«Varmt, skyet vær. Jeg tar utstyret mitt ut av
bilen og setter sammen sykkelen. terras-
sene står turister og innbyggere og ser på. Ikke-
sykkelryttere. Tomheten i livet deres sjokkerer
meg.»
Sitatet over er hentet fra det lille mesterver-
ket av en bok, «Sykkelrytteren» av Tim Krabbe.
Det er et sitat jeg ofte har i bakhodet enten jeg
sykler eller løper.
I dag to dager etter årets Oslo Maraton er
det lett å ha det i bakhodet. For vi mennesker
er noen rare dyr! Selv hadde jeg gleden av å stå
som løypevakt ca. 1 km før mål 10 kilomete-
ren. Der var det veldig mye trafikk av folk som
skulle passere.
Det som slo meg, er at de fleste har absolutt
ingen respekt for løpere som prøver å gjøre sitt
beste samtidig som de er slitne. Og jeg tenker
med en gang litt i retning av sitatet at de ikke
har den fjerneste anelse om hva som skjer. For
jeg tror og håper at dersom hadde folk vært
borti trening og konkurranser, hadde de
respektert de som løp en eller annen distanse
lørdag og ventet den lille stunden det tar. Selv
politiet hadde en ganske vanskelig jobb der, for
folk ignorerte også dem!
Ordinær folkeskikk
Jeg sier absolutt ikke at vi har enerett gater
og veier, men vanlig ordinær folkeskikk skal
man kunne forvente uansett. gikk det bra
der jeg stod, men det skyldtes like mye vaktene
sin innsats, som de som død og liv skulle
passere.
For meg som er genuint opptatt av at vi
skal bevege oss, er det tross av det jeg har
skildret her, veldig moro å stå og se på. Å se
folk i alle aldre og i alle størrelser løpe gjør
meg veldig glad, og jeg kan gjøre det i timevis.
Jeg beundrer alle de som går til start med en
ting for øyet nemlig det å komme seg til mål.
Alle har ikke like stor kapasitet eller like gode
forutsetninger, men de gir likevel alt. Det krever
ganske mye guts.
For meg blir det da helt obligatorisk å stå og
heie alle sammen uansett fart. Du kan lese
ganske mye ut av en løpers ansikt når du står
slik og heier. Lidelsen står noen ganger helt i
stil med grimasene som gjøres. Noen er også
helt i sin egen verden og har nok ganske mye
boblende rundt i eget hode. Det gjør det hele
enda mer fascinerende å se på.
Til og med folk jeg aldri trodde jeg ville se
løpe, dukker opp. Gamle kompiser kall det
svirebrødre som alltid har vært mer opptatt av
helt andre greier, er stolte som haner når de ser
meg. Det er veldig kult å med seg.
Gladiatorene
Løping er enkelt og likevel ikke noen enkel
øvelse. Poenget er jo å komme seg fra A til B, og
stopper en opp, går tiden fort. Jeg har jo vært
der selv noen ganger, at det har stoppet opp, og
jeg har mye å lære av de som mange måter
slåss en ganske tøff kamp der bak. I mine
øyne er dette de virkelige gladiatorene, og en
gladiator skal en ikke kimse av!
får vi som er litt raskere heller gnåle over
mangelen egen suksess til vi blir grønne i
trynet. For min egen del vet jeg innerst inne at i
forhold til ganske mye annet er det en baga-
tell at tida helst skulle blitt litt bedre.
Høsten har mange fine løp å by på, ikke
legg deg ned for å hvile frem mot jul ennå.
Hold det gående og husk at det å bli heiet
er noe vi alle setter pris på, uansett hvilke tider
vi løper på. Den lille oppmerksomheten har vi
alle tid til

Vignett-kondiskommentaren.jpgDette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens mening. 

