Se personen midt i prestasjonsjaget

Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens mening. Den har også stått på trykk i Kondis nr. 1-2025.

I mine år som «løper» har jeg opplevd mye og ikke minst prøvd på mye rart. Både i forhold til trening, næring og ikke minst utstyr. Løping har blitt noe for alle på en helt annen måte enn i gamle dager. Det er litt interessant å se for meg som har løpt løp siden 1980-tallet.

Og kanskje savner jeg litt den enklere tilnærmingen til løping fra den tiden. Da handlet det mest om å løpe. Du løp med de skoa du hadde, og det handlet mer om løperen enn om utstyret.

Svar skyldig

Jeg er jo med på samme karusell, så jeg blir jo litt svar skyldig …

Samtidig sier jeg ikke at ting var bedre før, for det vil jo alltid være en utvikling. Men jeg tenker på at det kan bli vel mye fokus fra ulikt hold på hvordan vi hele tiden skal optimalisere det vi driver med. Det er noe med at alt er mer synlig, og man hiver seg på fordi de som liksom vet best, sier at sånn skal ting være.

Derfor er jeg usikker på om jeg er enig i alt. Tankene rundt disse tingene ble enda tydeligere for meg da jeg var i begravelsen til Marthe Katrine Myhre før jul. Hun døde altfor tidlig. Løpingen i seg selv tok ikke livet hennes, men alt rundt hennes løping ødela, og en del valg og ikke minst tanker og handlinger spilte en stor rolle.

Jeg har jo selv hatt mine problemer rundt de samme tingene som Marthe, og jeg både ser og hører at det finnes nok av andre med lignende tanker. Det liker jeg dårlig, og synes nok at dagens fokus på å prestere, på alle nivåer, fører til en del utfordringer.

Den menneskelige siden

Så hvis jeg som President – eller styreleder i Kondis – skal ønske noe for 2025, så er det for meg å slutte å se på skoa, men heller se på personen oppi skoa. Hun og han trenger kanskje å bli sett fra den menneskelige siden, få litt oppmerksomhet som person – og ikke bare som løper.

Løping er for alle, og løpingen tiltrekker seg bare flere og flere. Det er en del fallgruver i det der. Løping skal være samhold i de(t) lange løp. Det er der gevinsten ligger. Men litt bak lukkede dører hviskes det om spiseforstyrrelser, noe som fort kan bli en faktor når iveren etter å bli bedre blir for stor. Selv på øverste nivå i norsk idrett klarer man ikke å takle dette godt nok, så hvordan skal vi da få det til for alle litt lenger ned i systemet?

Prestasjon må aldri bli viktigere enn person, det er min klare tanke! Det finnes så mange fantastiske folk i løpsmiljøet i Norge – det vet jeg. Jeg ser dem hver dag. Vi kan ikke la en eneste en av dem komme opp i problemer fordi fokuset blir på laktat, på å spise geler eller å bruke karbonsko med dropp.

Tim Bennett
President i Kondis