Når de unge ikke overtar
Jeg har tatt utgangspunkt i et konkret løp som nylig er besluttet nedlagt, men dette er en problemstilling svært mange klubber - og ikke minst løpsarrangementer - vil kjenne seg igjen i. Det er spesielt dette med mosjonsløp jeg nå kommenterer.
Arrangørene blir eldre, yngre krefter vegrer seg for å overta, fornyelse uteblir, og deltagelsen synker. Vi ser veldig mange steder at der det er litt yngre og kreative løpsledere, der blomster løpene som aldri før - slik var det med Lørenskogløpet også da dagens arrangører var 30-40 år yngre.
Selvsagt er det unntak der arrangører langt opp i pensjonsalderen har suksess med løp, og løp med unge løpsledere som ikke lykkes. Men den generelle trenden er at alt for mange arrangører sliter med fornyelse - til tross for at det nesten over alt er et stort potensiale for vekst - ikke minst i lokalmiljøet.
Tilbake til Lørenskog FIL:
"Skal klubben overleve - som klubb med medlemmer som trener - og som arrangør, da må de yngre enn 70 år mer med i styre og stell !
Den som sier det er Arne Halvorsen i Lørensog FIL i en facebookdebatt etter at klubben bestemte seg for å legge ned Lørenskogløpet, se tidligere omtale her på kondis.no: Lørenskogløpet legges ned - og gjenoppstår
Årsaken til at Lørenskogløpet legges ned er sviktende deltagelse, og selv om navnet videreføres ved at Lørenskog Halvmaraton døpes om til Lørenskogløpet, er det like fullt ett løp mindre som arrangeres. Men, er det sviktende deltagelse som er årsaken, eller er det bare konsekvensen av noe annet?
Er det noen som synes det er rart at en arrangørstab med snittalder 70 år ønsker involvering fra yngre krefter? Det handler ikke om kunnskap og evne, men at man på et tidspunkt blir sliten (mentalt) og velger den enkleste løsningen; gjøre alt som i fjor, og året før det, og året før det igjen.
Det interessante er at de yngre ofte involverer seg i diskusjonene med gode råd til hva gamlingene kan gjøre annerledes, det skorter ikke på fantasi og gode forslag. Utfordringen er å få disse unge med i den praktiske delen, i planleggingen og promoteringen av mosjonsløpene. Når det gjelder selve arrangementet har de uansett gamlingene å spille på som kanskje de viktigste ressursene.
I mange tilfeller er det friidrettsklubber som arrangerer disse mosjonsløpene, og de som er tyngst involvert i friidrett for barn og ungdom ser kanskje ikke på mosjonsløpene som spesielt interessant. I så fall tror jeg de tar litt feil: I tillegg til at disse løpene kan bli en viktig inntektskilde for klubben, vil et stort arrangement skape positiv oppmerksomhet som igjen kan bidra til økt rekruttering og en mulighet til å gi litt tilbake til klubbens sponsorer.
Der de yngre kreftene kan bidra er framfor alt at de i større grad vil revitalisere løpene, gjøre nødvendige grep for å øke deltagelsen, lete etter nye muligheter og ikke minst bygge en løpsorganisasjon med flere yngre bidragsytere. Så må de selvsagt kreativt og i størt mulig grad spille på lag med de eldre - som gjerne gjør en jobb de behersker og så lenge de orker.
De "yngre kreftene" er kanskje litt diffust. Det jeg har mest tro på er å finne den "ene spesielle ildsjelen" - for det er nesten alltid en slik spesiell ildsjel som står bak ethvert vellykket arrangement. At de gjerne holder på til langt opp i årene er en annen sak, men det starter gjerne med et engasjement mens de er relativt unge. Kanskje har yngre krefter blitt møtt med "det nytter ikke, det har vi allerede prøvd" - så her handler det nok i mange tilfeller både om at de yngre vil engasjere seg og de eldre vil slippe de yngre til - og helst før de selv ikke orker mer.
Hvis jeg skal trekke fram ett enkelt løp som eksempel velger jeg Furumomila. Det arrangeres på en høstdag i sterk konkurranse fra to andre store løp i regionen, men løpet vokser seg stadig større og opplevde i år igjen deltagerrekord. Som de fleste andre løp av en viss størrelse har de et solid startfelt med sterke løpere, men det er ikke der suksessen starter. Den alt overveiende delen av deltagerne er lokale... og når Furumomila kan samle 800 lokale skoleelever på 1,5 km, hvor mange bør man da kunne samle i f.eks. Lørenskog? Alt i alt var det 1712 fullførende på de tre distansene 10 km, 5 km og 1,5 km i tillegg til ca 500 totalt på turmarsj og minimil. Man har altså klart å engasjere og involvere lokalsamfunnet, og det er grunnmuren ethvert mosjonsløp trenger for å vokse (jo større løpene blir jo flere ekstrene løpere trekker de også).
For mange arrangører som har havnet i "den samme gamle leksa" er det ikke nødvendigvis idéene som mangler, men noen yngre krefter som kan omsette dem til handling, som kjenner til dagens kommunikasjonsplattformer, og som våger å tråkke opp noen nye stier og også finne nye samarbeidspartnere.
Jeg er selv en gammel arrangør, men er så heldig at jeg har betydelig yngre krefter med meg i staben til klubbens løp. Det er lettere å være gammel løpsleder når "ungdommene" (de under 50) også involverer seg. Uten ungdommene på laget tror jeg ikke at jeg hadde orket dette - og slik sett forstår jeg arrangørene av Lørenskogløpet (og mange andre) veldig godt.
En av rollene mine i Kondis er forøvrig å være litt rådgiver for nye arrangører eller arrangører som vil ha innspill til revitalisering. Ta gjerne kontakt på kondis@kondis.no med konkrete saker dere vil ha innspill på, og nøl heller ikke med å kontakte arrangører som lykkes der dere selv sliter. Uansett hjelper det ikke med gode råd hvis det ikke er noen til å iverksette disse til handling.
Lykke til med nye arrangementer
