Tommy Bangjord Hove – fra fotballspiller til 28.49 på mila

Før februar i år var omme, hadde Tommy Bangjord Hove (34) rukket å sette solide perser. 11. januar løp han 10 kilometer på 28.49 i Valencia – nesten ett minutt raskere enn persen fra Oslo Maraton i fjor høst (29.40). Fem uker senere fulgte han opp med 1.03.01 på halvmaraton i Barcelona, en forbedring på over to minutter fra 1.05.07 i København høsten før.

Trondheims-løperen representerer Bratsberg IL og jobber fulltid innen økonomi, men legger likevel ned solide treningsmengder: 140–160 kilometer i uka, som oftest fordelt på to økter per dag.

NM på hjemmebane

Persene hans er resultatet av en lengre periode med jevn framgang, men særlig det siste halvåret har utviklingen skutt fart. På 10 kilometer var sesongmålet opprinnelig å løpe under 29 minutter. Den barrieren ble brutt langt tidligere enn planlagt.

– Jeg hadde ikke forventet at det allerede nå skulle gå så fort som det har gjort. Videre i år er målet å komme under 1.03 på halvmaraton. Og på 10 kilometer handler det om å fortsette å jakte forbedring og komme enda lenger ned på 28-tallet, sier Hove.

Selv om personlige rekorder er motiverende, har Hove også ett løp som peker seg ekstra ut i år: 10 000 meter i NM – på hjemmebane i Trondheim. Det som gjør målet litt ekstra interessant, er at han i praksis ikke har konkurrert på bane før.

– Jeg har trent på bane og vært fartsholder i noen løp, men aldri løpt baneløp i konkurranse eller med piggsko, og jeg har derfor heller ingen offisielle baneperser, sier han.

Tommy Bangjord Hove

Født: 2. april 1992
Bosted: Trondheim
Yrke: Økonomi
Idrett: Løping
Klubb: Bratsberg IL
Trener: Stig Erlend Almåsbakk
Perser:
1.03.01 på halvmaraton (2026)
28.49 på 10 km (2026)
14.24 på 5 km (2024)

Fotballgutt fra Ranheim

Tommy Bangjord Hove vokste opp på Ranheim i Trondheim. Han beskriver en aktiv barndom, mye takket være en far som var glad i ski, fjellturer og å være i bevegelse. Likevel var det ikke friidrett som var barndomsidretten.

– Det jeg holdt mest på med var fotball. Det var idretten min fra jeg var 5–6 år og fram til jeg sluttet på videregående. Jeg sluttet med fotball da jeg var 18–19 år, sier han.

Som for mange andre kom et naturlig «realitetsmøte» i overgangen til voksenlivet.

– Man drømmer jo om å bli fotballspiller, men på et tidspunkt innser man at man ikke er på det nivået man kanskje hadde håpet. Da jeg begynte å studere fikk andre ting mer fokus, forteller han.

Etter at fotballen ble lagt bort, ble også treningen mindre strukturert. Det ble litt bedriftsfotball og sporadisk aktivitet, men ingen systematisk trening.

– Fra jeg sluttet med fotball og fram til jeg var ferdig med studiene i 2016, ble det langt mindre trening og lite struktur, sier Hove.

Løping for helsa

Da løpingen kom inn i bildet, handlet det i starten først og fremst om helse og fellesskap.

– Jeg hadde en litt stillesittende studietid, så et par år etter studiene var vi en kompisgjeng som begynte å springe – både for det sosiale, men også for å ta litt tak i egen helse, sier han.

Når man begynner å løpe og formen i utgangspunktet er dårlig, kommer framgangen gjerne raskt i starten. Den klassiske mestringsfølelsen gir motivasjon til å fortsette. I 2021 tok Hove derfor et nytt steg og meldte seg på terrengkarusellen i Trondheim.

– Jeg var litt nede på resultatlistene, men i forhold til forventningene mine gikk det egentlig veldig bra. Det ga en fin mestringsfølelse, og jeg begynte etter hvert å øke treningsmengden, sier han.

