Tim Bennett (51) har vært styremedlem i Kondis siden 2003, og organisasjonens president siden 2009. I det sivile er han ansatt som applikasjonsforvalter på IT-avdelingen i TDC AS. Som idrettsutøver er han både allsidig og svært aktiv med deltagelse i sykling, triatlon og løping på alle mulige distanser.
5
Kondis 7 • 2017
«Varmt, skyet vær. Jeg tar utstyret mitt ut av
bilen og setter sammen sykkelen. På terras-
sene står turister og innbyggere og ser på. Ikke-
sykkelryttere. Tomheten i livet deres sjokkerer
meg.»
Sitatet over er hentet fra det lille mesterver-
ket av en bok, «Sykkelrytteren» av Tim Krabbe.
Det er et sitat jeg ofte har i bakhodet enten jeg
sykler eller løper.
I dag – to dager etter årets Oslo Maraton – er
det lett å ha det i bakhodet. For vi mennesker
er noen rare dyr! Selv hadde jeg gleden av å stå
som løypevakt ca. 1 km før mål på 10 kilomete-
ren. Der var det veldig mye trafikk av folk som
skulle passere.
Det som slo meg, er at de fleste har absolutt
ingen respekt for løpere som prøver å gjøre sitt
beste samtidig som de er slitne. Og jeg tenker
med en gang litt i retning av sitatet – at de ikke
har den fjerneste anelse om hva som skjer. For
jeg tror og håper at dersom hadde folk vært
borti trening og konkurranser, så hadde de
respektert de som løp en eller annen distanse
lørdag – og ventet den lille stunden det tar. Selv
politiet hadde en ganske vanskelig jobb der, for
folk ignorerte også dem!
Ordinær folkeskikk
Jeg sier absolutt ikke at vi har enerett på gater
og veier, men vanlig ordinær folkeskikk skal
man kunne forvente uansett. Nå gikk det bra
der jeg stod, men det skyldtes like mye vaktene
sin innsats, som de som på død og liv skulle
passere.
For meg som er genuint opptatt av at vi
skal bevege oss, er det på tross av det jeg har
skildret her, veldig moro å stå og se på. Å se
folk i alle aldre og i alle størrelser løpe gjør
meg veldig glad, og jeg kan gjøre det i timevis.
Jeg beundrer alle de som går til start med en
ting for øyet – nemlig det å komme seg til mål.
Alle har ikke like stor kapasitet eller like gode
forutsetninger, men de gir likevel alt. Det krever
ganske mye guts.
For meg blir det da helt obligatorisk å stå og
heie på alle sammen uansett fart. Du kan lese
ganske mye ut av en løpers ansikt når du står
slik og heier. Lidelsen står noen ganger helt i
stil med grimasene som gjøres. Noen er også
helt i sin egen verden og har nok ganske mye
boblende rundt i eget hode. Det gjør det hele
enda mer fascinerende å se på.
Til og med folk jeg aldri trodde jeg ville se
løpe, dukker opp. Gamle kompiser – kall det
svirebrødre – som alltid har vært mer opptatt av
helt andre greier, er stolte som haner når de ser
meg. Det er veldig kult å få med seg.
Gladiatorene
Løping er enkelt og likevel ikke noen enkel
øvelse. Poenget er jo å komme seg fra A til B, og
stopper en opp, går tiden fort. Jeg har jo vært
der selv noen ganger, at det har stoppet opp, og
jeg har mye å lære av de som på mange måter
slåss en ganske så tøff kamp der bak. I mine
øyne er dette de virkelige gladiatorene, og en
gladiator skal en ikke kimse av!
Så får vi som er litt raskere heller gnåle over
mangelen på egen suksess til vi blir grønne i
trynet. For min egen del vet jeg innerst inne at i
forhold til ganske mye annet så er det en baga-
tell at tida helst skulle blitt litt bedre.
Høsten har mange fine løp å by på, så ikke
legg deg ned for å hvile frem mot jul ennå.
