Eliten og resultater

De beste eliteutøverne imponerte stort! Kvinner og menn bygget av stål! Mange av de samme stod også på pallen begge dagene. Det er ingen tvil om hvem som er best!

På grunn av uforutsette hindringer, ble tidene på 5 km gjort manuelt. Disse resultatene er derfor ikke klare ennå. Hvem som var best, fikk vi likevel med oss:
 

Beste menn, 5 km

1. Simon Løvås

2. Trond Vognild

3. Jørgen Otto Bjaaland

 

VRGrefsen_menn5km.jpg

Trond, Simon og Jørgen knuste 5 km. (Foto: Epic Action Imagery)

 

Beste kvinner, 5 km

1. Julie Alexandra Wahr-Hansen (Santander)

2. Mona Strande (Tough Viking Elite Team)

3. Mari Weider (Team OCR Norway)

 

VRGrefsen_5kmbestekvinner.jpg

Mari, Julie og Mona, var best på 5 km. Ikke overraskende. (Foto: Epic Action Imagery)

 

Resultatene vil bli lagt ut her.

 

Tidene til 10 km var det Topptid som stod for. Tidene og plasseringene ble:

Beste menn – 10 km

1. Simon Løvås, 01:22:43 (Toug Viking Elite Team/OSI friidrett)

2. Trond Vognild, 01:24:28

3. Espen Kildal, 01:34:48

 

VRGrefsen_Simon10km.jpg

All grunn til å vise muskler når man vinner Viking Race sin tøffeste 10 km. En stolt arrangør (Ena) skimtes i bakgrunnen. (Foto: Epic Action Imagery)

 

VRGrefsen_vinneremenn10km.jpg

Trond, Simon og Espen, rocket denne dagen! (Foto: Epic Action Imagery)

 

Team OCR Norway rocket pallen på kvinnefronten:

Beste kvinner – 10 km

1. Kristin Foldøy, 01:55:53 (Team OCR Norway)

2. Mari Weider, 02:00:05 (Team OCR Norway)

3. Caroline Nyhus, 02:04:47 (Team OCR Norway)

 

VRGrefsen_stoltkristin.jpg

Stolt Kristin! Vanvittig innsats! (Foto: Epic Action Imagery)

 

VRGrefsen_vinnerkvinner10km.jpg

Caroline, Kristin og Mari - de råeste av de råe! (Foto: Epic Action Imagery)

 

Gratulerer alle sammen med en hinsides innsats!

Resten av resultatene på 10 km finner dere her

 

Start

Mange spente voksne og barn samlet seg på Grefsenkollen denne helgen. Noen svært erfarne, andre helt nye. Og heldige som vi var, slapp vi unna en skikkelig regnskyll, lik den som herjet kveldene og nettene før både 5 og 10 km.

 

VRGrefsen_Alexogweiders.jpg

Martin og Mari fikk besøk hele veien fra England, for å sjekke ut norske Vikinger (Foto: Line Hofoss Holm)

 

VRGrefsen_farogbarn.jpg

Spent familie! (Foto: Epic Action Imagery)

 

Sola titta frem titt og ofte og laget fin stemning over Trollvannstua og roet nervene som bygget seg opp hos mange av oss. Alle visste de at de skulle møte noen hindringer på veien, og uheldigvis fikk arrangørene litt å bryne seg på også. Det ble derfor forsinkelser den første dagen, men straks løypa ble klar, var alle godt igang. Den som venter på noe godt, venter ikke forgjeves, er det vel noe som heter.

 

VRGrefsen_Julieogroger.jpg

Julie og Roger (Skins) venter på start (Foto: Line Hofoss Holm)

 

VRGrefsen_TeamOCRNorway.jpg

Norges største hinderløplag, Team OCR Norway, stilte selvsagt mann- (og kvinne)sterke begge dagene. (Foto: Epic Action Imagery)

 

Løypa, 5 og 10 km

Tidligere år har 10 km løypa vært en forlengelse av 5 km løypa. I år ble den noe forlenget, men den ble også doblet! ”Mankind knows little”, fikk sin reelle betydning denne helgen. Det er ikke meningen at man skal vite alt om løpet, og slik ble det også. På lørdagen ble løypa litt over 4 km. Så når vi på søndag fikk vite at vi skulle løpe den samme løypa to ganger, ble regnestykket enkelt; 8-9 km. Der tok vi sannelig feil. Når deltakerne ankom målområdet etter første runde, viste GPS`en nesten 6 km. I tillegg viste klokka en mye lengre tid enn på 5 km dagen før.