Gjennom terrengkarusellen gikk også veien videre til flere 10-kilometersløp i Trondheim. Samtidig ble han kjent med løpere i Bratsberg IL – en klubb han også meldte seg inn i.

– Jeg vil gjerne trekke fram det fantastiske miljøet i Bratsberg. Det er inkluderende, støttende og veldig motiverende å være en del av, sier Hove.

Stagnasjon

De første årene i klubbmiljøet handlet likevel ikke om et stramt treningsopplegg. Hove beskriver at han lenge bare var «en som møtte opp på trening og var med på det de andre skulle springe».

– Vi har i Brattsberg hatt en felles intervalløkt i uka, men ut over dette har jeg fram til i fjor ikke fulgt noe treningsprogram. Jeg hadde tre intervalløkter i uka og fylte ellers på med rolig løping, men det var lite helhetlig struktur, sier han.

Dette ga framgang en periode. Et tidlig mål var i 2022 å komme under 32 minutter, som var NM-kravet på 10 000 meter. Da det gikk, var den videre drømmen å komme under 30 minutter. Etter en periode på omtrent samme nivå forstod han imidlertid at han måtte gjøre noe annerledes for å ta nye steg.

– Jeg var veldig nær sub 30 i 2023, men så følte jeg at jeg stagnerte og ikke ble særlig bedre i perioden fra 2023 og fram til sommeren 2025, sier han.

Trener og treningsplan

Sommeren 2025 begynte han å snakke mer og mer om trening med Stig Erlend Almåsbakk – en svært løpeinteressert kamerat som også snart er ferdig utdannet lege.

– Etter at jeg sprang halvmaraton i København i fjor høst, begynte Stig å sette opp et program som jeg skulle følge fram mot Valencia 10 km i januar, sier Hove.

Dette ble starten på en ny treningshverdag. Mye av æren for framgangen det siste halvåret gir han treningen som Stig har satt opp og oppfølgingen han har gitt. Tommy var imidlertid lenge skeptisk til å ha en trener.

– Tidligere ønsket jeg egentlig ikke å ha trener, fordi jeg likte friheten og syntes det var greit å gjøre det jeg følte for. Men nå ser jeg verdien av tett dialog med noen som er mye mer faglig sterk enn meg. Det har gitt en helt annen kontroll og forståelse av treningen, sier han.

Mest mulig relevant fart

Det som er annerledes i treningen nå sammenlignet med tidligere, er først og fremst struktur og gjennomtenkte økter – men også en tydelig treningsfilosofi.

– Målet er å trene mest mulig med høyest mulig kvalitet og intensitet, men samtidig sikre at man klarer å absorbere treningen og ikke pådrar seg skader. Altså samle mest mulig tid på relevant fart, sier han.

Et viktig verktøy i opplegget er «B-uker», altså uker der de bevisst reduserer mengde og intensitet når kroppen trenger det. Målet er å roe ned og absorbere treningen før de bygger opp igjen.

– Treningsprogrammet er dessuten dynamisk. Vi justerer hele tiden og har tett dialog. Hvis jeg føler meg dårlig en dag, eller øktene blir for harde, kan vi kutte en økt, flytte den eller ta ned mengden. Kroppen må klare å absorbere treningen, sier Hove.

140–160 km i uka

Stort sett løper han mellom 140 og 160 kilometer i uka. Dette blir gjerne fordelt på to økter om dagen.

– Hvis jeg kjører lengre turer eller mer halvmaratonrettede økter, kan det bli noen lengre økter og dermed bare én økt den dagen. I snitt ligger jeg nok på rundt 12 økter i uka, sier Hove.

Med full jobb i tillegg tror han at han ligger nær grensa for hva kroppen tåler.

– Kontinuiteten er viktigst. Bortsett fra kanskje noen enkelttilfeller kommer jeg nok ikke til å gå høyere i treningsmengde enn rundt 160 km i uka, sier han.

Selv om øktene varierer med periode og konkurranser, har han hatt en relativt gjenkjennelig ukestruktur.

