Vignett-kondiskommentaren.jpg

Treningsdagbøker kan ha mange ulike former. Selv om Kondis fremdeles selger sin klassiske treningsdagbok i papirform, er de tradisjonelle papir- og bokbaserte treningsdagbøkene på vei ut. Mange treningsdagbøker har for lengst blitt trykket i sitt aller siste opplag. 

Excel-ark på datamaskinen, hvor man enkelt selv har kunnet ta ut grafer og summere tall, har vært en "mellomløsning" før de nettbaserte treningsdagbøkene, som Strava og Endomondo, nå er i ferd med å ta helt over som de mest vanlige måtene å registrere treningen sin på. 

Ingenting lever evig
Men selv ikke de elektroniske treningsdagbøkene lever evig. Som bruker er vi prisgitt leverandøren. Dette så vi eksempel på i fjor da Polar meldte om at den elektroniske treningsdagboka Polar Personal Trainer kom til å avslutte sin eksistens. Den skulle erstattes av Polar Flow. Selv om det skulle gå an å overføre øktene fra det gamle til det nye systemet, var det ikke alle brukere som var like fornøyde med å motta den meldingen. 

For hva skjer når den elektroniske treningsdagboka vi i dag bruker ikke får noen erstatter lenger? 

Selv har jeg fra tidligere år flere permer med håndskrevne treningsdagbøker i hylla. En kortere periode, for noen år siden, loggførte jeg parallelt også i en nettbasert treningsdagbok. Permene mine står fremdeles i hylla. Den nettbaserte treningsdagboka vet jeg ikke hvor det ble av ...

Det har aldri tidligere vært enklere å føre treningsdagbok enn det er i dag. Dette kommer oss mosjonister tilgode. De to siste årene har jeg derfor kun brukt ei nettbasert treningsdagbok. Fra mobiltelefoner og treningsklokker blir gjennomført treningsøkt enkelt og raskt lastet direkte opp til treningsdagbøker som Strava og Endomondo - eller tilsvarende versjoner fra pulsklokkeprodusenter som Garmin, Polar og Suunto. Kun få sekunder etter at økta er avsluttet, er den på plass i treningsdagboka og kan granskes og analyseres – om man ønsker det. 

Og i motsetning til de gamle treningsdagbøkene i bokhylla, så har man de nettbaserte treningsdagbøkene tilgjengelig uansett hvor i verden man måtte befinne seg. 

En forpliktende treningspartner
Vi nærmer oss nyttår og tid for nyttårsforsetter. Mange har et mål om å begynne å trene og starter derfor opp med stort pågangsmot i januar. Men dessverre dropper mange ut lenge før påskegodtet dukker opp i butikkene. Motivasjonen har forsvunnet og treningen blitt et ork. Her kan "avtalen" med treningsdagboka være til hjelp. Det kan virke motiverende å loggføre treningsøktene, se antallet treningstimer gradvis øke og formen bli tilsvarende bedre. 

Men treningsdagboka kan også være en hard og brutal uvenn. De dagene man er syk eller skadet, eller rett og slett absolutt ikke klarte å få gjennomført noen treningsøkt, er det trist å se blanke dager og "sorte hull" hope seg opp i treningsdagboka. 

Treningsdagboka kan også bli en besettelse. Man kan komme inn i et spor der man hele tiden ønsker å trene litt mer enn forrige uke, måned og år ... 
Og man havner plutselig i en ond sirkel der det å "tilfredsstille" treningsdagboka går foran det meste annet – som igjen kan øke risikoen for skader og sykdom og resultere i de "sorte hullene" beskrevet i forrige avsnitt. Og kanskje følger det her med en aldri så liten depresjon på kjøpet ...?

Treningsdagbøker til besvær
For de beste utøverne skal treningsdagboka også gi treneren innsikt i den daglige treningen som blir gjennomført. Spesielt viktig er dette for de som virkelig satser på idretten –  på topp, internasjonalt nivå. 

Da er det ekstra viktig at systemet fungerer, noe det i en periode i oktober tydeligvis ikke gjorde da Olympiatoppen endret sin elektroniske treningsdagbok. På nrk.no kunne vi forrige lese om at overgangen til nye treningsdagbøker skapte trøbbel for langrennslandslaget. Utøverne på landslaget er visstnok kontraktsmessig forpliktet til å loggføre alle sine treningsdata. 

Landslagsutøver Emil Iversen hadde i den forbindelse gått ut i en liten streik i overgangen til den nye treningsdagboka - og uttalte til NRK
– Det går ikke særlig bra for min del, den (treningsdagboka) falt ikke helt i smak, så jeg har gått ut i en liten streik nå og fører ikke treningsdagbok. Det er litt behagelig, det også, for det er litt kjedelig å skrive treningsdagbok. Men vi trener bra, så det skal gå fint for sesongen, sa Emil Iversen.
 
Landslagstrener Eirik Myhr Nossum tok det hele med knusende ro da han til NRK uttalte: 
– Dette er et i-landsproblem, først og fremst. Ting går så på skinner, så de små problemene vi har, må vi snakke ganske mye om.

Den store, kloke boken
En treningsdagbok kan også komme til uventet nytte. Dette fikke en kamerat av meg erfare under årets sommervarme da han og kona diskuterte om det hadde vært like varmt om sommeren noe tidligere år. Midt i diskusjonen forlot han åstedet - og kom et par minutter senere tilbake med treningsdagboka under armen.

Etter å ha bladd litt i det store oppslagsverket, kunne han, for flere år bakover i tid, fortelle det meste om temperatur, vær, løpsforhold og hvor de til enhver tid hadde befunnet seg. Og selvfølgelig også i detalj om hva og hvordan han hadde trent de ulike dagene ...

Bjørn Johannessen (46) er utdannet elektronikkingeniør, men etter åtte års jobb på Ericsson ble han i 2005 ansatt i Kondis med hovedansvar for terminlista og produkttesting. Han har vært innom det meste av kondisjonsidretter, men alltid med hovedvekt på løping. En treningsvilje adskillig større enn talentet har gitt  en pers på 32.35 på mila.