Lance Armstrong i hardt vær igjen!
Lance Armstrong er igjen i søkelyset. Onsdag fløy han til Italia for å svare på spørsmål i forbindelse med saken den italienske rytteren Filippo Simeoni har reist mot ham. Simeoni anklager Big Lance for privat vold (verbale angrep) og bakvaskelse.
Bakgrunnen for dette er at Armstrong ble rasende på Simeoni da denne vitnet i rettssaken mot den beryktede dopinglegen Michele Ferrari, som ble funnet skyldig og dømt. Ferrari var i mange år Armstrongs nære medisinske rådgiver.
I et intervju med den franske dagsavisen Le Monde i fjor hevdet Armstrong at Simeoni var en tvangsløgner som drev med doping lenge før han ble kjent med Ferrari. Dette var en meget ubetenksom påstand, som da også førte til at italieneren reiste injuriesøksmål mot den seksdobbelte Tour de France-vinneren.
I tillegg må han svare på påstander om at han skal ha bedt Mario Cipollini, som da syklet for Domina Vacanze, om å legge press på lagets manager, Vincenzo Santoni, for å få denne til å gi Simeoni sparken.
Striden mellom Armstrong og Simeoni toppet seg under 18. etappe av fjorårets Tour de France, da Simeoni kastet seg med i et seksmanns utbrudd. Armstrong stakk da alene fra hovedfeltet, som i utgangspunktet ikke brydde seg om dette utbruddet, siden det ikke var noen ryttere der som var farlige i sammendraget. Da Armstrong kom opp til utbryterne ga han beskjed om at HAN ikke ville tillate bruddet å gå så lenge Simeoni var med.
Etter anmodning fra de andre fem rytterne, samtykket Simeoni i å la seg falle tilbake i feltet sammen med Armstrong. Dette ble av mange oppfattet som rent maktmisbruk fra amerikanerens side, selv om enkelte av rytterne i feltet faktisk applauderte hans opptreden!
Og som om dette ikke var nok, har Armstrongs tidligere personlige assistent, Mike Anderson, nå gått ut og fortalt at han i fjor vår fant en boks med et innhold som stod på dopinglista, da han gjorde rent i Armstrongs leilighet i Girona i Spania.
Anderson uttaler at han aldri så Armstrong bruke noe av dette stoffet, og at han heller ikke tenkte på å ta vare på det som bevis.
Andersons påstand kommer i et noe merkelig lys på bakgrunn av at han har gått til sak mot Armstrong fordi denne visstnok skal ha brutt en avtale om å hjelpe Anderson i gang med en sykkelforretning, noe Big Lance benekter at han har lovt.
Det er vanskelig å feste veldig mye lit til dette funnet. Det ser mer ut som et ledd i en kampanje for å sverte Armstrong og psyke ham ut før årets Tour de France. En skal ikke glemme at det er store pengeinteresser ute og går her, og at det er mange som gjerne ser at amerikaneren ikke vinner Touren for syvende gang.
At Armstrong prøvde å psyke ut sine konkurrenter ved å spille katt og mus i forhold til om han skulle delta i årets Tour eller ikke, er én ting; å gå ut med alvorlige og enn så lenge ikke dokumenterte beskyldninger om mulig dopingbruk, er noe ganske annet!
På den annen side har Lance Armstrong i høy grad seg selv å takke for den situasjonen han har havnet i. Med sin stadig mer arrogante opptreden både på og av sykkelen, har Armstrong etter hvert mistet mye av den populariteten han hadde til å begynne med, etter at han kom tilbake fra kampen mot kreften.
Det er kanskje urettferdig, men meget fristende, å sammenligne Armstrong med den rolige og beskjedne Miguel Indurain, som var utrolig populær og godt likt av både konkurrenter og publikum på grunn av sin generøse holdning og sportslige opptreden.
Bakgrunnen for dette er at Armstrong ble rasende på Simeoni da denne vitnet i rettssaken mot den beryktede dopinglegen Michele Ferrari, som ble funnet skyldig og dømt. Ferrari var i mange år Armstrongs nære medisinske rådgiver.
I et intervju med den franske dagsavisen Le Monde i fjor hevdet Armstrong at Simeoni var en tvangsløgner som drev med doping lenge før han ble kjent med Ferrari. Dette var en meget ubetenksom påstand, som da også førte til at italieneren reiste injuriesøksmål mot den seksdobbelte Tour de France-vinneren.
I tillegg må han svare på påstander om at han skal ha bedt Mario Cipollini, som da syklet for Domina Vacanze, om å legge press på lagets manager, Vincenzo Santoni, for å få denne til å gi Simeoni sparken.
Striden mellom Armstrong og Simeoni toppet seg under 18. etappe av fjorårets Tour de France, da Simeoni kastet seg med i et seksmanns utbrudd. Armstrong stakk da alene fra hovedfeltet, som i utgangspunktet ikke brydde seg om dette utbruddet, siden det ikke var noen ryttere der som var farlige i sammendraget. Da Armstrong kom opp til utbryterne ga han beskjed om at HAN ikke ville tillate bruddet å gå så lenge Simeoni var med.
Etter anmodning fra de andre fem rytterne, samtykket Simeoni i å la seg falle tilbake i feltet sammen med Armstrong. Dette ble av mange oppfattet som rent maktmisbruk fra amerikanerens side, selv om enkelte av rytterne i feltet faktisk applauderte hans opptreden!
Og som om dette ikke var nok, har Armstrongs tidligere personlige assistent, Mike Anderson, nå gått ut og fortalt at han i fjor vår fant en boks med et innhold som stod på dopinglista, da han gjorde rent i Armstrongs leilighet i Girona i Spania.
Anderson uttaler at han aldri så Armstrong bruke noe av dette stoffet, og at han heller ikke tenkte på å ta vare på det som bevis.
Andersons påstand kommer i et noe merkelig lys på bakgrunn av at han har gått til sak mot Armstrong fordi denne visstnok skal ha brutt en avtale om å hjelpe Anderson i gang med en sykkelforretning, noe Big Lance benekter at han har lovt.
Det er vanskelig å feste veldig mye lit til dette funnet. Det ser mer ut som et ledd i en kampanje for å sverte Armstrong og psyke ham ut før årets Tour de France. En skal ikke glemme at det er store pengeinteresser ute og går her, og at det er mange som gjerne ser at amerikaneren ikke vinner Touren for syvende gang.
At Armstrong prøvde å psyke ut sine konkurrenter ved å spille katt og mus i forhold til om han skulle delta i årets Tour eller ikke, er én ting; å gå ut med alvorlige og enn så lenge ikke dokumenterte beskyldninger om mulig dopingbruk, er noe ganske annet!
På den annen side har Lance Armstrong i høy grad seg selv å takke for den situasjonen han har havnet i. Med sin stadig mer arrogante opptreden både på og av sykkelen, har Armstrong etter hvert mistet mye av den populariteten han hadde til å begynne med, etter at han kom tilbake fra kampen mot kreften.
Det er kanskje urettferdig, men meget fristende, å sammenligne Armstrong med den rolige og beskjedne Miguel Indurain, som var utrolig populær og godt likt av både konkurrenter og publikum på grunn av sin generøse holdning og sportslige opptreden.
Siste medlemssaker
Annonse