Topp-idrettsorganisasjoner og en app
I disse tider er det mye en kan ønske å si om de nasjonale og internasjonale topp-idrettsorganisasjonene. Det er i ferd med å bli ukentlige saker hvor disse fremstår mer og mer fjernt fra folk flest. IOC, FIFA, IHF, UCI, Olympiatoppen, Norges Friidrettsforbund, Norges Skiforbund osv.
Nå vil jeg heller tenke litt høyt rundt et fenomen som i disse dager påvirker folks helse i Norge langt mer enn hva disse idrettsorganisasjonene makter.
Skjermet helsegevinst
Pokémon Go har i løpet en ukes tid fått flere folk, spesielt de unge, ut for å mosjonere enn noe annet fenomen i Norge og i store deler av den vestlige verden. Med økt fedme- og overvektsproblemer i store deler av verden som fører til livsstilssykdommer, dårligere livskvalitet og for tidlig død for noen, burde de store idrettsorganisasjonene kanskje være noen av de naturlige redskapene for å få folk til å leve sunnere?
“Noen” er påkrevd å si her, for bildet er selvfølgelig meget komplekst. Men er det ikke langt viktigere for Norge at folk flest får bedre helse enn hvor mange medaljer vi får i internasjonale idrettsmesterskap? Pokemon Go har altså fått folk ut å gå. Jeg bestemte meg sjøl for at en av måtene å holde hue litt ungdommelig og ikke bli for gubbete, var å hive meg på bølgen.
Nå har jeg ikke fått brukt mye tid på spillet, men nok til at jeg har skjønt hva det dreier seg om, nok til at jeg fikk gått en tur på 5 km og sett med egne øyne hvor mange som var ute og gikk av ungdommen. I tillegg til hva jeg fikk av mosjon, lærte jeg også litt om skulpturer og annen kultur.
Verdifullt!
Brytningstid krever helt nye tanker
Det er litt av et fenomen når et reint kommersielt fortak får ungdom flest til å mosjonere mer enn noen av idrettsorganisasjonen eller andre samfunnsorganer. Hva forteller det oss?
Jo, at vi lever i en brytningstid hvor ingenting er som før og hvor ny teknologi gir nye muligheter. Kulturen, samfunnslivet og organisasjonene er ofte for tungrodde til å møte den nye virkeligheten. Og dermed er det ofte nye “oppstartere” (startups) som drar igang endringene. Vi ser det med Uber, AirBnB, Taskrabbit, Foodora, Nabobil, leieting.no osv. De som representerer den såkalte “delingsøkonomien” (Sharing economy). Forøvrig et helt feilaktig ord som dårlig beskriver hva det dreier seg om.
Så hva kan en lære av fenomenet Pokémon Go og forskjellige “oppstartere”?
I en brytningstid blir det feil å tro at en skal gjøre ting på samme måte som tidligere bare ved å tilpasse den nye teknologien til gamlemetoden. En må tenke helt nytt.