Toppbildet: Fra starten av marantonløpet under Oslo Maraton 2014. Med opp mot 23.000 påmeldte (barneløpet ikke medregnet) på 3 km, 10 km, halvmaraton og maraton, så skulle Oslo Maraton normalt ha betalt nesten en million kroner i engangslisens til Friidrettsforbundet. (Foto: Kjell Vigestad)
Derfor har det vært viktig å få vite hvor mange skadetilfeller det har vært. Forbundet oppgir kun et samlet tall for både engangslisensen og helårslisensen og sier det har vært 413 skadetilfeller i 2014 som har fått utbetaling fra forbundets lisensordninger.
Men hvor mange har fått skadeutbetaling fordi de har løst engangslisens, og hvor mange har fått dekning på bakgrunn av helårslisensen, som ikke bare er en ulykkesforsikring, men også dekker belastningsskader gjennom 365 dager.
Flere har etterlyst tallene, og alle har fått samme svar: Det har vi ikke tall for!
Hvis det er nesten ingen av de 119.000 som har løst engangslisens i 2014 som har fått noe igjen på forsikringen, så forteller det at behovet for forsikringen ikke er til stede. Sånn sett kan det være en strategi fra Friidrettsforbundets side ikke å be om tallene fra forsikringsselskapet. Det er grunn til å ha mistanke om det.
Kondis har fulgt hva løpere, arrangører, klubber, medier og andre har skrevet om Lisenssaken.
Det kan du lese om i Lisenssaken på kondis.no
Bølers Per Inge Østmoen skriver:
Men da jeg presiserte spørsmålet og gjentok at jeg ville ha spesifisert hvor mange tilfeller hvor engangslisensen hadde utløst erstatning, svarte Hildeskor at det bare var et lite antall.
Så da gjenstår det for Hildeskor å hente inn tallet, og det før friidrettstinget samles i Ålesund på lørdag!
Les generalsekretær Kjetil Hildeskors innlegg i tre punkt om hvorfor lisensen er innført
Se også Bølers oppsummering nedenfor hvor Per Inge Østmoen imøtegår de tre hovedargumentene fra fridrettsforbundets side for innføringen av engangslisensen!
Hvorfor engangslisens?
Fridrettsforbundet har forsvart engangslisensen i tre punkter
Her er Bøler IF Friidretts imøtegåelse av forbundets argumenter:
1) Forsikring av utøverne i alle arrangementer
Både på tinget i 2013 da engangslisensen ble innført så å si helt uten forvarsel og etterpå har Friidrettsforbundet forsvart lisensen med at den gir en god forsikring. Mange av oss sa allerede den gang, og mener fortsatt, at denne forsikringsordningen er unødvendig og ikke utgjør noe argument for engangslisensen.
Vi som er løpsarrangører så ikke behovet for denne lisensen, og ser fortsatt ikke behovet for den. Det er en ren ulykkesforsikring, og dermed tilbyr den ingen fordeler ut over alminnelige reiseforsikringer og andre forsikringer av liknende type. Denne forsikringen dekker bare akutte skader. Men akutte skader blir tatt hånd om av hjelpere på stedet hvis det er skrubbsår, og hvis det er snakk om alvorlige uhell eller skader vil det ordinære helsevesenet ta seg av dem. For den som blir akutt skadet, vil denne hjelpen være gratis. Vi trenger dermed ingen spesiell forsikring dersom ikke målet er å innføre et amerikanisert helsevesen.
En alminnelig erfaring er at selv etter flere tiårs arrangementer har få om noen opplevd en eneste skade som hadde vært aktuell for utbetaling via engangslisensens forsikring. I 2014 har 119 000 kjøpt engangslisens, og 4620 har kjøpt helårslisens. Helårslisens er ingen dum lisens sett fra et forsikringssynspunkt. Den dekker nemlig også belastningsskader og behandling forbundet med slike. Derfor har mange sagt at det er en god forsikring for de som løper mye og langt.
Det interessante spørsmålet i vår sammenheng er imidlertid hvor mange forsikringsutbetalinger som har blitt utløst av de to forsikringsordningene. Hva vi vet er at i alt 413 skadetilfeller har fått utbetalinger via de to til sammen. Forbundet påstår at forsikringen er av stor verdi for løperne. Men dersom denne verdien skal kunne vurderes, er det viktig å vite hvor mange av de 413 skadetilfellene som ble dekket av engangslisensen og hvor mange som ble dekket av helårslisensen.
Friidrettsforbundet har svart at det har de ikke tall på. Arrangørene er samstemte i at forsikring via engangslisensen ikke er nødvendig. Hvis Friidrettsforbundet mener noe annet, så må de kunne legge frem de konkrete tallene.
