- Halvmaraton gjennomført. Utrolig gøy. Kunne ha løpt lenger! Skikkelig fin opplevelse. Har litt lyst til å trene mot maraton nå. Spent på hvordan kroppen er i morgen. Kjenner ingenting nå. Det var meldingene vi fikk fra halvmaratondebutanten i går.
 

Christine Meklenborg Nilsen (48) fra Eidsvoll begynte å løpe for under et år siden. Langfredag løp hun sin lengste løpetur noensinne, da hun deltok i et virtuelt halmaratonløp. Christine, som er professor i fransk språk ved universitetet i Oslo har også jobben en tid som journalist i Dagsavisen, og det siste halvåret har hun skrevet noen saker for kondis.no.

 

Virtuell løpsdebut

Tekst: Christine Meklenborg Nilsen

Jeg hadde aldri trodd at målgangen på min aller første halvmaraton skulle være gjennom porten hjemme.

Halvmaraton var det store treningsmålet for 2020. Debuten skulle skje i Petra, Jordan, i et løp gjennom majestetisk ørkenlandskap og forbi overveldende historiske monumenter. Slik skulle det ikke bli. På grunn av koronakrisen ble løp etter løp avlyst, og utsiktene til en halvmaraton temmelig dårlig. Helt til Runner’s World Challenge lanserte sitt virtuelle maratonløp på langfredag. Dermed ble ørkenlandskapet byttet ut med skogen hjemme på Eidsvoll, og det nærmeste jeg kom et historisk monument, var den forfalne hoppbakken i Finnkollen. Men halvmaraton ble det. Med start og stopp gjennom porten hjemme. Mestringsfølelsen ble ikke noe mindre av det. Med godt selskap ble det en veldig god løpsdebut.

2020-04-10 10.02.43 (1280x960).jpg
Klokka 10:02: Vi holder et jevnt tempo gjennom skogen. Planen er å gjennomføre uten å tenke på tid.

MED ÆREN I BEHOLD?

Vi møtes ganske nøyaktig klokken ni om morgenen. «Vi» er Siri og jeg, som aldri har løpt halvmaraton – og Henning, som er hva man kan kalle semi-proff. For et par uker siden staket han 200 kilometer i den store ski-utfordringen som startet med Holunds markatur. For ham er en halvmaraton en lett økt etter jobb. Siri og jeg har løpt sammen siden i høst, men hun har definitivt mer løpserfaring og flere kilometer i beina enn meg. Min første løpetur var i august i fjor, og jeg har aldri løpt lengre enn 15 kilometer. Jeg er fryktelig spent på de siste seks kilometrene. Blir det verst psykisk eller fysisk? Når kommer syra? Blir det en tur i kjelleren? Jeg er helt sikker på at jeg skal klare det, men spørsmålet er på hvilken måte. Med æren i behold, eller med snørr og tårer rennende?

2020-04-10 10.04.36 (1280x960).jpg10:04:Høgda (ca 340 m.o.h) er turens høyeste punkt. Hjemmefra og hit er det 7 km. Bak: Henning, til høyre Siri og artikkelforfatteren foran.

2020-04-10 10.05.01 (1280x960).jpg
10:05: Fra Høgda ser vi nesten helt hjem.

PLANLEGGING

Siri og jeg har lagt uforholdsvis mye krefter ned i planleggingen. Forrige helg prøveløp vi deler av traseen for å finne en runde i skogen på nøyaktig 15 kilometer. Vi visste på forhånd at veien opp til startpunktet er 3 kilometer, så det skulle bli nøyaktig 21 kilometer. Dagen før løpet la vi detaljerte planer for påkledning, sko, drikke og matpauser. En forutsetning for å løpe sammen er dessuten at vi hele veien holder minimum to meter avstand oss i mellom. Henning nikker anerkjennende når han hører detaljnivået.

– Dere er godt forberedt. Det er bra.

DÆHLIE

Løypa vi har valgt oss ut er alt annet enn rask. Vi starter og slutter med 3 kilometer på asfalt. Derfra er det grusvei og sti. Akkumulert stigning er et sted mellom 500 og 600 meter. Vi starter tidlig i håp om at nattefrosten skal holde over myrene, men vi er ikke langt inne i skogen før vi skjønner at vi er for sent ute til akkurat det. Sola skinner fra skyfri himmel, og vannet pipler rundt skoa i de våte partiene. Oppover mot Høgda – turens høyeste punkt – har isen akkurat gått, og det er bløtt og sugende. Vi tar det rolig i den seige stigningen, før vi svinger innom utsiktspunktet for en drikkepause. To karer står med full oppakning og er på vei hjem etter å ha overnattet i gapahuken. De kan fortelle at Bjørn Dæhlie nettopp har løpt forbi. Vi får dem til å ta et bilde av oss før vi løper videre.

– Vi må ta igjen Dæhlie, sier jeg før vi forsvinner. Særlig!