På 10 km ble det lagt inn en ekstra slalåmbakke hvor man skulle først ned (deler av den såkalte familiebakken), deretter opp. Langt og bratt opp. Hele Grefsenkleiva. Så bar det ned igjen, samme veien. Her fikk man hilst på kjenninger begge veier. Alltid like koselig og motiverende. Deretter bar det oppover igjen! Ikke like langt, men brattere. Her var det områder hvor det måtte klatres. En tøffere variant enn året før med mye stein og det var kronglete å komme seg frem.

Resten av detaljene omkring løypa står det mer om i avsnittet om hindre.

 

Hinder

Kort fortalt leverte Viking Race mange av de samme hindrene vi kjenner fra før. Og det ble dessverre ingen ekstra hindre for de som løp 10 km, men heller en dobling av dem alle, siden man kjørte løypa to ganger. At det ble hardt nok, er det ingen tvil om.

Alle stillashindrene de har hatt de tidligere årene, har de nå byttet ut med solid treverk! Dette liker vi! De leverte også ett nytt og kult hinder som du kan lese mer om under; en såkalt ”Fransk åpning”.

 

VRGrefsen_veggenforstart.jpg

Før start måtte vi alle over denne veggen (Foto: Line Hofoss Holm)

 

VRGrefsen_damerarteknikkovervegg.jpg

Noen valgte å teste ut utradisjonelle metoder. (Foto: Epic Action Imagery)

 

VRGrefsen_forstartheat2.jpg

Pulje nr. 2 klare til start (Foto: Line Hofoss Holm)

 

VRGrefsen_TeamOCRstart.jpg

Team OCR Norway klar til start. Noen forsvant i elitepuljen, her er resten av gjengen i pulje 2. (Foto: Line Hofoss Holm) 

 

I år startet løypa rett inn i skogen med slalåmbakkestigning og -helling. Her var det mange naturlige hindre med stokker og trær som måtte hoppes/klatres over. Et nydelig, men svært tungt terreng. Underlaget var godt, men det gjaldt å være våken så man ikke gikk på en smell.

Så kom man frem til Grefsenkollen og et stort publikum til det første store hinderet; monkeybaren. Et hinder mange har slitt med de tidligere årene fordi det har vært laget av metall med tykke stenger som blir spesielt glatte når de er våte. Det var derfor en stor lettelse å se monkeybaren i tre! Men så viste det seg at det likevel ble et tøft hinder. Og det er bra!

Stengene var helt perfekte å få grep om, men de var glatte, rett og slett fordi de var "for fine”. Her var det de beste som klarte seg fint, de gode klarte seg akkurat, men mange var ikke gode nok denne gangen. Mange kom bare halvveis, så de raste ned i bakken, og 10 eller 20 burpees ventet på dem.

Dessverre var det ingen funksjonær på dette hinderet, så jeg ble vitne til en del juks på veien. Generelt var det lite funksjonærer i løypa, noe som er synd når det viser seg at ikke alle kjører en ærlig konkurranse. For selv om man ikke er blant eliten, kan resultatlistene være av stor betydning og motivasjon.

Videre gikk turen inn i kronglete skog og herlig myr som spesielt kom til rette på søndagen etter søndagsnattens regn. Det ble en perfekt avkjøling, da varmen begynte å få skikkelig taket på oss. Løypa gikk videre gjennom samme terrenget som i starten, og når vi kom til toppen av bakken, ble vi servert en real rekke hindre. Først kom veggen (den høyeste veggen var ikke med i år). Deretter gjørme/vanngrav. En grav der man alt for lett endte på alle fire, gjennomvåt. Morsomt for publikum, og faktisk en ganske deilig avkjøling for oss deltakere.

 

VRGrefsen_gjormegrav2.jpg

Noen må ha lagt snubletråder i disse gravene (Foto: Epic Action Imagery)

 

Krabbehinderet kom like etter. I år var det strammere og fungerte bedre enn før, hvis man ikke endte bak noen med altfor god tid. I enden av nettet kom veggen igjen, denne skulle man over, deretter en vegg man skulle under og så en vegg man skulle igjennom. Og selv om man bare løp 5 km, måtte dette gjøres to ganger, da de selvsagt har dobbelt sett av disse hindrene. Dermed ble det en hinderpause. Puh.

