"Ingen skal være redd for å drite seg ut."
Ja til sakte løping og sykling
Jeg leste en artikkel i forbindelse med Sentrumsløpet som gikk siste lørdag i april. Der var fokuset at snittidene har blitt høyere. Vi løper altså saktere enn før om åra. Det er en trend jeg kan like. For det viktigste er jo ikke på død og liv å løpe fortest mulig. Det viktige er faktisk at flere av oss er i bevegelse og også tør å stille opp med startnummer på brystet.
I vår del av verden så er fokuset på prestasjon ganske stort. Ikke noe galt i det da, men det er viktig å huske at prestasjonen er og blir individuell. Så for en som kanskje aldri før har løpt – eller i hvert fall ikke hatt på seg startnummer – så er det en prestasjon bare å komme seg til start. Da er det viktig at det finnes folk på samme nivå der. Da blir opplevelsen bedre.
Sosial happening
Ingen skal være redd for å drite seg ut. Løping skal være moro, og kanskje burde mange av de som er litt bedre, se litt bakover i rekkene noen ganger. Løping skal også være sosialt, så med en høyere snittid inviterer man til en mye mer sosial happening der fokuset er å ha det gøy – sammen.
For meg så er det å være i aktivitet lystbetont. Jeg elsker å trene, ikke nødvendigvis fordi jeg må trene mye fordi jeg skal prestere. Men mest fordi bevegelse og aktivitet bidrar til sinnets munterhet og kroppslig glede. Og når samtidig løping er noe av det enkleste og billigste en kan drive med, så burde veien til mye moro være ganske kort.
Jeg har løpt massevis av løp. Jeg har løpt langt foran, og jeg har løpt langt bak – og jeg syns begge deler er like artig. Naturlig nok er trivselsfaktoren litt høyere lenger bak, samholdet og det sosiale også. Sånn er det bare, men det betyr ikke at det ene kan utelukke det andre.
Det viktige for meg er at alle som en driver med det samme, nemlig verdens enkleste aktivitet, løping. Så ja til sakteløping som kan bringe enda flere ut i gatene for å løpe løp.
Farlige saker
Noe annet som jeg derimot ser litt mørkt på er sykling. I forbindelse med litt skade-issues så har jeg syklet litt ute i det siste, på racersykkel. Det er farlige saker det! Du skal være oppmerksom og helst ha øyne i nakken. Du skal følge med som en hauk samtidig som alle avgjørelser du tar, skal være gjennomtenkte.
For de som sitter i bil, tenker ikke alltid. Jeg har sett utrolig mange krumspring som klart gjenspeiler at bilfører bryr seg veldig lite om syklisten og faktisk legger alt ansvar på den syklisten som bilføreren mener bare er i veien.
Den siste uka har jeg dessverre også lest om hendelser mellom bilist og sykkel. Faktisk virker det nå som det er helt normalt! Selv proffsyklister blir meid ned.
Ignorert
Senest i dag opplevde jeg selv at bilist ignorerte meg fullstendig. Jeg var til og med kledd i rosa fra topp til tå, så dermed burde jeg være lett å se. Så når jeg sykler ute nå, så tenker jeg hele tiden på at jeg må ta høyde for at jeg ikke blir sett eller tatt hensyn til.
Selvsagt skal en syklist opptre aktsomt og følge regler. Selv jeg har syklet på rødt, og jeg forstår at det kan irritere bilister. Men vi må uansett ikke komme dit at irritasjonen fra begge sider blir så høy at det oppstår farlige situasjoner.
Det må enda mer holdningsskapende arbeid til for å gjøre tilværelsen tryggere for syklistene. Dette MÅ også Kondis jobbe for, for saktesykling er også en aktivitet som er viktig!
Tim Bennett
President i Kondis
Det lønner seg å være medem i Kondis
Ikke medlem?
Meld deg inn her