MYE FOLK

Det er påfallende mye folk i skogen denne dagen. Det er barnefamilier, middelaldrende menn på treningstur, eldre mennesker med stokk og krykker. Noen sitter rundt bålet i Bokkedalen, andre er på vei til andre turmål. Vi holder god avstand når vi møter folk. De aller fleste er flinke til å trekke ut på siden av stien, så det er ikke noe problem å holde to meter avstand. Praten går jevnt mens vi løper. Vi har på forhånd blitt enige om at det viktigste er å fullføre. Tiden spiller ingen rolle. Vi skal ikke over sone 2 annet enn i de bratteste bakkene. Og den planen følger vi. Stien snirkler seg over myrdrag og bekker, opp kneiker, over mosegrodd skogbunn. Vi dukker inn i kronglete overgrodd skog og kommer ut igjen på dystre hogstfelt. Det er løping over gyngende klopper, fulgt av høye kneløft over steiner og trestammer. Når vi omsider kommer ut av skogen, kikker jeg på klokka: 15,43 kilometer. Det er en stor strek i regningen. Hadde beregningene vært riktige, skulle den ha vist 17. Vi må legge på en ekstra runde og vender nesa østover. En lang, rett asfaltslette må tilbakelegges før vi igjen kan dreie inn i skogen. Jeg er spent på om hodet takler det. Et brudd med planen etter 15 kilometer. Og attpåtil løper vi feil vei.

2020-04-10 10.26.35 (1280x960).jpg10:26: Bokkedalen i Eidsvoll er en av kommunens viktigste utfartsmål. Også denne langfredagen er det mye folk her. Vi holder litt avstand og tar drikkepausa noen meter fra benkene rundt bålplassen.

SYRE ER PSYKISK

Men det går overraskende bra. Forrige helg kom syra etter 13 kilometer. Nå når vi nærmer oss 17, kjenner jeg ingenting. Jeg tar meg i å tenke at syre er psykisk. Vi svinger på nytt inn i skogen og plukker de siste høydemetrene opp til den gamle hoppbakken i Finnkollen. En siste drikkepause og en sjokoladebit før vi lar beina gå av seg selv nedover bakkene. For hver meter har vi løpt lenger enn vi noen gang har gjort før. Jeg kikker bort på Siri, som smiler fra øre til øre. Selv et litt kranglete kne kan ikke dempe gleden over å vite at vi om noen minutter har nådd målet.

2020-04-10 10.47.18 (1280x960).jpg​10:47: En aldeles fantastisk dag ute i skogen. Fra Engertoppen ser vi langt nordover, mot Mistberget, som kneiser over bygda.

2020-04-10 10.47.05 (1280x960).jpg
10:47: Så lykkelig er man når man er litt over halvveis i sin første halvmaraton. Men å ta gruppebilder i en tid hvor man holder avstand er neimen ikke lett.​

ENDORFINRUS

Så takker vi for turen og løper hver til vårt i krysset hvor vi møttes litt over tre timer tidligere. Klokka mi viser 20,7 kilometer, og jeg tar en bitteliten æresrunde for sikkerhets skyld før jeg kan strekke armene i været idet jeg løper inn gjennom porten hjemme. Glad, lykkelig og veldig langt unna kjelleren. Endorfinrusen varer til godt utpå ettermiddagen – og det er nok den som må ta ansvaret for følgende melding, som jeg sendte til Siri noen timer etterpå:

– Maraton i høst?

_______________________

VIRTUELLE LØP

Mer enn 1200 løpere deltok da Runner’s World Challenge inviterte til virtuell halv- og helmaraton på langfredag. 1043 var påmeldt halvmaraton, mens 181 skulle løpe hel. Opplegget for et virtuelt løp er enkelt: man melder seg på en distanse, og løper denne når som helst og hvor som helst i løpet av løpsdagen. De som har betalt for det, får tilsendt en medalje i etterkant.

Tilbakemeldingene på opplegget har fått har vært gode.

– Vi har fått velig mye hyggelige meldinger, sier Geir Jarle Berøe Bjørneng i Runner’s World. – Dette er noe mange løpere setter pris på!

– Planlegger dere flere slike løp?

– Absolutt. Vi har planlagt en rekke virtuelle løp fremover. Hver 14. dag blir det nytt løp med ulike temaer.

 

Kondis trenger din støtte
Bli medlem eller støtt oss med en gave hvis du ønsker at Kondis skal fortsette å spre treningsglede, skrive reportasjer, lage terminlister, kontrollmåle løyper, føre statistikker osv. På grunn av koronakrisen har store deler av annonseinntektene våre falt bort, og vi er i enda større grad avhengig av medlemskap og støtte fra våre lesere.

Bli medlem og få mange medlemsfordeler!

Gi en gave:
Vårt kontonummer er: 1503.35.18541
Vipps: 125957