På treningssentrene blir nyttårsforsettene spesielt godt synlige. Lokalene er nærmest overfylte i januar. Det varierer hvor lenge folk "holder ut" sin selvpålagte nye livsstil, men om de ikke har falt av tidligere, så er i alle fall de fleste borte etter påskeferien. For mange kan det være et for hardt tiltak å komme tilbake igjen til sine nylig innførte treningsrutiner etter en lengre pause i påska.
Dette er selvfølgelig synd, for vi vet alle hvor positiv treningen er i forhold til både den fysisk og psykisk helsa. Det gjelder derfor å sette seg realistiske nyttårsforsett som kan vare over lang tid.
Jeg tror det i hovedsak er to grunner til at nyttårsforsettene dessverre ryker altfor fort.
1. For høye mål
Man setter seg altfor høye mål og gaper over urealistisk mye. Mange går fra å trene ingenting til å trene altfor mye. Trener man i utgangspunktet null dager i uka, så er det urealistisk å tro at man plutselig skal klare å trene tilnærmet hver dag og/eller store og omfattende økter. En slik brå overgang vil holde i noen dager, men så går man lei, blir skadet eller fullstendig utslitt.
En kjenning av meg bestemte seg en gang for å begynne å løpe. Men istedenfor å starte med for eksempel 3 km et par ganger i uka, som vel kan sies å være en passelig start om man ikke har løpt noe tidligere, så fant han en runde på 3 mil (!). I seg selv var det imponerende at han klarte å gjennomføre runden, men hele løpeprosjektet var over før uka var omme. Å gå fra null til tre mil løping om dagen var ikke særlig holdbart i lengden.
Konklusjon: Begynn i det små og øk gradvis.
2. Manglende glede
Det er størst sjanse for å lykkes om man gjør noe man liker å holde på med. Treningen er for de fleste en fritidsinteresse og avkobling. Derfor bør treningen være noe man kan glede seg over å gjøre innimellom dagens mange plikter. Blir treningen også en plikt, så er det lite sannsynlig at man holder ut med den over lang tid.
Finn derfor en aktivitet du trives med, og gjerne en aktivitet du synes er såpass gøy at du ikke en gang tenker over at det faktisk er trening. Synes du for eksempel spinningtimen er kjedelig, så er det begrenset hvor lenge du holder ut. Det finnes i så fall helt sikkert andre former for kondisjonstrening som kan gi deg større glede og som det dermed er lettere å gjennomføre på lang sikt.
Selv fikk jeg denne opplevelsen i alle høyeste grad da jeg for noen år siden begynte med klatring/buldring. Jeg synes det er så gøy at jeg aldri har tenkt på klatring som trening, men derimot som lek og moro – slik jeg holdt på med da jeg var liten. Samtidig vet jeg at man gjennom klatring får trent både styrke, koordinasjon, bevegelighet og balanse. Alt dette er noe man trenger og det er et veldig fint supplement til kondisjonstrening.
Men som en annen kjenning av meg sa da jeg fortalte at jeg syntes det var kjedelig å trene styrke i form av å løfte vekter:
- Det er bare noe som sitter i hodet ditt. Du gjør det så gøy eller kjedelig som du selv ønsker.
Jeg kunne ikke annet enn å si meg enig i det.
Konklusjon: Det gjelder å finne noe man trives med, som gir deg glede og som du derfor kan holde på med gjennom mange år og ikke bare fram til påske.
Riktig godt nytt år til alle lesere!
Trivsel: Klarer man å finne en form for trening som man synes er så gøy at man egentlig ikke oppfatter det som trening, så øker det sjansen for at man vil holde på med aktiviteten i mange år. (Illustrasjon: Bjørn Johannessen)
