Magnar Solberg – mannen som satte skiskyting på norgeskartet

Artikkelen har stått på trykk i Kondis nr. 6-2026

Skiskyting har utviklet seg fra en smal, militær disiplin til en av vinteridrettens publikumsfavoritter. Det første VM i skiskyting ble arrangert i Østerrike i 1958 med normaldistanse 20 km for menn. Tryslingen Arvid Nyberg tok en femteplass i et mesterskap som ble dominert av svenske og sovjetiske løpere.

Fra militæridrett til favoritt

Først i 1960 ble 20 km skiskyting anerkjent som olympisk øvelse for menn – og for kvinner flere tiår senere. Skiskyting slet i mange år med manglende popularitet sammenlignet med langrenn. Det var mange grunner til dette, fremholder Magnar Solberg.  

– Skiskytterne skjøt med tunge, grovkalibrede militærrifler med kraftig ammunisjon og stor rekkevidde. Blinkene måtte på grunn av regler om sikkerhet plasseres 150 meter unna standplass. For publikum ble det derfor vanskelig å se hvor skuddene traff. Det var først og fremst overgangen til finkalibret rifle som reddet skiskytingen som idrett, slår Solberg fast.

I dag regnes skiskyting som den mest sette vintersporten i Europa; særlig i Tyskland, Frankrike og Russland, men også i Norge er skiskyting populært.

Oppvekst i Soknedal

Magnar Solberg vokste opp på gård i Soknedal. Han forteller at bygda hadde et godt skyttermiljø med Anshushaug som en av de mest kjente skytterslektene der Henrik O. Anshushaug ruver som Norges skytterkonge med kongepokal fra 1901.

Magnar var selv aktivt med i langrenn og skyting i oppveksten, både baneskyting og feltskyting. Ellers drev han også med småviltjakt som matauk.

Skyting i ulike settinger og med ulike våpen ble han altså tidlig kjent med, men kombinasjonen langrenn og skyting kom senere, etter flytting til Trondheim og politiskolen og samarbeidet med Martin Stokken.

Martin Stokken var selv en idrettens tusenkunstner som mestret både langrenn og langdistanseløp på høyt internasjonalt nivå. Han så potensial i Solberg som både var en god langrennsløper og hadde allsidig bakgrunn fra tradisjonell skyting.

Opptreningen gikk raskt og Solberg ble tatt ut til VM i skiskyting på Elverum i 1965. Her fikk han ikke gå et eneste renn, men det økte motivasjonen og treningsmengden. Han var derfor godt forberedt før OL i Grenoble 1968 og hadde vunnet gull på 20 km skiskyting i det uoffisielle nordiske mesterskapet i Östersund før han ble han tatt ut til OL i Grenoble. Dette til tross, han ble ikke vurdert som god nok for normaldistansen på 20 km.  

Fra mytteri til gullmedalje

Det var protester mot grunnlaget løperne var tatt ut på til normaldistansen. Stridens kjerne var at øverste leder for skiskytterne, oberstløytnant Johs Etterlid, hadde tatt ut laget uten Magnar Solberg. Skiskytterne kom sammen til møte i dagene før rennet og protesterte heftig mot uttaket. De mente Solberg skulle inn på laget og noen truet med å trekke seg fra rennet om det ikke skjedde.

Etter massivt press overlot Etterlid uttaket til utøverne selv som arrangerte en hemmelig avstemning der alle utøverne skrev ned fire navn på hver sin papirlapp. Da navnene ble talt opp var det Olav Jordet som var stemt ut.

Det var avisa «Østlendingen» som først fikk tak i dette og gjenga det inntrufne under følgende overskrift: «Mytteri i skiskytterleiren: Kameratene presset Jordet ut av laget.» Dette ble publisert på selveste renndagen 12. februar 1968. Det mange reagerte på, var at utøverne hadde tatt seg til rette og nærmest overprøvd en militær kommandolinje. Skiskyting på 1960-tallet var ikke organisert i et selvstendig særforbund, men derimot forankret i forsvaret. Skiskyting ble en del av Idrettsforbundet (NIF) først i 1984.

Gulløpet i Grenoble 1968

Rennet gikk i Autrans 36 km vest for Grenoble, og det var meldt fuktig og tung snø og tåke.  

– Ingen av de andre ønsket å gå i første pulje. Jeg tenkte at snøen ville være best først på dagen og meldte meg frivillig til en tidlig start, forteller Solberg.

– Dermed fikk jeg bare favoritten Tikhonov fra Sovjetunionen og polakken Szcezepaniak foran meg. Jeg hadde bestemt meg for å kjøre mitt eget løp og konsentrere meg om å prestere så godt som mulig uten å tenke på plassering. Av den grunn ønsket jeg heller ikke sekundering underveis. Det syntes jeg bare virket forstyrrende.

Etter hvert som tåka veltet inn over stadion fikk mange problemer med siktet. Solberg fikk også her fordeler av en tidlig start. I tillegg kan hans erfaring med og forståelse for siktejustering fra feltskyting ha spilt positivt inn. Han skjøt i  hvert fall fullt hus på samtlige standplasser og vant med god margin.

NTBs olympiaredaksjon roste Magnar Solberg for å ha levert et kjempeløp, men beskrev den norske innsatsen lagmessig som nokså svak. Ingen av de andre norske skiskytterne plasserte seg blant de ti beste. Tikhonov tok sølv. Han var ett minutt og fem sekunder raskere i sporet, men skjøt to bom.

