Kondismedlem Sponset innhold
Gamlinger? Det får hver enkelt definere. Her er jeg sammen med to godt voksne karer som denne dagen i 2014 hadde løpt UKI-karusell på Jessheim. Vemund Vemundstad og Henning Høgheim. Sjøl nøyde jeg meg med fotooppgaver denne dagen.

Gamlinger? Det får hver enkelt definere. Her er jeg sammen med to godt voksne karer som denne dagen i 2014 hadde løpt UKI-karusell på Jessheim. Vemund Vemundstad og Henning Høgheim. Sjøl nøyde jeg meg med fotooppgaver denne dagen.

Kondis for gamlinger?



Olav Engen (67) er deltidsansatt i Kondis med utviklingsoppgaver og vikarierer også noen ganger som nettredaktør. Han har vært lokalredaktør (Romerike) for kondis.no siden 25. oktober 2004 og er også redaktør på ultrasiden. Den idrettslige bakgrunnen startet med røykestopp og orienteringsløp i 1978 og inneholder over 2100 dokumenterte konkurranser, halvparten o-løp, resten veg- og terrengløp med forkjærlighet for ultraløping siden 2005. Han er medlem i NFIFs ultraløpsutvalg og leder av Romerike Ultraløperklubb.


 

Vignett-kondiskommentaren.jpg

Kondis for gamlinger?

Det er en dårlig skjult sannhet at man blir tregere med økende alder – og det er like opplagt at andelen konkurranseaktive synker med økende alder. Men, det er også åpenbart at andelen frivillige og funksjonærer i idretten er høyest blant de som definerer seg som gamle.

Det er vel ikke sikkert at frafallet blant konkurranseaktive «gamlinger» i sin helhet kompenseres av frivillige i idrettslagene, men nå som jeg selv har kommet i satt alder har dette med alderen på frivillige blitt tydeligere enn tidligere.

Noen av oss har kombinert konkurranseaktivitet med frivillighet i alle år, og den kategorien frivillige slutter ikke før helsa tvinger dem til det. Det som er så fint er at også mange gamlinger som «bare» har vært konkurranseaktive finner veien til de frivilliges rekker når alderen sier dem at det er det mest fornuftige.

På den måten kan vi gamlingene holde kontakten med idrettsmiljøet også etter at vi har sluttet å konkurrere. Idretten har jo for mange av oss vært det mest sentrale i livet ved siden av familie og jobb.

Dette beriker tilværelse for oss gamlinger – men der beriker jaggu meg også resten av idrettsbevegelsen. Det er ikke alle som er like oppmerksomme på det, men dersom du er ung; tenk etter hvordan det er i ditt idrettslag og i de konkurransene du deltar i.

Dette med at vi elsker idretten vår er en årsak til at medlemskapet i Kondis, Skiforeningen, det lokale idrettslaget mv opprettholdes. Da kan vi – ikke minst gjennom nettet og publikasjonene- holde oss oppdatert også etter at vi selv har droppet deltagelse i konkurranser.

Vi i Kondis er opptatt av å holde på våre «gamle» medlemmer, som svært mange er veldig tungt involvert som frivillige i en eller flere sammenhenger. Derfor har vi også en rabattert pris for alderspensjonister… og jeg betalte mine 366 kroner med et smil. Her har dere yngre noe å glede dere til!

Det er selvsagt individuelt når man definerer seg som en «gamling. Jeg jobbet mye med ungdom i o-idretten tidligere, så allerede som 50-åring kalte jeg meg Gammel’n. Senere – som ultraløper – ble det KrampeGammeln, og etter en hjerteoperasjon i 2014 ble det OptimistGammeln. De to siste er også navnene på bloggene mine. Det var vel først etter at jeg ble alderspensjonist at jeg på alvor definerte meg som en «gamling».
 

Kondisjon for gamlinger?

Når jeg skrev «Kondis for gamlinger?» i overskriften tenkte jeg mest på kondisjon, men når jeg begynte å skrive videre ble det litt annerledes. Jeg skal senere komme mer tilbake til dette med trening for «gamlinger» - ikke minst til hva som skal til for å definere seg som en kondisjonist.

Det er nok flere enn meg som har kommet til noen erkjennelser om at «nok er nok». For to år siden løp jeg min siste konkurranse, for ett år siden bestemte jeg meg for å akseptere rask gang som trening (selv om jeg fortsatt er løpbar) – og en eller annen gang må jeg kanskje konvertere til gåstolklassen.

Men, er jeg likevel en mosjonist eller kondisjonist?

Selvsagt er jeg det, og det å fortsette med mosjonering (etter evne) selv når vi blir gamle er veldig viktig for helse og trivsel. Hvis vi i tillegg involverer oss i et idrettslag, i et arrangement eller som mentor eller trener for en yngre utøver – beholder vi nærheten til idretten vår.

Jeg er overbevist om at det er lettere å motivere seg for å opprettholde egen mosjonering når man er aktiv som ildsjel i en eller annen sammenheng. Motsatt er det lettere å motivere seg for mosjonering når man omgås andre idrettsutøvere. Vinn vinn altså!
 

Vi du bidra med mosjonstips?

Senere skal jeg skrive mer om trening for «gamlinger» - for de som har lagt konkurranseaktiviteten bak seg, men som vi ta vare på helsa og mosjonsgleden. Da håper jeg å få med meg flere som kan bidra meg egne erfaringer. Kanskje deg? Ta eventuelt kontakt med olav@samgla.no

Hilsen Olav i Kondis


PB059482.JPG

På bloggen min OptimistGammeln skriver jeg også en del om trening for gamnlinger og annen lavterskel mosjonsaktivitet. Selv om jeg har hatt løping/orientering som idrett teller selvsagt også sykling (f.eks., spinning på hjemmekontoret) og skigåing med i min treningsdefinisjon. Etter hvert har jeg også lært meg å akseptere rask gange som "trening" - eller som jeg kaller det: "mosjonering".