Hei, jeg heter Lars Vaggen Kanedal, er en dedikert hinderløper på 48 år og bor sammen med min kone Siri på Høybråthen i Oslo med Oslomarka som nærmeste nabo.
Som barn var jeg innom mange idretter, fotball – judo - turn – volleyball etc, men ingen av de over noe lengre tid. Som voksen (18-28) kjørte jeg motocross og enduro, men sluttet etter hvert med dette grunnet dårlige knær. Samtidig med dette drev jeg og trente boksing, men kun for treningens skyld.
I dag driver jeg egen nettbutikk med utstyr for hinderløp, løping og litt styrketrening, https://tikommani.no/
Dårlig form noe må gjøres
OCR-galskapen startet I desember 2015, eller egentlig høsten det året.
Formen var dårlig, overvektig og jeg følte meg rett og slett ikke bra.
NRK laget en reportasje med meg og Siri om akkurat dette.
https://www.nrk.no/norge/lars-og-siri-kom-seg-ut-av-sofaen_-kan-vente-a-leve-lenger-1.13028539
Her måtte noe gjøres, så vi startet med å gå turer 2-3 ganger I uken I nabolaget, etterhvert ble turene lengre og foregikk I skogen.
Formen ble litt bedre, men hadde lyst på enda bedre form. Løping hadde jeg vært innom når jeg trente boksing, så løping ble testet.
Første turen på drøye 1km var vond, så vond at jeg var sikker på at jeg kom til å dø. Tok en uke før neste forsøk. Men skulle jeg fortsette så trengtes det noe som kunne motivere litt, youtube ble flitting brukt og etter en haug med videsnutter fant jeg et klipp fra X-Run, det så både morsomt og utfordrende ut. Dette kunne være noe for meg.
Googlet litt og fant ut at Toughest I Oslo ville være en passende utfordring for en sofasliter som meg.
Nå var jo ventetiden litt lang, så hvorfor ikke se om det kunne være et løp vi kunne ta i mellomtiden, og vips der dukket Barskingen opp.
Barskingen var en fantastisk opplevelse, fantastiske folk som heiet fram hverandre rundt løypa.
Fra da av var det ingen vei tilbake, mange flere løp ble booket og enda flere blir det framover.
Det jeg liker best ved hinderløp er at det utfordrer meg på mange forskjellige måter, man må løpe, klare hindere av ulike slag, lære seg å mestre de ulike hinderne slik at man kommer seg igjennom løypa fortest mulig. Og for hvert hinder du klarer litt bedre så dukker det opp nye utfordrende hindere som må mestres. Man blir på en måte ikke utlært.
Hvis det er en ting jeg må fremheve med hinderløp så er det miljøet. Uansett hvilket nivå man er på så er det alltid en klapp på skulderen eller et heiarop å få. Står du fast på et hinder så får du hjelp av andre deltakere til å komme deg over/under/igjennom. Det er kanskje det aller kuleste ved sporten. Og så er det plass til alle, utrent eller trent spiller ingen rolle, vi må alle begynne et sted.
Siden starten i 2016 har jeg vært på følgende hinderløp,
Barskingen 2016
Viking Race 2016
X-Run, Oslo 2016
Toughest, Oslo 2016
Strong Viking, Roskilde 2016
WOX-Telemark 2017
Barskingen, 2017
Tough Viking, Oslo 2017
Bootcamp Survivor 2017
Framover nå så er det Spartan Ultra Beast, 42km med 60+ hindere i Edinburg + sprintdistansen dagen etter, med 3000 høydemeter blir dette min største utfordring på hinderløpsfronten. Så er det The Beast, Toughest Oslo, Iron Viking Roskilde 42km og så avlsutter vi med Nordic Race i Malmø i Oktober.
Drømmen i 2018 er å delta på Worlds Toughest Mudder som er et 24timers hinderløp i USA.
https://toughmudder.com/wtm2017
Utover dette har jeg en fjern drøm om å delta på UTMB, som er et utraløp på Mont Blanc. http://utmbmontblanc.com/en/
Utenom hinderløp så har jeg deltatt på halvmarathon i Spania, diverse terrengløp i Norge, motbakkeløp etc.
Kondis ble jeg ganske sent kjent med, fant en link på facebook til terminlistene i kondis da jeg lette etter flere løp å være med på. Og i tillegg til terminlister over alle slags løp har de en haug med fine artikler som er både artige og lærerike.
Da jeg tidligere i år ble spurt av Line Hofoss Holm som var hinderløpsskribent i Kondis om jeg ville overta så var det ikke så mye å lure på, nye utfordringer er alltid spennende og morsomt.
Min treningsuke varierer litt.
Som regel trener jeg når jeg har lyst til å trene, men noen ganger føler jeg at jeg må trene selv om lysten ikke er der. Men jeg liker ikke å sette for mye i system, liker å variere etter dagsformen og lysten.
En "normal" uke består som regel av 2-4 dager med løping, varierende i lengde fra 3-20km per gang. Og ofte så endrer jeg det jeg hadde planlagt slik at det som skulle være en kort tur plutselig blir en lang tur.
I tillegg blir det som regel 2 dager med styrketrening.
Så kommer eventuelle løp i tillegg, eller i stedet for, alt etter som hva jeg føler for.
Største forskjellen på en som trener til hinderløp og en som trener kun til løping er nok den spesifikke styrketreningen som skal til for å klare hinderne man treffer på. Samt mye teknikktrening i forbindelse med hindere.
Tre grunner til å begynne med hinderløpskonkuranse:
1. Det er utfordrende på mange måter, man skal forsere hindere, løpe, krabbe osv.
2. Man får fort nye venner, både i løypa og før og etter selve løpet.
3. Det er en god motivasjonsfaktor for å holde seg i form.