Hold det gående og husk at det å bli heiet på
er noe vi alle setter pris på, uansett hvilke tider
vi løper på. Den lille oppmerksomheten har vi
alle tid til
Løping i alle verdenshjørner
Dette er årets siste leder fra presidenten, og faktisk vet jeg ikke helt hva jeg skal skrive om. Delvis fordi jeg er på en reise som snur litt opp ned på livet. Ergo er tankene mine noe på avveie. Da er det godt å kunne løpe seg en tur hver dag for å la hodet leve sitt eget liv for en stakket stund.
Løpingen er faktisk skyld i at jeg gjennomfører denne reisen – til den andre siden av verden. For uten løpingen så hadde nok jeg aldri vært utenlands, for jeg har aldri vært spesielt glad i å fly. Men så har man opp gjennom årene meldt seg på løp her og der – og da har jeg måttet fly.
Evig takknemlig
Så det å løpe kan føre til mye bra, og ergo er det bare fortsette å løpe. Løping er godt for ganske mye. Kondis er også godt for ganske mye. For meg har Kondis betydd veldig mye. Uten Kondis hadde jeg ikke møtt så mange bra mennesker som jeg har gjort opp gjennom årene. Derfor vil jeg bruke anledningen til å si veldig mye takk til alle de bra menneskene jeg har snakket med underveis. Kondis ga meg en helt ny dimensjon i livet, som jeg er evig takknemlig for.
Derfor er også Kondis viktig for meg i årene som kommer. Jeg vil liksom ikke at Kondis skal forsvinne. Jeg sier ikke at det skjer i nærmeste fremtid, men det er helt klart at den tiden da alle bare ble medlemmer, har forsvunnet. Kampen om «kundene» blir stadig tøffere, og den verden vi lever i i dag, gjør at alt er mye mer tilgjengelig på alle måter.
Kanskje har vi ikke vært gode nok på å fronte vårt budskap om at det å jobbe for folkehelse gjennom blant annet løping, er bra for oss alle. Der må vi selvsagt enda mer på banen. Det er viktig at alle som er medlemmer, vet at de støtter noe som er bra – for helheten i samfunnet vårt. Kondis skal være mer enn et blad som dumper ned i postkassen. Derfor er det viktig for oss at du fortsetter som medlem, og kan du få med flere, så er det enda bedre.
Verdensklasse og litt til
Og så kan jeg snakke litt om jul og sånn. I år blir nok julen ekstra god for Sondre Nordstad Moen, vil jeg tro. For det han gjorde på maraton i Japan nå er faktisk verdensklasse og litt til. Det er ganske mange om beinet på maraton, og alle er stort sett afrikanere – pluss nå også en nordmann.
Det å løpe maraton så fort som Sondre nå har gjort, krever noe helt spesielt. Det kreves en disiplin, et ønske om resultat og en lidenskap for det man holder på med. Han viser at det ikke finnes noen grenser for den som vil noe. Og at hardt arbeid faktisk betaler seg. Og så kan man jo lure på hvorfor Northug og resten av Ski-Norge er mer i media …
Jeg vet at ski er vår nasjonalidrett, men løping er noe som gjøres i alle verdenshjørner da – til og med her nede på Tahiti hvor jeg er nå. I den sammenhengen kan jeg også opplyse om at det finnes sykkelveier her! Det hadde jeg ikke trodd, gitt.
Men kan Sondre, så kan du også – på eget nivå, må vite. Og hardt arbeid betyr ikke at det skal løpes 24/7 heller. Det betyr at du skal gjøre det som får deg til å ha et bedre liv. For mange er det mer verdt enn en maraton på 2.05. Heldigvis er det sånn det skal være for de fleste av oss.
Uansett, det blir jul i år også. Det blir også et nytt år – som for mange innebærer debut på maraton?
Bare husk at det å løpe i Sondre sin fart, det blir nok litt for vanskelig …
God jul og et riktig godt nyttår, kjære medlem. Vi sees nok i 2018 også!
Tim Bennett
President i Kondis
Det lønner seg å være medem i Kondis
Ikke medlem?
Meld deg inn her
