Vignett-kondiskommentaren.jpg

5
Kondis 7 2017
«Varmt, skyet vær. Jeg tar utstyret mitt ut av
bilen og setter sammen sykkelen. terras-
sene står turister og innbyggere og ser på. Ikke-
sykkelryttere. Tomheten i livet deres sjokkerer
meg.»
Sitatet over er hentet fra det lille mesterver-
ket av en bok, «Sykkelrytteren» av Tim Krabbe.
Det er et sitat jeg ofte har i bakhodet enten jeg
sykler eller løper.
I dag to dager etter årets Oslo Maraton er
det lett å ha det i bakhodet. For vi mennesker
er noen rare dyr! Selv hadde jeg gleden av å stå
som løypevakt ca. 1 km før mål 10 kilomete-
ren. Der var det veldig mye trafikk av folk som
skulle passere.
Det som slo meg, er at de fleste har absolutt
ingen respekt for løpere som prøver å gjøre sitt
beste samtidig som de er slitne. Og jeg tenker
med en gang litt i retning av sitatet at de ikke
har den fjerneste anelse om hva som skjer. For
jeg tror og håper at dersom hadde folk vært
borti trening og konkurranser, hadde de
respektert de som løp en eller annen distanse
lørdag og ventet den lille stunden det tar. Selv
politiet hadde en ganske vanskelig jobb der, for
folk ignorerte også dem!
Ordinær folkeskikk
Jeg sier absolutt ikke at vi har enerett gater
og veier, men vanlig ordinær folkeskikk skal
man kunne forvente uansett. gikk det bra
der jeg stod, men det skyldtes like mye vaktene
sin innsats, som de som død og liv skulle
passere.
For meg som er genuint opptatt av at vi
skal bevege oss, er det tross av det jeg har
skildret her, veldig moro å stå og se på. Å se
folk i alle aldre og i alle størrelser løpe gjør
meg veldig glad, og jeg kan gjøre det i timevis.
Jeg beundrer alle de som går til start med en
ting for øyet nemlig det å komme seg til mål.
Alle har ikke like stor kapasitet eller like gode
forutsetninger, men de gir likevel alt. Det krever
ganske mye guts.
For meg blir det da helt obligatorisk å stå og
heie alle sammen uansett fart. Du kan lese
ganske mye ut av en løpers ansikt når du står
slik og heier. Lidelsen står noen ganger helt i
stil med grimasene som gjøres. Noen er også
helt i sin egen verden og har nok ganske mye
boblende rundt i eget hode. Det gjør det hele
enda mer fascinerende å se på.
Til og med folk jeg aldri trodde jeg ville se
løpe, dukker opp. Gamle kompiser kall det
svirebrødre som alltid har vært mer opptatt av
helt andre greier, er stolte som haner når de ser
meg. Det er veldig kult å med seg.
Gladiatorene
Løping er enkelt og likevel ikke noen enkel
øvelse. Poenget er jo å komme seg fra A til B, og
stopper en opp, går tiden fort. Jeg har jo vært
der selv noen ganger, at det har stoppet opp, og
jeg har mye å lære av de som mange måter
slåss en ganske tøff kamp der bak. I mine
øyne er dette de virkelige gladiatorene, og en
gladiator skal en ikke kimse av!
får vi som er litt raskere heller gnåle over
mangelen egen suksess til vi blir grønne i
trynet. For min egen del vet jeg innerst inne at i
forhold til ganske mye annet er det en baga-
tell at tida helst skulle blitt litt bedre.
Høsten har mange fine løp å by på, ikke
legg deg ned for å hvile frem mot jul ennå.
Hold det gående og husk at det å bli heiet
er noe vi alle setter pris på, uansett hvilke tider
vi løper på. Den lille oppmerksomheten har vi
alle tid til

Prestasjon er mer enn gode tider

Idrett skaper helter, som oftest gjennom prestasjoner. Og prestasjonskulturen er veldig gjennomført i dagens moderne verden. Vi liker jo alle å heie på vinnere, og spesielt hvis prestasjonen er av et sånt kaliber at en bare må stoppe opp og si – wow!  

Som for eksempel Eliud Kipchoge og hans løp i Berlin Marathon. Hans drømmegrense er sub 2 timer, mens mange av oss andre har mer enn nok med å komme under 3 timer. Selv var jeg i det nabolaget allerede for 17 år siden, men det har blitt mye kinaputt etter det løpet gitt, og den dag i dag er jeg fortsatt nesten 3 minutter unna.

Jeg mener jo selv at jeg har kjempet det jeg kan for å komme under, men selvsagt – noe har jo ikke fungert helt da. Kanskje har jeg ikke hatt lyst nok, kanskje har jeg trent feil og kanskje har jeg bare ikke vært god nok, rett og slett. Og kanskje er det en prestasjon i seg selv å ha «feilet» så mange ganger …

Det jeg vil frem til her er at det gjelder faktisk aldri å gi opp – å nå sine mål. Og det målet må selvsagt ikke være å komme under 3 timer på maraton.

Det perfekte løp
I dag var det maraton i Valencia. Noen kompiser skulle løpe der og ville jeg skulle være med, men av flere grunner så dro ikke jeg. En av de gutta har i flere år prøvd å gjøre det perfekte løpet, men har ikke helt fått hundre prosent klaff. Uansett så har han aldri gitt opp, men i stedet jobbet seg videre ved å trene smartere og lære mer om hvordan en gjør de lure greiene.

I dag i Valencia så lykkes han endelig. Ikke med å løpe under 3 timer, men med å gjøre et perfekt løp. Sånne løp vokser ikke på trær, og plutselig er drømmen om sub 3 nære. Jeg jublet da jeg så tiden, for jeg vet det har kostet noe på veien. Det har ikke alltid gått som han har villet, men aldri har han latt det påvirke sin iver og lyst til å jobbe videre.

Det tenker jeg er viktig. Vi har et voldsomt behov for å jage tider hele tiden, og noen ganger glemmer vi at det å prestere ikke alltid er ensbetydende med tidene vi løper på. Jeg digger hele tiden de som gjør det beste de kan – utfra sitt eget utgangspunkt. Det er for meg en prestasjon.

Den lille drømmen
Nå som et nytt år er rett rundt hjørnet, skal status gjøres opp og nye mål settes. Husk da historien over om aldri å gi opp den lille drømmen du har inne i deg. Alt er mulig – og uansett – det er bare løping.

Til slutt vil jeg takke deg som medlem for at du støtter det Kondis driver med, og jeg håper at du er med neste år også. Vår julegave til deg blir å fortsette med det vi liker best – nemlig å få frem hvor bra det er å være i fysisk aktivitet, gjennom artikler i blad og på nett, og samtidig mene noe om hvor viktig det er å motivere til aktivitet.

Fra alle oss i Kondis: Ha et veldig godt nyttår, med mange spennende blanke ark å fylle!

President i Kondis
Tim Bennett

 

Tim Bennett (51) har vært styremedlem i Kondis siden 2003, og organisasjonens president siden 2009. I det sivile er han ansatt som applikasjonsforvalter på IT-avdelingen i TDC AS. Som idrettsutøver er han både allsidig og svært aktiv med deltagelse i sykling, triatlon og løping på alle mulige distanser.