Løypegodkjenning 
Hovedkravet er at løypa skal være kontrollmålt og godkjent, noe som i første rekke skal sikre at den er lang nok. Som eksempel: Er en løype på 10 km kontrollmålt og godkjent skal en vite at denne er (minst) 10.000 meter, selv om den også godt kan være noen meter lenger.

Når det gjelder norske løyper er det, med unntak for noen få som er AIMS-sertifiserte, Kondis som måler og godkjenner disse etter nærmere bestemte regler. For utenlandske løp må løypene være godkjent av tilsvarende enten nasjonale eller internasjonale organisasjoner, noe som i praksis også er tilfelle for alle større løp i utlandet hvor det er norsk deltagelse.

Løyper som er kontrollmålt og godkjent av Kondis og som det hentes resultater fra til statistikkene skal også stå på Kondis sin terminliste, som gjelder for året.

Selv om en med dagens GPS-teknologi vil kunne si at alle løyper i prakis er målte, er GPS-måling av en løype likevel ikke nok til at resultater godkjennes for statistikkene. Det er således bare løyper som er målt av Kondis (eller tilsvarende organisasjon) etter nærmere gitte regler som godkjennes.

GPS-målinger vil likevel kunne være relevante for eksempel i tilfeller hvor mange GPS-klokker viser at en løype av ulike årsaker kan ha vært for kort, som 9.6 km for en løype som skulle være 10 km. En vil da eventuelt måtte vurdere om løypa skal måles på nytt og eventuelt om resultater skal underkjennes for statistikkene.

Nedoverbakkeløyper
Nedoverbakkeløyper er definert som slike hvor høydeforskjellen mellom start og mål utgjør mer enn 1 meter per kilometer som vil si 42 meter for en maratonløype og tilsvarende 21 meter for en halvmaratonløype. Resultater fra slike løyper er godkjent for statistikkene så sant de har godkjent lengde, men resultater føres på egne lister. Den åpenbare grunnen er at det som regel vil være lettere å oppnå bedre tider i løyper med netto fall enn  i "ordinære" løyper og tidene regnes derfor heller ikke som direkte sammenliknbare.

Etter at Hardangervidda Maraton med start inne på Hardangervidda og mål på Geilo ble nedlagt er det for tiden ingen maratonløyper som er kontrollmålt og godkjent av Kondis som er nedoverbakkeløyper. Av halvmaratonløyper er Fjellmaraton med start på Valdresflya og mål på Beito med ca. 490 meter fall nå den mest kjente og relevante hvorfra resultater også kommer med på statistikkene. 

Vindforhold
I motsetning til terminfesta løp på bane er det for gateløp ingen stevnerapportering eller krav om vindmåling. Vindforhold er derfor heller ikke noen faktor når det gjelder godkjenning av resultater til statistikkene så sant løypa ellers er kontrollmålt og godkjent. Vindforhold utgjør sammen med ting som løypeprofil, underlag og utlegning forhold som kan gjøre løyper mer eller mindre lette å oppnå gode tider i uten at det har betydning for om resultater kommer med på statistikkene eller ikke. Som eksempel kan nevnes det første Broloppet i 2000 som gikk over den dengang nye Øresundbroen fra dansk side og til Malmø. Det året var forholdene slik at det var kraftig vestavind uten at de mange og uten tvil medvindsassisterte tidene som ble oppnådd ble underkjent for statistikker. 

Når det gjelder godkjenning av rekorder er det egne regler ved at det skal være minst 30 % av totallengden mellom start og mål. Man tar dermed hensyn til vindforhold fordi det bare i deler av løypa kan være medvind.

Blant annet for å unngå å godkjenne rekorder fra rene A til B løyper, hvor man i heldige fall kan ha medvind praktisk talt hele veien, så må avstanden mellom start og mål i en løype som ellers er godkjent være mindre enn en viss prosentdel av distansen (ARRS: 30 %, IAAF: 50 %) for at resultater skal kunne godkjennes som rekorder.

Denne regelen for rekorder praktiseres likevel litt forskjellig fra land til land. Som eksempel kan nevnes at tiden til slovakiske Robert Stefko fra det nevnet Broløpet i 2000 (1.00.29) er godkjent som slovakisk rekord noen steder, men ikke av internasjonale statistikkorganisasjoner som ARRS.

Tvilstilfeller
Selv om reglene og kravene som er omtalt ovenfor er forholdsvis entydige og klare viser erfaring at det likevel vil oppstå tvilstilfeller omkring godkjenning av resultater. Ofte kan det gjelde tvil om løypelengder som kan oppstå av ulike grunner som mulig feilløping og liknende. I slike tilfeller vil en måtte avgjøre ut fra de konkrete opplysningene som foreligger.