Selv om man kanskje foretrekker å løpe i terreng, som er en forutsetning i Viking Race, er det godt å løpe litt på grus også. Det ble et par hundre meter man fikk kjenne litt på fart, og en fin mulighet til å ta igjen noen konkurrenter, - blant annet de som frekt og freidig hoppet over noen burpees tidligere i løypa.

De fleste hinderløparrangører er flinke til å finne kronglete stier, men de er ikke i nærheten av hva Viking Race får til. Glem stier eller noe som kan minne om det. Vi ble sendt inn i ville skogen, og raste oss gjennom blåbærlyng og alt en skog kan by på. Denne seansen varte noen knappe minutter før man igjen kom til ett stort hinder. Et A-formet cargonett man skulle klatre over. Et fint og solid hinder for de fleste, men for noen ble høyden for skummel.

Fra dette punktet skilte 5 og 10 km lag. De som løp 5 km fortsatte inn i skogen frem til de kom til tauklatring. De som løp 10 km fikk dette i tillegg:

Nå kunne man ta beina fatt og dure ned den såkalte Familiebakken. Det vi så skulle møte på var ikke mye familievennlig, nå skulle det kjempes. Alle mann alle måtte gå (de råeste løp) hele Grefsenkleiva opp. Deretter hele Grefsenkleiva ned igjen. Det fine var at vi møtte på lagkamerater på veien hvor man kunne gi hverandre high-five og heie hverandre frem.

På runde nummer to var vi heldige å få vann når vi omsider nådde bunnen av denne bakken! Det var strengt tatt nødvendig. For det vi hadde i vente var enda en tur opp denne slalombakken, men på den andre siden. Lengden var ikke like drøy, men desto brattere. Her måtte det rett og slett klatres.

Endelig oppe bar det inn i skogen med noen flere fine steinete bakker og juv samme sted som 5 km-deltakerne løp dagen før. Og etter en stund kom vi til tauet. Et signal om at det ikke var så langt igjen. – Hvis man ikke skulle løpe to runder, da.

Ved Trollvann var det tauet som ventet oss. Eller burpees. Også dette hinderet, som tidligere var av metall, var nå bygget av tre. Ulempen var at alle tauene hadde knuter, noe som faktisk gjør det vanskeligere for mange deltakere å fullføre hinderet. Så her ble nok en del burpees utført, - hvis man ikke jukset. En ting er ihvertfall sikkert. Slitne deltakere er skikkelig dårlige til å telle.

 

VRGrefsen_tauklatring.jpg

Til tider kunne det by på kø ved klatrehinderet (Foto: Line Hofoss Holm)

 

VRGrefsen_dameitau.jpg

Den siste biten opp til bjella var knalltøff. Mange måtte gi seg her. (Foto: Line Hofoss Holm)

 

Så kom det vi alle gledet oss til og ikke minst trengte. Vann. Badevann. For nå var det tid for det tyngste hinderet. Bære en tømmerstokk opp Trollkleiva, og hele veien ned igjen, – i sikk sakk. Mange måtte stoppe opptil flere ganger for å komme seg helt opp. Enkelte satte seg rett og slett ned på tømmerstokken og tok seg en real pause. Selv store sterke menn. Noen må rett og slett ha gitt opp også, for jeg så flere tømmerstokker som lå igjen oppover i bakken.

 

VRGrefsen_overvann.jpg

Vannet var upåklagelig (Foto: Epic Action Imagery)

 

VRGrefsen_trynerivannMartin.jpg

Sliten? (Foto: Epic Action Imagery)

 

VRGrefsen_stokkebakke.jpg

En av de herlige bakkene. Denne er ikke blant de lengste, men verste, fordi man måtte bære med seg en tømmerstokk strake veien opp, og i sikk-sakk på vei ned (Foto: Line Hofoss Holm)

 

VRGrefsen_polakkertommer.jpg

Tøffe karer! Var ikke like tøffe oppover. Ble mange fine pauser med rumpa på stubben (Foto: Epic Action Imagery)

 

VRGrefsen_Simontommerstokk.jpg

En mann som er redd for å ha på seg at han valgte en lett tømmerstokk. Simon ble en verdig vinner begge dagene. (Foto: Epic Action Imagery)

 

VRGrefsen_Maritommer2.jpg

Andre glemte kanskje at de ble fotografert på veien? (Foto: Epic Action Imagery)

 

Helt til slutt kom det nye, ukjente hinderet, den Franske åpningen. Det var ikke alle som forstod hva man skulle, og det er like vanskelig å forklare. Sjekk derfor ut bildene under, og les gjerne teksten.

