Atrieflimmer i idretten

Artikkelen har stått på trykk i Kondis nr. 5 – 2025

Atrieflimmer, også kjent som hjerteflimmer, er den mest kjente formen for hjerterytmeforstyrrelse, med en forekomst på 3-4 prosent i den voksne, norske befolkningen. Det vil si at 140-150 000 personer er rammet. Forekomsten øker med økende alder, og det er få med diagnosen i aldersgruppen under 50 år. Noen er imidlertid arvelig belastet og kan få diagnosen i yngre alder. Menn er noe mer representert enn kvinner, med en fordeling på henholdsvis 60 og 40 prosent.

Atrieflimmer kan utløses både under aktivitet og i hvile, men har gjerne sammenheng med faktorer som for eksempel høy belastning, alkohol, koffein, nikotin og stress. Det oppstår en feil i de elektriske signalene i forkamrene (atriene) i hjertet, som fører til at hjerterytmen blir uregelmessig og unaturlig rask. Hvilepulsen kan øke til mer enn 140 slag i minuttet (s/m) under et anfall, mot normalt 60-80 s/m og ned mot 40 s/m hos godt trente personer.

Anfall som går over av seg selv i løpet av én uke, kalles paroksysmal (anfallsvis) atrieflimmer. Dersom anfall varer lenger enn én uke, har man persisterende (vedvarende) atrieflimmer. På sikt gir atrieflimmer økt risiko for tromber (blodpropp) og hjerneslag, spesielt hvis det er kombinert med risikofaktorer som diabetes, røyking, høyt blodtrykk eller overvekt. 

Atrieflimmer påvirker livskvaliteten til mange, med symptomer som hodepine og svimmelhet, tretthet og redusert søvnkvalitet, hjertebank og brystsmerter samt pustebesvær. Ikke minst er symptomene ubehagelige og kan oppleves skremmende. Graden av symptomer er varierende. Noen har lite eller ingen symptomer, andre plages i så stor grad at de trenger akutt behandling på sykehus, og noen får symptomer kun ved aktivitet. Yteevnen under trening og konkurranse kan reduseres med 20-25 prosent på grunn av at en mindre mengde blod blir pumpet ut fra hjertet.

Fysisk aktivitet er bra, men …

Det er forsket mye på betydningen av fysisk aktivitet for helsa, og vi vet godt at det å være i regelmessig fysisk aktivitet med moderat intensitet er bra på mange måter. Det har positiv effekt på vår psykiske helse, det forebygger livsstilssykdommer som fedme, høyt blodtrykk og diabetes og er også forbundet med redusert risiko for atrieflimmer sammenlignet med fysisk inaktivitet.Derfor er det urovekkende at den nyeste nasjonale undersøkelsen (utført av Norges idrettshøgskole i samarbeid med Folkehelseinstituttet, 2023) viser at majoriteten av nordmenn ikke når opp til anbefalingen for fysisk aktivitet på 150 minutter per uke, eller 300 minutter per uke for de med 8-10 timers stillesitting per dag. 

Vi kan uten tvil ha fordel av å bli mer aktive, men trenger ikke hoppe over til den ekstreme enden av skalaen da det finnes støtte for at langvarig, intens utholdenhetstrening øker risikoen for å rammes av hjerteflimmer med opptil fem ganger. Den samme risikoøkningen ses ikke ved mindre intens mosjon.

Overtrening og hjerteflimmer 

Marius Myrstad er overlege og forsker ved Bærum sykehus og leder for The Norwegian Exercise and Atrial Fibrillation Initiative NEXAF, og har blant annet forsket på hjerteflimmer hos birkebeinere. Ifølge ham har resultater vist at birkebeinere er generelt lite plaget av sykdom, og de er friskere og lever lengre enn befolkningen for øvrig. Men det er ett unntak: Selv om birkebeinere ellers er friske og sunne, har de en høy forekomst av hjerteflimmer. Det samme er vist i studier på deltagere i Vasaloppet, der de med flest deltagelser og raskeste tider har høyest risiko for å utvikle atrieflimmer. 

– Vi vet at forekomsten av atrieflimmer er påfallende høy blant supermosjonister, bekrefter Myrstad.

Hva så med profesjonelle idrettsutøvere? I media kan man få inntrykk av at atrieflimmer forekommer hyppig, men Myrstad forklarer at media bruker begrepet atrieflimmer også når det kan dreie seg om andre, beslektede hjerterytmeforstyrrelser (supraventrikulære tachykardier). De vil også gi svært rask hjerteaksjon og opptre anfallsvis, men i motsetning til atrieflimmer er anfallene mer kortvarig, og pulsen er regelmessig. 

– Forekomsten av reelt atrieflimmer blant idrettsutøvere på elitenivå er mindre undersøkt, sier Myrstad.

Om artikkelforfatteren

Ane Korsvold (f. 1991) jobber som klinisk ernæringsfysiolog hos Falck Norge AS i Trondheim. Hun er glad i alt som byr på frisk luft og økt puls, men på øverste hylle står løping i terrenget og skiturer i fjellet. Hun forsøker å inspirere til et sunt kosthold og en aktiv hverdag på Instagram, med kontoen @ane_svetterognyter. (Foto: Alette Alvheim)