Leif er nesten døv: Har du tenkt på hvordan det er når løperen ikke hører?

"Man hører praten gå på rolige turer, men det er slitsomt å prøve å følge med. Hva ble egentlig sagt? Det er nok verre å være sterkt hørselshemmet enn helt døv, nettopp fordi man vet at man går glipp av noe. Øyene som burde hatt fokus på det som skjer foran deg søker seg mot ansiktene rundt deg, i håp om å se hva som blir sagt. Man er inkludert, men samtidig ekskludert."

Artikkelen fortsetter under annonsen

Du må logge inn for å lese denne artikkelen.

Er du ikke medlem?
Få digital tilgang for kun 10 kroner.

Bli medlem her! Allerede medlem? Logg inn her

Når du melder deg inn i Kondis, kan du velge mellom å tegne løpende månedlig medlemskap, medlemskap ut 2024 eller ut 2025. Velger du det siste inkluderer dette også et gavekort fra Löplabbet på 1500 kroner.

Logg inn som Kondismedlem:

IMG_6705_Tveit_Hjelle_Foss (1280x960) (230x240).jpg

Leif Foss bor på Oppsal i Oslo, men er opprinnelig fra Hølonda (Oddvar Brå-land). 38-åringen (blir 39 år 4. januar) har kraftig nedsatt hørsel, noe som gjør at han kan satse mot internasjonale mesterskap for døve - men det er bare to år siden han startet å konkurrere igjen etter 20 år med tilfeldig trim.

Foreløpig har han fullført 9 maratonløp og 5 ultraløp, med 3:13 som best på maraton (Düsseldorf 2019), Soria Moria til Verdenes Ende 81 km (2019) som lengst og Fornebu Juleultra for noen dager siden som det siste løpet med 4:06 på 50 km og maratonpassering på 3:25.