– En standard treningsuke har vært dobbel terskeløkt på søndag. Mandag, onsdag og fredag to rolige turer. Tirsdag rolig tur på morgenen og en kontrollert intervalløkt på kvelden. Torsdagsøkta er en spesifikk hardøkt som tilpasses konkurransen jeg trener mot. I starten av året var det mot Valencia 10 km, og deretter mot halvmaraton i Barcelona, sier han.

I tillegg kommer et lite, men viktig innslag av løpsspesifikk styrke.

– En dag i uka kjører jeg 5–6 bakkesprinter etter rolige turer. Dette som løpsrettet styrketrening. Jeg trener nemlig ikke styrke ved siden av. Det er egentlig bare løping, mens alternativ trening kun kommer inn når jeg er skadet – da stort sett i form av ellipse, sier han.

Intervalløktene styrer han etter fart og laktatmålinger.

– Stig setter opp ønsket laktat og planlagt fart, og så justerer vi underveis hvis det blir for høyt. Vi bruker laktat på alle intervalløkter, sier han.

Når han får spørsmål om favorittøkt, velger han en klassiker.

– Kanskje litt kjedelig svar, men 20 x 400 meter. Jeg liker at det skjer noe, sier han.

En annen økt han trekker fram som effektiv inn mot konkurranser er 3000 meter, 2 x 2000 meter og 3 x 1000 meter.

– Den kjøres litt progressivt på fart, og jeg føler økta gir veldig god effekt, sier Hove.

Økt treningsvolum

Tommy Bangjord Hove har hatt en jevn utvikling i løpsmengde.

– I 2022 og 2023 lå jeg på rundt 4400 kilometer i året, altså cirka 85 kilometer i uka i snitt. I 2024 økte jeg mye og var på 6000 kilometer. I 2025 ble det 5400, men da forsvant januar, februar og mars på grunn av tretthetsbrudd, sier han.

Tretthetsbruddet gjorde at han måtte over på alternativ trening i en periode – ellipse og aquajogg. Men årsaken til tretthetsbruddet var trolig ikke bare «for mye løping».

– Fysioterapeuten mente det var et uvanlig sted å få tretthetsbrudd – et område som tar lite belastning under løping. Han trodde derfor det kunne henge sammen med et overtråkk, sier han.

Utover dette tretthetsbruddet har han vært relativt skadefri.

– Noen «standardvondter» her og der, men ellers har jeg sluppet billig unna og ikke hatt noen langvarige skader, sier han.

Fortsatt forbedringspotensial

Når han ser framover, tror han ikke ytterligere forbedring først og fremst ligger i økt treningsmengde, men i restitusjon og helhet.

– Jeg føler treningen det siste halvåret har vært ganske optimalt lagt opp, tatt i betraktning at jeg jobber 100 prosent. Men jeg har en del å gå på utenfor treningen, som søvn og kosthold, for å restituere enda bedre, sier han.

10 kilometer er fortsatt hoveddistansen, men han har også fått opp øynene for lengre distanser.

– Fram til i fjor har jeg løpt mest 10 kilometer, men halvmaraton er en spennende distanse som er mer utfordrende med tanke på disponering. På sikt har jeg også lyst til å springe en maraton, sier han.

I løpet av året ønsker han også å forbedre den gamle persen på 5 kilometer fra 2024 – i tillegg til å se hvor langt ned han kan presse tiden på 10 kilometer.

– Målet er å komme seg så langt ned på 28-tallet som mulig. Hvis jeg klarer å holde den nåværende treningen over tid uten å bli skadet, ser jeg ingen grunn til at det skal stoppe med den tiden jeg har nå, sier Hove.

Når han selv skal oppsummere hva som har betydd mest, går han tilbake til relasjonen med treneren.

– Den største omveltningen har vært å ha Stig som en sparringspartner. Han bruker veldig mye tid på oppfølging og på å gjøre treningsopplegget så optimalt som mulig. Selvfølgelig må treningen gjennomføres, men det betyr mye å ha den dynamikken og dialogen vi har, avslutter Tommy Bangjord Hove.

-