Tekst og foto: Lars Vaggen Kanedal
2016 var første året for WOX Telemark, ryktene i ettertid fortalte at dette var både vått og tungt.
Spent var jeg da vi satte oss i bilen tidlig lørdag morgen, helgens hinderløp stod på programmet.
Ville løpet leve opp til forventningene jeg hadde? Ja det gjorde det, og med det fine været i tillegg så ble dette en folkefest.
Ankom Skien Idrettspark, fant fort de andre fra teamet og hentet ut tidsbrikke. Startnummer bruker de ikke, til noens glede og andres skuffelse. Selv liker jeg startnumrene da planen er en vegg full av disse. Området med start og mål er en idrettsplass av størrelse stor nok for det meste.
Publikumsvennlig
Her var det plass til start/mål, salgsboder, kiosk, sitteplasser og teamtelt for de som hadde det. I tillegg var også noen hindere lagt hit. Publikum kunne her følge med på krabbing under piggtråd (første hinder), Monkeybar med tykke stenger, dra en bil, krabbehinder med dekk, hoppeball som var tyngre enn det så ut til, denne sugde virkelig kreftene ut av lårene. Til slutt så var det satt opp en rekke skumpløser etter hverandre som man skulle gå over, det var lettere sagt enn gjort. Alt dette kunne man altså følge med på inne på stadion.
Hoppeball for voksne var et av hinderne man kunne se fra arenaen.
Selve løpet var en blanding av bakker, både opp og ned, kronglete stier, vann, sa jeg vann? Ja for vann manglet det i hvertfall ikke. Både i form av naturlige små vann man skulle krysse, med hinder, klatre opp fra vann, og jammen meg så slang de inn et nettinghinder i et ganske så gjørmete vann. Javisst ja, selvfølgelig topper de dette med en vanntank man skulle igjennom også, denne var nok muligens ren for de første som var der, men så mer ut som et gjørmebad mot slutten. Et sandtak hadde de klart å få med også, bratt ned med ett ”lett” hinder i bunn. Men man skulle opp igjen på andre siden og det var tyngre. En jente kom ”løpende” forbi meg på toppen og kommentaren fra funksjonæren som var der sier alt ”jøss, det er den første jeg har sett som har løpt opp her i dag”.
Å huske alle hinderne, for det var mange, er vanskelig. Så jeg tar med de hinderne jeg husker men sikkert i feil rekkefølge.
Starten var som sagt på stadion, men en speaker som annonserte flittig hvilket lag/starttid som skulle ut. Kort løpetur til første hinderet som var det tidligere nevnte krabbehinderet under piggtråd, ja det var noen som hektet seg fast der, men jeg slapp heldigvis unna akkurat det. Deretter opp en bratt bakke, slalombakke med en snøkanon på toppen som blåste ut det som skulle være snø, grunnet varmen så var det mer vann enn snø.
Funksjonærer ved snø(sørpe)kanonen.
Etter litt løping nedover kom vi til første vannhinderet, og det var litt av et hinder. Har sett hinderet i utlandet i litt større format, men det var vanskelig nok i den størrelsen som var her. Hinderet besto av to avlange firkantede klosser som lå i vannet, festet sammen og tjoret til land. Disse skulle man over, problemet var at når man tok tak for å dra seg over så roterte hinderet slik at her måtte man være veldig spenstig eller få hjelp av andre. Her var det teamwork av dimensjoner igjennom hele dagen, selv brukte jeg nok noen minutter på å hjelpe andre over samt kommer over selv. Hvis du lurer, ja vannet var kaldt, veldig kaldt.
Nytt vannhinder, det var mye vanskeligere enn det ser ut til.
Etter hvert kom vi til et hinder de kalte ”Containermadness” enkelt forklart så var det først en container etterfulgt av tre containere stablet i pyramide og til slutt enda en container. Tok en prat etter målgang med en av funksjonærene på det hinderet som kunne fortelle at mange av eliteutøverne tok straffen fordi det var raskere enn å komme seg over hinderet. Dette var det eneste hinderet jeg hørte omtalt som noe negativt av flere som deltok.
Containermadness, kanskje for vanskelig?
Den obligatoriske veggen var selvsagt med, med en lett straff i form av knebøy så var det mange som gikk rett på straffen. Synd, for med litt samarbeid vil de fleste klare å komme seg over, og det gjør alltid godt for selvtilliten.
Vegger som skal forseres.
Dekkpresse!
Paintball. Utfordringene var mange.
Dekk man skal løpe over hører som regel med, intet unntak her heller, men når man kom til tømmerstokkbæring så var det jammen meg bra størrelse på stokkene. Etter litt mer løping kom vi til første svømmehinder, kaldt vann er vel ikke å overdrive.
Ethvert hinderløp med respekt for seg selv har lagt inn en eller annen form for gjørme man må igjennom, her hadde de en myr som var lang. Her var det mange teknikker å se, noen løp alt de kunne for så å sette seg fast, andre igjen brukte krabbemetoden.
Det var lagt inn flere måter å krysse vann på, slak line var en av de. Man skulle også komme seg opp fra nevnte vann ved hjelp av en kraftig reim, lettere sagt enn gjort for mange av oss.
Etter å ha slitt os nesten helt ut kom man inn på stadion igjen og en stor Monkeybar etterfulgt av tautrekking med en stor bil i ene enden sørget for å tømme armene for krefter.
Allerede utslitt er det klart for tautrekking av bil.
Det hele ble avsluttet med kryping med dekk, hoppe med hoppeball og komme seg over en haug med store ”pløser” før man endelig kom seg i mål og kunne få en velfortjent medalje rundt halsen.
til de aller fleste.
Kryping med dekk.
Siste hinder før mål.
Kronen på verket var en kul medalje, om det var den eller det faktum at vi endelig var i mål som fikk frem smilet vites ikke.
Ser du meg her neste år? Mest sannsynlig, for dette var bare moro, men vått.
Medaljen!
