstrekkelig med km. Og det er sånn vi må tenke – at det er en del av løypa, ikke en strafferunde.

16,5 km. Vi løper opp Geitmyrsveien til venstre og kommer ned Ullevålsveien til høyre 1,5 km senere. Det ser kanskje flatt ut, men la deg ikke lure. Det kommer til å oppfattes som OPP til høyre og NED til venstre.

Legg igjen tid rundt St. Hanshaugen! 
I partiet som går fra 15,5 km til 17,5 km kommer jeg til å legge igjen mye tid. Kanskje så mye som 10-15 sekunder per km. Oppgaven min som fartsholder er å komme frem på tre timer. Dvs. et snitt på 4.16 per km. Her kan det blir langt tregere. Alt handler om å komme seg opp bakken uten at pulsen løper løpsk. Ullevålsveien og opp Geitmyrsveien er ikke veldig bratt, men i et løp så kommer du til å kjenne det. Det lover jeg.

17 km og vi nærmer oss toppen av St Hanshaugen. På slutten her er det ganske bratt.

Hvis du synes jeg virker litt vel negativ, så skjønner jeg hva du mener. Likevel: Jeg liker å bevisstgjøre meg for de utfordringene løypa byr på i god tid før løpet. Og siden du leser dette, så er du kanskje av samme sorten. For oss blir det ingen overraskelser, eller hva?

18.5 km på vei ned. Og ca 16 på vei opp. Nedover løper vi inn veien du ser til venstre for en av disse omtalte omveiene.

Slutt på motgående løpere
Når vi nærmer oss 20 km har vi mer eller mindre løpt parallelt med motgående løpere i 5 km. Kanskje litt masete når man løper med raskere løpere i motgående kjøreretning, men utrolig digg når man løper nedover og tenker på de stakkaren som skal opp bakken. Det er lov å kose seg med at man snart er fremme.

Mål i sikte!
Der vi forlater de stakkars motgående løperne og tar av inn mot Spikersuppa. Det er en liten kneik opp Grensen, men ikke noe å bry seg om. Avslutningen er uansett enda finere enn starten, for nå går det nedover til kaia, mål, jubel og en fin medalje. Og hvem vet, kanskje også til en fin tid. Nå bør du i alle fall være godt forberedt.

I enden av Akersgata ser vi Kontraskjæret. 200 meter til høyre er mål. Du er fremme, kompis!

Jeg har som nevnt løpt igjennom løypa to ganger. Første tur gikk på initiativ fra Martin Hansen / Team Hansen. Andre tur var sammen med Thomas Gullbrandsen.

Takk for følget, og lykke til alle sammen!