Marianne Røhme (51) er daglig leder i Kondis og ansvarlig redaktør for bladet  og nettsiden. Hun er utdannet sivilagronom fra Norges miljø- og biovitenskapelige universitet og journalist fra Høgskolen i Oslo. I tillegg har hun bygd på med økonomi og medielederutdannelse. Hun kommer fra stillingen som ansvarlig redaktør for to tidsskrifter i Tun Media. Marianne er en ivrig kondisjonsutøver. Liker best løping, men er også å finne i skiløypa på vinteren eller på sykkelen om sommeren.


Vignett-kondiskommentaren.jpg

For en tid siden kom min datter i sjuende hjem med en lekseplan som var for god til å være sann. Leksene i alle fag gikk på å spise kaker, telle hvor mange kaker man klarte å spise, og lese ei bok: «Kaker gjennom tidene».

Selv om lekseplanen virket litt vell trivelig, gikk jeg beint på. I det ene faget kvalifiserte det til og med til ekstrapoeng om elevene drakk minst ett glass brus til kakene!!!

Jeg tenkte som så at lærerne trolig ville gjøre leksene litt mer morsom sånn på slutten av skoleåret, og syntes dette så ut til å bli to fine uker for elevene. Da datteren avslørte at hun hadde laget lekseplanen selv, lo vi begge. Jeg offentliggjorde på Facebook og Instagram lekseplanen og hvor lettlurt jeg hadde vært. Da varte det ikke lenge før lokalavisa ringte og ville gjøre et intervju med oss, og det var helt greit, syntes vi. Se saken på rb.no her

Det å presentere datteren min som en kreativ luring og meg selv som en lettlurt idiot, kjentes helt greit. Smilende poserte vi på bildet og det hele var egentlig entydig positivt.

Det er imidlertid ikke alltid like morsomt å bli lurt. Jeg hadde for eksempel ikke likt at hun hadde lurt meg med mer alvorlige ting enn en lekseplan.

Jeg hadde heller ikke likt å ha en utro kjæreste eller en kollega som var utro mot Kondis. Jeg kjenner at når det kommer til slikt lureri så ville det blitt opplevd som svært negativt.

Det samme kan en si om doping i idretten. Sviket en kjenner på når våre store forbilder viser seg å ha lurt til seg heder og ære i en årrekke, er helt forferdelig. Plutselig finner vi ut at vi har blitt lurt og holdt for narr over lengre tid, og at den virkeligheten vi har omgitt oss med var falsk. Kanskje benekter de også å ha gjort noe ulovlig selv om alle bevis i saken viser noe helt annet. Ikke nok med at de har lurt oss underveis, de lyver oss også rett opp i ansiktet når de blir avslørt.

Dette er selvfølgelig ikke greit. Det ene er det moralske aspektet. Det andre er det idrettslige, mens det tredje er det økonomiske. Hvor kjedelig må det være for den utøveren som får sin gullmedalje i et mesterskap i posten fordi den som vant viste seg å være dopet på det tidspunktet han/hun mottok gullmedaljen. Alle skjønner at det er vanskelig for den «nye» vinneren å mobilisere den samme gleden lenge etter at mesterskapet er avsluttet. Heller ikke pressen gir vedkommende den samme oppmerksomheten, og selv om protokollene og statistikkene blir endret etter omrokkeringen på resultatlista, så er det vinneren under mesterskapet folket vil huske.

"Sviket en kjenner på når våre store forbilder viser seg
å ha lurt til seg heder og ære i en årrekke,
er helt forferdelig"


Jeg skulle ønske bevilgningene til antidopingsarbeidet ble så store at de kunne drive et intenst og effektivt kontrollarbeid. Vi trenger stor innsats på både forebyggende og kontrollerende arbeid slik at vi i framtida kan føle oss litt mer trygge på at idretten er ren. En slik trygghet har jeg ikke nå. Jeg vet at jeg trolig blir lurt både titt og ofte, og jeg synes ikke det er greit.