Villmannens vinnere ble:
5 km, beste kvinne, Anne Sandra Midsem Bråten, 24:26
5 km, beste mann, Knut Aalien (Ringeriks Kraft), 23:34
5 km lag, Ringeriks-Kraft Lightning, 31:00
10 km, beste kvinne, Hege Jeanette Henriksen, 56:49
10 km, beste mann, Jonathan Espegard (Figther Elite Lag X), 46:20
10 km lag, Team Smithefare elite, 48:33
Gratulerer!
Resten av resultatlisten kan du se her.
Vil gjøre oppmerksom på at listene til eqtiming ikke er 100 % korrekte fordi det var deltakere som brøt, men som likevel passerte målstreken. Listene vil bli rettet opp.
Hjemmeside: Villmann
Gratulerer! Hege Jeanette Henriksen, nr. 1 på 10 km, kvinner. (Foto: Line Hofoss Holm)
Arrangør
Stadion Treningssenter, med blant annet Morten Eriksen, har gjort en svært solid jobb som hinderløpsarrangør med gode samarbeidspartnere og frivillige. Det er tydelig at de har jobbet langsiktig og hatt en svært god dialog med alle parter gjennom prosessen. For det var en nydelig stemning på Hønefoss Arena, og gjennom hele løypa.
Å plassere scenen med speakere midt mellom start og målområdet, var smart. På den måten ble man pumpet opp av bra musikk og svært motiverende speakere før startskuddet gikk, samtidig som de heiet inn deltakere som var på vei i mål. Bra musikk og sterke speakere er avgjørende for å skape god stemning.
Funksjonærene som sto på ulike poster, gjorde også en særdeles god jobb. De var svært blide, tydelige, heiet oss frem og koste seg på jobb. Det var også usedvanlig mange av dem, og de var godt synlige. Vi må aldri glemme hvor viktig denne jobben de utfører er. Uten funksjonærene, - ingen løp. Vi er helt avhengig av dem. Og da er det viktig å ta godt vare på dem, i tillegg til at man motiverer dem til å gjøre en god jobb. Så noe sier meg at arrangøren har tatt seg god tid til å snakke med dem alle, for å sørge for at både de og oss deltakerne fikk maksimalt ut av løpet.
En av arrangørene, Morten Eriksen, sammen med "medaljedamene" (Foto: Line Hofoss Holm)
Spreke speakere! (Foto: arrangør)
Hønefoss Arena
Hele området for arrangementet var oversiktelig og samlende. Der kunne man registrere seg, og det var flere stands fra ulike samarbeidspartnere og sponsorer, det var salg av mat og drikke, tilbud om massasje, og liknende. Og det var god plass til å sette seg ned i sola.
De fleste hinderløparrangørene har litt å gå på når det gjelder tilbud på mat og drikke. De holder seg oftest til pølser og brus, vafler og kaffe. Men ikke Villmann. De hadde et bakeri på stedet, solgte grønne og andre sunne smoothie, og Coop grillet! Hinderløpere trenger mat. Mye mat! Så hamburgeren og smoothien man fikk servert, gratis, etter målgang, var en ren og skjær nytelse!
Hønefoss Arena. Folk begynner å strømme på (Foto: Line Hofoss Holm)
Super-Selma løp for en SVÆRT GOD sak! (Foto: Line Hofoss Holm)
Løype, terreng og trasè
Villman bød på to distanser, 5 og 10 km. Dersom man valgte å løpe 10 km, løp man den samme traseen som 5 km, to ganger. Morten gjorde lurt i å gå for denne varianten, fremfor å ta seg vann over hodet med å bygge ytterligere 5 km med hinderløp. Noe som er svært krevende som debuterende hinderløparrangør. Planen var å få flest mulig folk ut av sofaen, og lage en morsom hinderløype for voksne, med mål om å skape treningsglede. For disse deltakerne passet løypa på 5 km perfekt. Men for å ikke gå glipp av de som foretrekker lengre distanser, var det en god investering i å kjøre løypa to ganger.
