Løping som mentalt kosttilskudd

Hans Johan Tofteng: – Det gikk opp for meg at jeg måtte ta rev i seilene
I serien om «løping som mentalt kosttilskudd» skal vi denne gangen møte 56 år gamle Hans Johan Tofteng. Etter i lengre tid å ha prioritert jobb med lange reiser og usunn mat, skjønte gründeren for noen år siden at han måtte ta tak.– Det gikk opp for meg at jeg måtte ta rev i seilene, forteller han i dette intervjuet.
Hans Johan Tofteng har mange jern i ilden, som gründer, entreprenør, daglig leder og altmuligmann. Når det kommer til idrettslig aktivitet, har han også vært innom mye, helt siden oppveksten i Salangen, ei bygd i Troms.
For barn og unge flest på den tiden var fotball den dominerende aktiviteten. Fotballen engasjerte mange i sommerhalvåret, og når snøen kom, var det fram med skiene. I Hans Johan sitt tilfelle var skiaktivitetene mange og varierte; både hoppbakken, slalåmbakken og skiløypene ble benyttet. Det var i det hele tatt uteaktiviteter som interesserte han.
Jogging, sykling og langrenn
I 20-årene kom jogging inn i bildet. Ikke i stor skala, og ikke med startnummer på brystet, men litt og lett jogging.
Da Hans Johan var i midten av 40-årene vant han en racersykkel, og det var startskuddet for å bli lidenskapelig sykkelmosjonist, og han deltok opp gjennom årene i flere konkurranser. Interessen for skigåing holdt seg også, og han gjennomførte Vasaloppet flere ganger. I denne perioden kom joggingen litt i skyggen av sykkel og ski.
Oppgjør med seg selv
Men så: Etter å ha prioritert jobb i en årrekke med lange dager, mange reiser og et kosthold som ikke var det aller beste, tok Hans Johan et slags «oppgjør» med seg selv. Han hadde på dette tidspunkt godt passert 50 år, og han var ikke fornøyd med hverken sin egen vekt eller formen sin. Det var da han trakk konklusjonen:
– Det gikk opp for meg at jeg måtte ta rev i seilene.
Hans Johan skjønte at flere ting i livet måtte endres, justeres og korrigeres. Han forstod også at det var viktig å ta tiden til hjelp, at ting tar tid, og at kroppen måtte få tid til å omstille seg.
Som et ledd i omstillingen minsket han hjemmearbeidet på sene kvelder. iPaden ble lagt igjen på kontoret. Dette førte i sin tur til at han la seg tidligere om kveldene, og dermed fikk han mer søvn hver natt. Det skulle vise seg at dette var en særdeles viktig endring. Videre begynte han å gå til jobb i stedet for å bruke bil eller buss. Det var en strekning på syv kilometer, og i januar 2021 gikk han ca. 220 km! Det blir et snitt på 11 km per dag!
Løping og kostholdsendring
Så begynte han å løpe! Å komme fram til jobb etter løpeturen på 45 minutter, ta en dusj og starte arbeidsdagen, opplevde han som en stor seier, og det ga han en enorm inspirasjon til å fortsette å løpe. Så løp han like godt hjem også når arbeidsdagen var over.
Kostholdet ble også justert, og alle endringene førte i sum til at han gikk ned 14 kg i vekt, formen ble bedre og han ble mye mer fornøyd med seg selv.
– Noe av det spesielle med løpingen, er at det kommer masse ideer underveis. Det hender faktisk at jeg tar fram telefonen mens jeg løper og ringer en kollega for å fortelle om ideen. Jeg tror ca. 90 prosent av ideene mine kommer mens jeg løper, forteller han.
– Å løpe med musikk på øret gir meg mye glede. Det hender også at jeg hører på podkaster mens jeg løper. Når det gjelder musikken jeg hører på, er det stort sett alt mellom himmel og jord. Spotify har en årsstatistikk, og de kunne fortelle meg at låta «Highway to Hell» var på topp 10, smiler han.
– Løpingen er blitt en frisone for meg. Da kan jeg nullstille hodet, da er jeg i min egen boble, som det heter. Jeg løper ikke fort, jeg ser ikke på klokka mens jeg løper, jeg tar ikke tiden, den er uvesentlig. Det er selve opplevelsen, stemningen ute, spesielt om morgenen når jeg løper ut ca. klokka 06.45.
Aldri med på reise
Jobben til Hans Johan medfører en del reising både innenlands og utenlands. På det «klassiske» spørsmålet om joggeskoene er med på reisen, er han klokkeklar:
– Aldri! Timeplanene på disse reisene er altfor stram, det blir bare stress og dårlig samvittighet!
Man kan kanskje si at Hans Johan Tofteng har gjenfunnet løpingen han drev med for over 30 år siden, men at nytten og gleden nå har fått helt andre dimensjoner enn den gang. Når han blir spurt om han noen gang blir å se i et løp med startnummer på brystet, blir han stille en kort stund før han svarer.
– Det blir ikke med det første, men hvem vet, kanskje en gang, det får tiden vise.

Løpinga til og fra jobb har gitt Hans Johan Tofteng en rekke flotte opplevelser og mange gode ideer. (Foto: privat)
Alle intervju i serien "Løping som mentalt kosttilskudd"
Kristin Lindberg: – I mitt hode er det hverdagstrimmen som er viktigst
Hans Johan Tofteng: – Det gikk opp for meg at jeg måtte ta rev i seilene
Edgar Broks – fra NM-gull i volleyball til løping som tilstedeværelse i nuet
Elin Wintervold: – Løpingen er mitt fristed
Hilde Sjurelv: – Grete Waitz gjorde at jeg ble misjonær for løping
Løpingen betyr fremdeles mye for Thomas Føre som starta Northern Runners
Cathrine Henaug har et hårete mål om å ta et friår og bare løpe
Roger Mikalsen ønsker å løpe til han fyller 100 år
Nils Harald Moe jogger, flytter jern – og ser på seg sjøl som en lykkelig pensjonist
Kjersti Irina Rosanoff Aronsen: – Løpingen er for meg en mental gullgruve
Terje Håkstad: – Jeg har aldri angret på en løpetur
Løpingen er blitt en del av Ole Jørgen Ørjaviks personlighet
Magnar Slåtto: – Gleden med løping kom for alvor frem da prestasjonsmålene forsvant
Marianne Telle løper for løpingen i seg selv og det hun kaller øyeblikksglede
Fastlege Jorid Degerstrøm bruker løping som mentalt kosttilskudd