Med et sånt bakteppe har løpingen vært gulroten i hele år. Et prosjekt ble å teste alt som var av karbonsko. Det gjorde meg relativt besatt en stund. Fortsatt rykker det litt i kjøpefoten når jeg leser om nye modeller også - men altså, det er nok ikke liv laga å ha ALT som er av sånne sko. Men det fikk tankene over på noe annet da. Og ikke minst lettet lommeboken for de pengene som var øremerket London Marathon og New York Marathon.

Jeg har nok i år endret litt syn på det å løpe. Resultater - eller jaget etter resultater - er ikke der lenger. Jeg trenger ikke det liksom. For løpingen for meg er ikke å prestere for å vise at jeg er sånn passe god. For jeg er i ok form til å være en godt voksen president (selv om jeg kanskje er blant de yngste presidenter i verden). Behovet for å være god er egentlig erstattet av behovet for å leve. Løping er å leve!

Dette ganske enkelt fordi hver eneste løpetur jeg gjør, er preget av det jeg har i hodet til enhver tid. De tankene er ikke alltid rosa heller, så da er det godt å bare komme seg ut å leke. 

Leke med løpesko faktisk. Heldigvis har jeg også mange å leke med. Noen av de får mine usensurerte tanker også under diverse løpeturer. Resultatet av de turene er at jeg alltid er i bedre humør etterpå fordi jeg får lov til å være meg selv - på godt og litt vondt. Kanskje er det sånn at livet er mer enn å hele tiden hevde seg selv. 

I den sammenhengen tenker jeg heller at det er viktigere å kunne løpe de neste 20 årene også, uten noe som helst tvang om å prestere. Og ikke minst ikke bruke et eneste sekund på skuffelse over dårlige treninger, dårlige løp og dårlige sko.

De tingene betyr så utrolig lite i dagens verden. Det er jo også sånn at når jeg ser meg i speilet, så ser jeg jo at jeg blir eldre. Og tankene begynner jo å svirre litt rundt det om hvor lenge jeg klarer å løpe som jeg vil …

Ikke sånn dommedag da, men jeg skjønner jo at jeg rent fysisk vil merke det mer og mer. Da tenker jeg litt sånn at hvis jeg kan senke skuldrene litt, løpe som før, men leke mer – og ikke minst få noe positivt ut av hver eneste løpetur – DA snakker vi. 

Samtidig er det jo også slik at de fleste av oss aldri blir best i verden. Det viktige må jo være å være best i sin egen verden.

I min verden er jeg ikke alltid best altså. Jeg vet jo svakhetene mine. Men igjen: det løpingen gir meg gjør meg til en tøffere dude i «voksenlivet» uansett. Sånn sett er det også viktig å løpe. Ergo løper jeg for å gjøre meg selv bedre rustet til hverdagen, samtidig som jeg kan våkne hver morgen, hoppe ut av sengen, se meg selv i speilet og tenke at alder bare er tall – i hvert fall til jeg har fått på meg brillene …

Så moralen er: enhver løpetur er faktisk en fest. Det tenker jeg mens jeg løper. 

Tim Bennett
President i Kondis   

Tim Bennett (55) har vært styremedlem i Kondis siden 2003, og organisasjonens president siden 2009. I det sivile er han ansatt som applikasjonsforvalter på IT-avdelingen i TDC AS. Som idrettsutøver er han både allsidig og svært aktiv med deltagelse i sykling, triatlon og løping på alle mulige distanser.

 

Kondis trenger din støtte
Bli medlem eller støtt oss med en gave hvis du ønsker at Kondis skal fortsette å spre treningsglede, skrive reportasjer, lage terminlister, kontrollmåle løyper, føre statistikker osv. På grunn av koronakrisen har store deler av annonseinntektene våre falt bort, og vi er i enda større grad avhengig av medlemskap og støtte fra våre lesere.

Bli medlem og få mange medlemsfordeler!

Gi en gave:
Vårt kontonummer er: 1503.35.18541
Vipps: 125957