Terrenget var ganske flatt, men fungerte likevel fint. Den endret seg ofte, så det ble aldri kjedelig, og det var også fin avstand mellom hindrene. En kort periode fryktet mange at det ble mye asfalt gjennom byen. Men før man visste ordet av det var man inni parken på grus. Løypa vekslet mellom grus, sti, gjørme, vann, idrettsbane, asfalt og gress.
Traseen var også lagt opp slik at man løp forbi hverandre i litt over 1 km. En liten detalj mange setter pris på. Det er alltid fint å møte på andre deltakere underveis, tilfelle man ender opp ”alene” i løypa. Man kan heie på hverandre, og hilse på kjente.
Hønefoss på sitt beste (Foto: Ole Eriksen)
Hindere
Det var 18 hindere på 5 km. Så hvis man løp 10 km, ble det altså 36 hindre totalt. Ikke så verst til en debutant å være. Men det skal ikke legges skjul på at, mye vil ha mer. Men de som debuterte som hinderløpere denne dagen, fikk så det monnet.
Det første hinderet kunne blitt beinhardt, hvis ikke sola var med oss. For bare 200 meter etter start skulle vi rett ut i vannet, og dukke under noen tønner! Vannet var kaldt, men greit nok, fordi det ikke var dypt, men nær land. På vei inn og ut, var det også fin gjørme, så beina ble raskt tunge. Det satte en fin bremse på løpingen videre.
Første vannhinder. Her skal det dukkes under tønnene (Foto: Ole Eriksen)
Krabbehinder var selvsagt på plass, og de sørget for at gjørmen under var så klisset og våt som overhode mulig, ved å spyle på med vann. Og allerede etter dette hinderet var det tilbud om drikkevann! Men det var ikke for å slukke tørsten, men for å skylde munnen, for de som trengte det. Villmann tenker på alt! At ingen andre arrangører tilbyr dette, overrasker meg. Gjørma vi begir oss i, er vel ikke akkurat fri for bakterier.
Et "behagelig gjørmehinder" (Foto: Ole Eriksen)
Videre var det et under, over og under-hinder, og et ”løpe over dekk”-hinder. Deretter møtte man rett og slett veggen, spesielt hvis man var alene. Det var å kjempe seg forbi et hockeylag, - et hinder som har blitt svært populært den siste tiden.
En uforutsigbar gjeng som er vanskelig å passere (Foto: Ole Eriksen)
Noen meter etter var det en trapp opp, og trapp ned, før man løp rundt en sving og dagens kuleste hinder dukket opp. En unggutt hadde fått jobben med å spyle ned alle deltakerne med vannslange! Han koste oss verre, og vi koste oss like mye!
Traseen gikk videre til en idrettsbane hvor vi fikk servert tunge sandsekker som skulle bæres rundt banen, 400 meter. Dette gikk greit en runde, men runde nr. 2 var ikke like grei, men likevel et bra hinder. Så bar det ut av denne banen, og videre gjennom stadion, opp trappene og naturligvis ned igjen, og ut av hele området.
Èn runde var nok! (Foto: Ole Eriksen)
Hønefoss viste seg på det mest sjarmerende med koselige gater, men fine eneboliger, folk som heiet, og sola som glødet. Vi kom så inn i et parkområde, ned til et vann vi skulle vasse over, og opp på en større plass. Der hadde de laget et nytt hinder; klatring over kabeltromler. Like ved siden av kom løpets mest avansert hinder, en monkeybar laget av stillas. Et hinder som er hatet av mange, rett og slett fordi stengene blir for glatte, så man ikke får ordentlig grep. Men fordi sola gjorde sin del av jobben, og gresset var fint å tørke seg på, var det mange som klarte å gjennomføre dette hinderet.
Trommelklatring. Det var bygget inn klosser til å klatre på. (Foto: Ole Eriksen)
Trikset er tørre hender (Foto: Ole Henriksen)
Også her fikk vi servert vann. Denne gangen til å drikke. Totalt ble det altså 4 drikkestasjoner på 10 km. Den er det ingen som slår!
Etter et par hundre meter turterreng, var det svømming på gang. Og denne gangen var vannet ennå kaldere. Så når man er sliten og sliter med den kalde temperaturen, er det godt å se at Røde Kors er på plass, og det i umiddelbar nærhet. Det var også satt opp et tau fra den ene siden til den andre, for de som foretrakk å benytte seg av det.
