I desember skulle jeg ta fly fra Sydney til Melbourne. Jeg hadde på forhånd fått tildelt sete ved nødutgangen og skrevet ut boardingkort for dette. Men da jeg kom til skranken for å sjekke inn bagasjen, spurte damen i skranken om jeg var i god form og helsemessig skikket til å sitte ved nødutgangen. God helse var nemlig et av kravene for å sitte ved nødutgangen, siden man i nødsituasjon må kunne være i stand til å åpne døra og bistå medpassasjerer som trenger hjelp for å komme ut.
På helsespørsmålet vurderte jeg noen sekunder på om jeg skulle ramse opp alle de løps- og treningsrelaterte skadene mine, og forklare at det på grunn av dette hadde blitt litt lite trening i det siste. Formen var dermed dessverre ikke lenger så veldig god. Eller enda mer presis: Formen var i fritt fall. Men jeg konkluderte etter hvert med at løpeskadene mine sannsynligvis ikke var helt relevante når det gjaldt om jeg var skikket til å sitte ved nødutgangen og endte opp med å svare et bekreftende "ja" på at helsa var god.
Mulig hadde jeg filosofert litt for lenge over helsespørsmålet og treningsskadene mine, for damen ville videre vite hvordan engelskkunnskapene mine var.
- Good enough, kom det fra meg. Denne gangen temmelig kontant og uten betenkningstid.
Damen så på meg noen sekunder.
- Man må nemlig både forstå og snakke godt engelsk når man sitter ved en nødutgang, tilføyde hun før hun rev i stykker boardingkortet mitt og skrev ut et nytt. Denne gangen med et sete som IKKE var ved noen nødutgang.
Mitt "good enough" var tydeligvis ikke godt nok for henne.
Jeg konkluderte med at hva man anser som "godt nok" kommer an på øyet som ser – eller øret som hører. I de fleste tilfeller holder det med "godt nok", men på enkelte områder må man innimellom ha ambisjoner om å strekke seg litt lengre. Og kanskje kan 2017 være det året man skal velge seg ut enkelte ting, eller områder, som man prioriterer å gjøre en ekstra innsats for å heve seg og komme litt videre? Det kan være trening, utvalgte konkurranser, eller helt andre (og kanskje langt viktigere) ting her i livet.
Epilog
Men noen ganger kan det i ettertid vise seg at "ikke godt nok" likevel var en fordel. Flyet var i mitt tilfelle ikke fullt, og plassen jeg til slutt endte opp med gjorde at jeg fikk en hel 3-seters for meg selv hvor jeg kunne legge meg horisontalt og småsove litt under flyturen. Dette hadde jeg ikke fått gjort på det fulle setet ved nødutgangen. Det passet jeg selvfølgelig på å sjekke ...