 

VRGrefsen_franskapning3.jpg

Et stativ som står på bakken, der målet er å komme seg igjennom hullet, uten hjelpemidler. Trikset er å hoppe opp med beina og trekke seg opp (Foto: Line Hofoss Holm)

 

VRGrefsen_franskapning1.jpg

Her, fra en annen vinkel (Foto: Line Hofoss Holm)

 

VRGrefsen_franskapning2.jpg

Endelig oppe, så er det bare å komme seg ned igjen (Foto: Line Hofoss Holm) 

 

Endelig ferdig! Bare en bitteliten bakke og en brå sving til venstre, og det velkjente flammehinderet sto der klart til å ta oss alle vel imot. – Hvis man ikke var der på søndagen og skulle ta en runde til.

Å gyve løs på enda en runde var hardt. Beinhardt! Spesielt når man fikk servert vann og tid til å tenke seg om. Noen gav seg her, men de som anser seg selv som skikkelige Vikinger, kjørte selvfølgelig en runde til!  

 

VRGrefsen_malbakfra.jpg

Slik ser det altså ut, når man selv hopper over dette berømte hinderet, med alle fotografene på den andre siden (Foto: Line Hofoss Holm)

 

VRGrefsen_rockerild.jpg

Akkurat slik føler man seg etter Viking Race sitt løp. (Foto: Epic Action Imagery)

 

VRGrefsen_flammer.jpg

Eller slik. (Foto: Epic Action Imagery)

 

VRGrefsen_premieutdeler.jpg

Søteste fyren som delte ut medaljer. (Foto: Epic Action Imagery)

 

VRGrefsen_theweiders.jpg

Nei, disse jentene løp ikke barneløpet. De tok for seg av hele 5 km med hver sin forelder! Det er bare å ta av seg hatten! Norges mest dedikerte hinderløpfamilie. (Foto: Epic Action Imagery)

 

Barneløpet

Nytt av i år var barneløpet. Her ble det levert klassiske Viking Race-hindre med vegger man skulle over, under og igjennom. Det var også et balansehinder ut i Trollvann. Litt våte måtte de jo bli. Og tømmerhinderet ble også delt med barna, - eller vedkubber. Helt nydelig, spør du meg. Så kom det kuleste av det kule – flammehinder! Veldig skummelt for noen, men fy søren så kult når man turte å gjennomføre. Og for et bilde! Her ble det født en del stolte Vikinger!

 

VRGrefsen_guttommerstokk.jpg

Finner ikke ord. (Foto: Epic Action Imagery)

 

VRGrefsen_barnflammer.jpg

Hvor kult er ikke dette? (Foto: Epic Action Imagery)

 

VRGrefsen_guttovermal.jpg

Stolt far passer på! (Foto: Epic Action Imagery)

 

Bilder

Som dere ser er det en del fantastiske bilder fra Viking Race, som er en fryd å dele med dere. Det har vært vanskelig å velge, og jeg anbefaler dere å sjekke ut flere. De ligger på Viking Race sin hjemmeside her

 

Utfordringer

På tross av forsinkelser og andre mangler, var det mange store og stolte smil å se etter endt løp. Arrangørene håndterte også denne helgen med en fin ro og var løsningsorientert når det gjaldt.

 

VRGrefsen_malgang.jpg

Det er denne gleden vi alle er på jakt etter. (Foto: Epic Action Imagery)
 

Viking Race har allerede booket neste års løp, - 26. og 27.08.2017. Hold av datoen!

Vi ønsker arrangørene all lykke til med fremtidig løp! Dere skal jobbe hardt for å få til et enda hardere løp til neste år. Vi sees da! 

 

VRGrefsen_ena.jpg

Ena, en av de standhaftige arrangørene! (Foto: Epic Action Imagery)

 

VRGrefsen_Jakob.jpg

Også Jakob stod på for å gi deltakerne en real utfordring (Foto: Epic Action Imagery)

 

Viking Race på facebook, og deres hjemmeside