Ragnhild Haukåen og Erik Lomås ble beste norske i Berlin Marathon

Mens mange slet med varmen og måtte justere ned forventningene, gikk alt som det skulle for Ragnhild Haukåen som løp i mål på 2.56.01. 

– Det er moro at jeg også ble beste norske kvinne. Det var overraskende. Det var ikke det som var målet, ler hun under intervjuet med Kondis etter målgang. 

Berlin Marathon var hovedmålet for Ragnhild i år. Til neste år håper hun å få med samboeren også. 

Kraftig sting hindret pers

Beste norske mannlige utøver i Berlin, var Erik Lomås, som løp i mål på tida 2.16.49. Erik lå godt an til pers helt fram til 30-35 kilometer. Da fikk han kraftig sting.

– Da måte jeg rett og slett stoppe opp for å gå og deretter jogge rolig. Det gikk et par minutter der. Bortsett fra dette, gikk det veldig bra. Det var varmt, men jeg var ikke særlig preget av det, sa han til Kondis da han var ved gaten på flyplassen på vei hjem. Erik har ikke helt bestemt seg for hva som blir det neste målet nå, men han innrømmer at det frister litt med Valencia i desember. 

Måloppnåelse

Ingvill Måkestad Bovim, som løp sitt tredje maraton i Berlin, kom i mål som andre beste norske kvinne. 

– Dette var mitt tredje, og virkelig mitt hardeste, maratonløp på grunn av varmen og noen småvondter i opptreningen. Jeg har derfor ikke fått løpt så mange kilometer som jeg skulle ønsket, men er veldig fornøyd med å komme i mål uten problemer med akilles, sa en fornøyd Ingvill etter målgang. 

Tredje beste norske kvinne ble Elin Farestveit Hagander som løp i mål på tida 2.59.21. 

– Jeg var spent på hvordan det kom til å gå. Jeg har fått trent bra fra mai til august, men pådro meg en betennelse i det ene kneet og måtte redusere løpingen vesentlig. Jeg er svært godt fornøyd med at det holdt helt til mål, sa en fornøyd Elin til Kondis etter målgang. 

Hun reiste til Berlin for å løpe sammen med ektefellen, Morits Farestveit Hagander, som hadde som mål å komme under 2.30. Det klarte han og løp i mål på 2.29.15.

Dramatisk for beste kvinne

Det var kenyanske Sebastian Sawe som vant Berlin Marathon på tida 2.02.15, med Akira Akasaki fra Japan på andre, og Chimdessa Debele fra Eritrea på tredje. 

Det ble dramatisk da vinneren av kvinneklassen, Rosemary Wanjiru, kom i mål. Hun besvimte rett etter målgang, og ble båret ut av målområdet. 

Varmt

Det ble opp mot 26 varmegrader i Berlin utover dagen, noe som ble tungt for flere av deltakerne. 

Andreas Sjurseth var fornøyd med starten, men syntes det gikk tyngre enn forventet etter hvert. 

– Jeg kom litt på hælene, og klarte ikke pushe mer. Målet var å komme i nærheten av gammel pers på 2.16, men kroppen spilte ikke på lag i dag. Det mentale var heller ikke på plass, men jeg kom meg til mål, og det er bra, sa han på telefon på vei hjem fra Berlin. 

Kristian Ulriksen løp i mål på 2.29.26, og mente prestasjonen burde vært bedre, men han var ikke skuffa. 

– Det var varmt, men et helt greit løp, sa han til Kondis etter målgang. 

Vegard Wergeland Hansen løp i mål på tida 2.35.10 og var svært godt fornøyd. 

– Det var meget god stemning underveis. Jeg er bittelitt sliten nå, men dette var moro, sa han til Kondis etter målgang.

Morten Dalhaug syntes også det var varmt, men det var en forkjølelse som holdt ham tilbake. Målet var å komme i mål på 2.13, men han ble forkjøla etter København halvmaraton, og rakk ikke å bli helt bra til Berlin. 

En annens om slet med virusinfeksjon var Jonatan Kolbu som ble forkjøla fire uker før Berlin og fikk da en dårlig oppladning mot løpet. 

– Jeg fant ingen harer å henge på, og måtte pace meg selv. Det gikk ikke bra. Jeg falt litt sammen etter 15 kilometer og enda mer etter 30, men det var uansett et hyggelig løp, et godt arrangement med gode matstasjoner og mye liv langs løypa, sa Jonatan til Kondis etter målgang. 

Krampe

I et maratonløp kan alt skje, og mange mener at løpet først starter etter 30 kilometer. Det var kanskje det Martin Jensen også opplevde da en krampe på bakside lår kom kastet over ham ved 30-kilometer, og han måtte stoppe og tøye ut før han løp videre. 

– Dette var mitt første maratonløp. Det startet greit, men jeg merket varmen ved 10-14 kilometer, og måtte justere ned farten. Men det var gøy. Det var også stas å få berlinerbolle og alkoholfritt øl etter målgang. Det blir ikke mer Berlin enn det, sa Martin.

Det gikk ikke helt som forventet og håpet for Øystein Sørumshagen heller. Han var litt skuffet etter målgang. 

– Jeg er skuffet, men fornøyd med at jeg klarte å stå i det. Jeg måtte legge meg på en lavere fart enn planlagt, og klarte ikke å få opp farten og pulsen underveis, men jeg kom meg igjennom, sa han og roste arrangementet. 

Per Kristian Eggen Mjøs slet med en hamstringskade de siste to ukene før start i Berlin Marathon, men hadde lyst til å komme til mål og startet rolig. 

– Det gikk fint de første 10-15 kilometrene, men plutselig hogg det til i hamstringen og da ble det bare å jogge i mål, sa han, men syntes likevel det var en fin opplevelse å være med og løpe. 

– Det var svært god stemning underveis, sa Per Kristian som har Stoltzekleiven Opp som neste mål. 

Marius Askautrud fikk hold i den sterke varmen og måtte justere ned farten. 

– Målet var å komme nærmere 2.40 enn 2.50, og det klarte jeg, sa han til Kondis etter målgang. Han løp i mål på 2.43.52. 

Se resultater Berlin Marathon 2025