Ingen fare for overoppheting med dette hinderet på veien (Foto: Ole Eriksen)
Videre løp vi den samme veien tilbake, gjennom parken og nedover boligområdet, frem til Arenaen. Der sto det to store containere man skulle klatre opp på, over og ned. Her var det dessverre noen som opplevde kø på vei ned, da det ikke var lagt opp til at man kunne hoppe ned, selv om de tøffeste selvsagt gjorde det. Deretter kom skråveggen, hvor man kunne velge med eller uten tau. Og for de som hadde meldt seg på 5 km, var det bare å dure rett inn i mål! Mens vi andre måtte svinge av og ta hele runden en gang til. Det er da man lurer på hvorfor man i det hele tatt er med på dette - ?
Container nr. 1 av 2 (Foto: Ole Eriksen)
Siste hinder før mål (Foto: Ole Eriksen)
Spurten i mål! (Foto: Line Hofoss Holm)
De fleste hinderløpere som har løpt litt før, foretrekker å ikke vite hva som kommer i løypa, men mange opplevde noe fint ved det å skulle kjøre løpa igjen. Det gav en annen energi, man visste når man kunne gi litt ekstra, eller hvor det var lurt å roe ned. Det er akkurat dette som er så gøy, at alle arrangører kjører ulike hindere, terreng, varianter, etc. Variasjonen tiltrekker flere til sporten, alt ettersom hva folk liker, i tillegg til at det gjør oss til bedre løpere.
Når man omsider kom seg gjennom alle hindrene en gang til, var det kort nok avstand til mål til at man kunne spurte inn. Der ble man mottatt av blide jenter som gav oss en herlig, ny medalje! En robust og kul jernmedalje, som gjør seg bra.
Alle skal få! Som passer mål... (Foto: Line Hofoss Holm)
Hinderløp-lykke! (Foto: Line Hofoss Holm)
Gratis, saftig hamburger for de som fortjente det. Her, Marius Friedman (Foto: Line Hofoss Holm)
Målgruppe
Villmann var i år et perfekt løp for debutanter og mosjonister, men vel så fint for vante hinderløpere som ikke er avhengig av de store tekniske hinderne. Gir man alt, var dette absolutt et løp som kan sette enhver på prøve. Det var folk fra eliten tilstede, blant annet vinneren av 10 km, kvinner. Hun hadde stor glede av Villmann, da det var perfekt for henne til oppkjøringen mot EM, neste lørdag.
Fasiliteter
En av fordelene med å arrangere hinderløp på en arena, er tilgang på toaletter og garderober, og ikke minst dusj, selv om man ikke blir helt ren før man kommer seg til sitt eget bad. Også parkering løser seg lettere på slike områder.
Sikkerheten
Villmann var så godt bemannet, at enhver skjær i sjøen ble reddet i tide. Røde Kors var selvfølgelig tilstede, også de i mangetall, og synlige.
Samarbeid
Villmann har gjort en god jobb hva gjelder samarbeidspartnere! Blant dem er Bootcamp Hønefoss, som i prinsippet er deres virkelige store konkurrent. Samarbeidet er gull verdt for dem begge, det er også raust av dem begge, og det gleder meg at å se at de samles om sporten og ikke konkurrerer. Det er dette denne sporten handler om. Villmann og Bootcamp Hønefoss er fine forbilder for hinderløpverden.
Bootcamp Hønefoss arrangerer sitt første Chicken Race, 25.6.15.
Bootcamp Hønefoss svikter aldri! (Foto: Line Hofoss Holm)
Afterparty
Villmann arrangerte også et Afterparty, som etter ryktene ble en stor suksess, men mye folk!
Takk for i år
Gratulerer med vel overstått hinderløp, Stadion Treningssenter! Og velkommen som en av Norges hinderløparrangører. Vi gleder oss til neste år, og krysser fingrene for at ikke alle de andre arrangørene faller for den samme datoen.
Villmann på facebook, og hjemmeside. For flere bilder, sjekk hjemmesiden, eller Stadion Treningssenter, på facebook.
Takk for i år Villmann! (Foto: Line Hofoss Holm)
