Høsten – en tid for løping

Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens mening. Den har også stått på trykk i Kondis nr. 6-2025.

Endelig har jeg også fått utforsket løpemulighetene i Trondheim. Bymarka er ikke noe dårligere enn min egen bakgård her i Oslo – som er Nordmarka.

Det fine med sommer og ferie er at det ofte betyr løping i andre omgivelser, noe som i hvert fall jeg kjenner er veldig bra for hodet. Nye ting å se på hjelper alltid, og det å løpe litt sånn uten å vite helt hvor du havner, er noe jeg ganske ofte gjør på ferie. Egentlig ofte ellers også.

Frihet

For løping handler litt om frihet. Frihet til bare å være til stede, få litt puls og kjenne at beina lever.

Nå kan det virke som om de fleste andre har helt andre ting enn akkurat det med frihet i bakhodet, for alt av medier skriver jo veldig mye om hvordan løping skal gjøres. Kanskje naturlig all den tid løping er så trendy som det er nå, noe som betyr at det diskuteres i det vide og det brede om trening.

Fordi jeg er en nysgjerrig sjel, leser jeg mye av det som dukker opp rundt omkring, og noe av det som slår meg mest, er at «alle» nå på en eller annen måte faktisk er trener. Eller i hvert fall tror at de er det. Absolutt ikke noe galt i det, men jeg skjønner veldig godt at hun eller han som akkurat har funnet løpingen, kan bli lettere forvirret, noe som igjen kolliderer litt med begrepet om at løping er verdens enkleste idrett.

Jeg vet verken mer eller mindre enn de fleste andre altså, og har nok ikke gjort tingene sånn helt riktig opp gjennom årene. Men jeg har stort sett løpt fordi det er en form for frihet jeg trenger for å kunne leve mentalt og fysisk bra på denne planeten. Helt sikkert noe tvang også – de som kjenner meg nikker nok greit på det! Så igjen, jeg vet nok ikke alltid best, men jeg vet at løping virker.

Få kroppen i gang

I morges var planen å løpe til jobb. Eller løping – gitt dagens standard blir nok det litt feil. For fart, sies det, er viktig. Jeg tenker nå først på å klare å komme meg ut da. Det er steg 1 liksom.

Og vel ute der på asfalten handler det om å få kroppen i gang. Ikke alltid like lett det heller. Men jeg observerer veldig mange ute i samme ærend: lur transportering til jobb.

Så i løpet av de 7,74 kilometerne jeg løp eller jogget, så møtte jeg mange. Og det er gøy, noe som gjør at også min egen tur blir lystigere. For jeg liker jo å se andre bevege seg – ikke minst se kroppsspråket deres. Det forteller alltid mye.

Min oppfordring til deg blir da følgende: På neste løpetur så følg litt med på de du passerer på din vei. Det er ganske gøy å se på, og noe som faktisk viser at løping er for alle. Og ser du meg, så be meg rette opp ryggen å se litt lettere ut …

Ha en bra inngang på høsten – og gi aldri opp troa på deg selv.

Tim Bennett
President i Kondis