Norge er verdens desidert beste skinasjon. Men deltakelsen i turrennene har gått kraftig ned i år.
Kraftig nedgang i årets turrenn
Omtrent halvparten av årets turrenn står fortsatt igjen og de fleste av de aller største er blant dem. Men tallene er ganske klare: Langt færre har gått turrenn i Norge i vinter. I Vinterterminliste lister Kondis opp alle renn med 300 deltakere eller fler. I 2015 var det 53 slike renn.
Av disse 53 renn har vi tatt med de 19 som har vært arrangert i år. Holmenkollmarsjen er det eneste av de 12 største rennene fra ifjor som er arrangert. (Kollmila ble utsatt)
Kun Vester-Gyllen og Hafjell Ski Marathon har hatt oppgang i deltakelsen i forhold til i fjor. De andre 17 har hatt nedgang og de fleste av disse har hatt en markant nedgang.
Totalt sett gikk deltakelsen i disse 19 rennene ned fra 14004 til 9619. En nedgang på 31 %
De to største skirennene i Norge
Skarverennet var ved siden av Birkebeinerrennet det største i fjor med ca. 12200 påmeldte og 10145 som fullførte . Med arrangementsdato i år 23. april er det påmeldt 11.364, så det ser ut til at rennet skal klare seg bra. En kan legge merke til at Skarverennet i fjor kun hadde 1000 deltakere som gikk på tid.
Birkebeinerrennet arrangeres 19. mars og har per dags dato 8900 påmeldte. I fjor var det 10541 som gikk i mål. Det går altså mot nedgang også i dette rennet, sjøl om Birkebeinerfilmen skulle inspirere flere. Filmen anbefales forøvrig av tidligere daglig leder i Kondis, Kjell Vigestad (Se pekeren over).
Er så turrennbølgen over? Og betyr det også at løpsbølgen er over?
Noen tror at utviklingen som skjer med turrennene også vil forplante seg til mosjonsløpene. Men det er også argumenter for at så ikke vil skje. Turrenne er avhengig av været og spesielt de to siste årene har vært preget av store perioder med dårlig skiføre. I 2014 ble ca. 1/3-del av rennene avlyst eller utsatt.
En annen ting er at det har blitt veldig mye utstyr og fryktelig mye styr med smørning. Det siste er noe som sikkert har bidratt til at vi nå har fått smørefrie ski som faktisk funker. DET bidro bl.a. til at jeg kom meg på en skitur i vinter og som øker sjansen betraktelig for at det blir flere skiturer neste vinter .....om det kommer snø da.
Løping er enkelt og nye konsepter krydrer konkurransene
Løping fortsetter å være enkelt og ikke så tidkrevende utover selve løpinga.
Noe annet som gjør at jeg personlig tror løpinga i verste fall flater ut, er at det kommer stadig til nye varianter av løping. På begynnelsen av 2000-tallet kom motbakkebølgen. Fortsatt kommer det til en rekke nye slike løp hvert år. Vi har fått gjørmeløp som Råskinnet og de siste tre årene har hinderløp dukket opp, og det blir stadig flere av disse. Så har vi også fått ultrafjelløp og trappeløpene slo til i fjor.
Helseperspektivet
Et annet årsak til at jeg tror løpsbølgen vil kunne holde seg bedre enn turrennsbølgen er helseperspektivet. Da den første løpsbølgen kom var helseperspektivet veldig beskjedent i fohold til i dag.
30 år etter den første løpsbølgen har det norske folk blitt atskillig tykkere og livsstilsykdommene er blitt et større helseproblem. Prognosene fremover er heller ikke de beste. Trening, og da spesielt løping, er et effektivt hjelpemiddel for å ta bedre vare på helsa.
Jeg tror det er langt færre som bruker skigåing i et rent helseperspektiv, sjøl om en appelsintur i påskesol antagelig må være noe av det aller sunneste en kan gjøre, og gi en glede som nok matcher en løpetur og vel så det.
Men akkurat som det sikkert var mange årsaker til at løpsbølgen gikk kraftig tilbake på slutten av 1990-tallet når det gjaldt deltakelsen i mosjonsløp, så er det mye som kan få betydning fremover. Hva vil f.eks. lisensavgiften til Friidrettsforbundet få å si fremover? Du leser alt om Lisenssaken på kondis.no her.
Mange har også kritisert noen av de store løpene for prisinga av deltakelsen. Det kan koste flere tusen kroner å delta med hele familien.
Jeg tør ikke spå særlig mange år fremover i tid, men tror ikke vi får noen kraftig nedgang de neste tre årene innenfor mosjonsløpene. Hvordan deltakelsen i turrennene vil utvikle seg blir spennende. At Norge er den desidert beste skinasjonen i verden ser altså ikke ut til å hjelpe på deltakelsen i turrennene.
Turrenn med 300 deltakere eller fler arrangert frem til 1.mars 2016
Antall fullførende deltakere
2015 | 2016 | |
Holmenkollmarsjen | 4231 | 2091 |
Skienern | 914 | 560 |
Lauritz Bergendahls minneløp | 913 | 770 |
Stenfjellrunden | 776 | 540 |
Trysil Skimaraton | 679 | 485 |
OBIK Skikarusell renn 1 | 625 | 282 |
Furusjøen Rundt | 616 | 539 |
Vindfjellet | 605 | 466 |
Montebellorennet | 564 | 400 |
Budorrennet | 464 | 121 |
Thorleif Haugs Minneløp | 464 | 341 |
Søre Ål-runden | 440 | 321 |
Grenaderløpet | 421 | 327 |
Vester-Gyllen | 417 | 464 |
Marka Rundt | 409 | 352 |
OBIK Skikarusell renn 2 | 354 | 332 |
Sirdal Skimaraton | 344 | 312 |
Tromsø Skimaraton | 320 | 285 |
Hafjell Ski Marathon | 448 | 631 |
14004 | 9619 |