Jeg forsøkte også å ringe til Friidrettsforbundet for å om mulig få disse tallene. Jeg ble sendt til den ene etter den andre medarbeider. Ingen kunne svare. Til slutt ble jeg koplet til generalsekretær Kjetil Hildeskor. Han sa at de bare har tallene for hvor mange som totalt har fremsatt forsikringskrav, og at de ikke har noen oversikt over de respektive tallene for engangslisens og helårslisens.
Men da jeg presiserte spørsmålet og gjentok at jeg ville ha spesifisert hvor mange tilfeller hvor engangslisensen hadde utløst erstatning, svarte Hildeskor at det bare var et lite antall. Rett skal være rett, og svaret kunne forstås slik at han mente at totaltallet var lite. Men mest sannsynlig lå det i svaret at bare noen få av de 413 skadeutbetalingene gjaldt de 119 000 som har løst engangslisens i 2014. Det er i så fall et solid argument for at det er en helt unødvendig forsikring.
Når 119 000 har løst engangslisens i 2014 må de 413 tilfellene hvor forsikringskrav har blitt gjort gjeldende, bare utgjøre en svært liten andel av engangslisensene. Dette fordi vi vet at helårslisensen dekker belastningsskader mens engangslisensen bare dekker akutte hendelser som ulykker.
At belastningsskader forekommer, er selvsagt ikke et argument for en unødvendig ulykkesforsikring. Dette styrker vår oppfatning av at engangslisensen faktisk er en ren mosjonistskatt som ikke tilfører mosjonistutøvere noen merverdi. Også sykkel- og skilisensene har ulykkesforsikring, og dette kan ha vært grunnen til at den også ble tatt med i engangslisensen for mosjonsløp. Men denne forsikringen har åpenbart svært liten verdi, og bør etter vårt skjønn avskaffes.
2) Lage gode arrangementløsninger
Det finnes en påmeldingsløsning hvor Friidrettsforbundet har fått utviklet en funksjon hvor en løpsdeltaker kan betale engangslisensen direkte til forbundets konto og startkontingenten til arrangøren i samme påmeldingsvindu. Når klubber som er medlemmer av NFIF bruker denne påmeldingsløsningen, får de rabatt.
Heller ikke dette er noe argument for lisensen. De aller fleste arrangører av større løp i Norge benytter totalpakker fra leverandører av IT-løsninger for løp. Slike pakkeløsninger omfatter gjerne påmelding, tidtaking og resultatservice mm. Hvis en klubb kjøper en slik pakkeløsning får klubben også rabatt på de enkelte delene i pakken. Derfor er det ikke gitt at det er noe å spare for klubben på å bruke NFIFs løsning.
Det er tungvint å ha en løsning for påmelding og en for tidtaking og resultatservice fra en annen leverandør. I dag sender mange arrangører ut nyhetsbrev til de som var påmeldt forrige år og til nye som melder seg på til neste løp. Da må alle påmeldingene ligge i samme database.
3) Styrke friidretten i Norge
Friidrettsforbundet fremhever at norsk friidrett alltid trenger mer penger. Det er nok riktig. Men Friidrettsforbundet hevder i den forbindelse at engangslisensen ble innført for at forbundet skal få ett ben til å stå på. Hvis vi ser på hvor NFIF får sine inntekter fra, så ser vi at drøye 20 millioner av inntektene kommer fra offentlige tilskudd og nesten 20 millioner kommer fra samarbeidspartene/sponsorer. Forbundet har få andre inntekter utover dette.
Som vi har sett, har det i 2014 blitt løst 119 000 engangslisenser. Av disse har Friidrettsforbundet fått inn 4.2 millioner kroner. For å administrere lisensordningen, har Friidrettsforbundet heltidsansatt en person. Dette koster. I tillegg koster drift og utvikling av terminliste og påmeldingssystem. Forsikringsordningen koster mellom 5 og 6 kroner pr. deltaker. På toppen av dette skal kretsene ha kompensasjon for bortfall av startavgiften. Til sist blir det ikke veldig mye av de pengene som mosjonistene innbetaler som til slutt når forbundet.
Med engangslisensen tar man penger fra mosjonistene og dermed indirekte fra arrangørene, man bruker mange penger på administrasjon og lønn til lisensansvarlig og sitter igjen med forholdsvis lite. Dette er ingen god metode for å sikre forbundet inntekter. Ut fra alt vi nå vet, blir det vanskelig å se at engangslisensen kan være et tiltak som styrker norsk friidrett.
Per Inge Østmoen
Leder, Bøler IF Friidrett
Engangslisensen: Bøler IF Friidretts leder Per Inge Østmoen taler Friidrettsforbundet midt imot.
