"...Løping løser absolutt ikke alt her i livet, men det kan garantert gi litt mer ro i et stresset hode.!..."
Det går opp og ned her i verden, og nå for tiden er norsk idrett minst like viktig som presidentvalget i USA. Og når det er sagt, så håper jeg aldri presidentkampen i Kondis blir så offentlig og møkkete som den i USA!
Vi skal liksom være så dyktige og ordentlige her på berget, men det er jaggu så jeg lurer litt på om vi ikke er noe særlig bedre enn andre land. For det sies og gjøres mye rart i diverse forbund i disse dager, og som en sånn halvveis interessert i hva som foregår, får jeg jo med meg at ledere svarer utydelig og egentlig ganske dårlig.
Jeg er helt sikkert ikke kvalifisert til å si hva jeg mener om diverse forhold, men jeg tenker vel at det finnes en del ledere rundt omkring som hadde trengt en lengre løpetur i tide og utide – bare for kanskje å tenke gjennom saker og ting.
Folkeskikk
Løping løser absolutt ikke alt her i livet, men det kan garantert gi litt mer ro i et stresset hode. I mitt eget tilfelle, som president, har jeg også noen ganger kjent litt på det å være stresset. Særlig når spetakkelet rundt lisensen stod på for fullt, og mange ganger i ettertid har jeg tenkt at jeg burde ha agert annerledes.
Og kanskje burde jeg handlet mens jeg var ute og løp? Stadig vekk dukker det opp små greier med tilknytning til lisensen – som at for mye betalt lisens ikke blir betalt tilbake veldig raskt. Det får meg til å tenke at det fra noen sin side spekuleres i at innsenderen av kravet «glemmer» … Igjen kan jeg jo ikke si at det er sånn, men ser jo veldig gjerne at folk behandles på en ordentlig måte. Folkeskikk har aldri skadet!
Nå for tiden tenker jeg en del på hva som skal til for at Kondis klarer å stoppe nedgangen i antall medlemmer. Det er ganske viktig at jeg som president, med hjelp av mange andre, klarer å snu den litt dårlige trenden vi er inne i. Vi trenger jo å vokse, men må helt klart se på hvordan vi skal klare det.
Kondis må bevege seg inn på litt ukjent mark – og kanskje bli litt politisk. Og da snakker vi kondisjonspolitisk! Det er mange områder vi burde ha en mening om. Det er mange saker vi burde løfte opp og frem.
På barrikaden
Senest i går snakket jeg med en kar som er kjent for sitt engasjement innen idrett. Han har til og med fått en pris for det! Han mimret tilbake til 80-årene, hvor banestevner var i vinden. Den gangen var det så mange heat at det siste ofte gikk etter at flomlyset var slått av …
Jeg har løpt på bane 1 gang – på Lambertseterbanen i Oslo – og husker det godt! Egentlig ganske moro, om enn noe hardt! Kanskje er det noe vi skal prøve å blåse litt mer liv i?
Idrett i et helseperspektiv er noe jeg brenner veldig for. Idrett som medisin, både for fysisk og psykisk helse, er noe jeg absolutt kan stå på en barrikade for. Og som en ideell organisasjon høres det riktig ut for meg å jobbe med det.
Fysisk trening vil på alle nivåer være bra. I dag tror jeg selv Therese Johaug syns det er ekstra godt å få ut «noe» ved å trene …
Kondis har hele landet som dekningsområde. Vi har medlemmer stort sett over alt, men vi får ikke alltid tak i hva som skjer, eller faktisk IKKE skjer, helt der nede på grasrota. Vi trenger innspill fra alle – og gjerne innenfor det vi nå har definert som kondisjonspolitikk. Eller definert – snarere er det vel slik at vi i sammen finner kan finne ut de tingene som kan dekkes der?
Vel, verden snus ikke på en dag, men alle som er ute og trener, vil i hvert fall bidra til økt tankevirksomhet! Så løp, tenk – og når gode ideer dukker opp, så meld fra om hvordan Kondis i enda større grad kan bli en positiv faktor i samfunnet.
Tim Bennett
President i Kondis