Et forsonende stafettsølv

Tre dager etter normaldistansen var det skiskytterstafett, og da ble resultatet tvert om. Etterlid satte sammen stafettlaget og inkluderte både utfordreren Solberg og den utstemte veteranen, Jordet, uten protester. Sølvmedaljen på skiskytterstafetten bidro til å plassere Norge i toppsjiktet som skiskytternasjon, noe som var viktig, ikke minst for lagånd og omdømme etter feiden som hadde preget uttaket til 20-kilometeren.

Magnar Solberg

Foto: Wikipedia

Født: 4. februar 1937
Yrke: Politi
Idrett: Skiskyting
Klubb: Trondhjems Skytterlag og Sportsklubben Freidig

Meritter:
Vinter-OL 1968 (Grenoble) gull på normaldistanse 20 km skiskyting og sølv på stafett
Vinter-OL 1972 (Sapporo) gull på normaldistanse 20 km skiskyting
Ski-VM 1969 (Zakopane) bronse på normaldistanse 20 km skiskyting og gull på stafett
Ski-VM 1970 (Östersund) sølv på stafett
Ski-VM 1971 (Hämeenlinna) bronse på normaldistanse 20 km og sølv på stafett
Nordisk mesterskap 1967 (Sodankylä i Finland) bronse på normaldistanse 20 km skiskyting og gull på stafett
Uoffisielt Nordisk mesterskap 1968 (Östersund) gull på normaldistanse 20 km skiskyting
Nordisk mesterskap 1970 (Hämeenlinna, Finland) sølv på stafett
Norgesmester i skifeltskyting 1968 (Meldal)
Norgesmester i skiskyting 1972 (Evjemoen) gull på normaldistanse 20 km og gull på stafett.

Utmerkelser:
Morgenbladets gullmedalje etter OL i 1968
Olavsstatuetten 1968
Kongepokal i skifeltskyting (1968)
Kongepokal i skiskyting (1972)
Norges Politiidrettsforbunds gull-mansjettknapper (1969)
Formelt tatt opp i Norsk Idretts Æresgalleri
Æresmedlem av det lokale idrettslaget Sokna
Æresmedlem av trondheimsklubben Freidig
Utstilling på Soknahytta av OL-ski fra 1972 samt OL-sko fra 1968 og 1972
Magnar Solberg-rennet (arr. Sokna IL)

Planmessig trening

Solberg var 26 år da han etter Martin Stokkens råd og treningsopplegg startet med en systematisk skiskyttertrening. I boka «Våre skiskyttere» av Viktor Storsveen, forteller Magnar Solberg om den første treninga med Stokken.

«Du får gå foran du Magnar. Det var beskjeden jeg fikk. Jeg tenkte at jeg måtte da holde et visst tempo når jeg hadde selveste Martin Stokken på bakskiene. Etter en liten stund ba han meg stoppe. Han ville vite hva jeg holdt på med! Du går for sakte om det er intervalltrening du holder på med, og du går for fort om det er distansetrening. På den turen lærte jeg å ha en plan for treningsturene og alt det andre som jeg holdt på med.»

– Martin var perfeksjonist på mange områder. Han laget sine egne skudd og var ekstremt nøye med at kruttmengden skulle være den samme i hver hylse for at kulene skulle ha samme treffpunkt. Han var også opptatt av å trene konsentrasjon og mental ro på standplass, forteller Magnar.

Maurterapi

– En artig opplevelse om konsentrasjon har jeg fra sommeren 71 før OL i 72, da jeg og Martin Stokken fikk besøk av et amerikansk filmteam som gjerne så hvordan jeg trente og forberedte meg til OL. Vi tok dem med til plassen hvor jeg drev sommertreningen, løping og skyting. Det var på Byåsen, nærmere bestemt ved den daværende politihytta. På grunn av begrenset plass ved hytta ble standplassen ved ei maurtue. Det var nettopp dette amerikanerne la merke til, når mauren krøp på kroppen min, til og med i ansiktet. Stokken forklarte at dette var et ledd i den mentale treningen, uten at jeg hadde tenkt så langt, men forstyrrende var det av og til. I ettertid fikk jeg ofte spørsmål om dette var sant. 

Solberg har i mange sammenhenger beskrevet hvordan Stokken la an på å forstyrre ham når han skulle konsentrerte seg. I boka Trønder-gull av Egil Hyldmo har Solberg fortalt at Stokken likte å gjøre treninga vanskeligere enn konkurransene. Han ble kommandert ut i laussnøen før skyting eller måtte ta ti raske armhevinger ved hjelp av ei jernstang før standplass.

Reprise i Sapporo

Etter VM i Hämeenlinna i 1971uttalte Solberg til Adressa (publisert 8. mars 1971) at de norske skiskytterne er for dårlig trent og ikke greier å henge på sovjetrusserne i sporet. For sin egen del gir han uttrykk for frustrasjon over at han skjøt feilfritt, men ikke gikk fort nok og kommer helt utmattet i mål til en tredjeplass.

NM på Vingelen i 1971 ble en også en skuffelse. Uttaket til Sapporo-OL hang i en tynn tråd.

Solberg forteller at han endret treningsopplegget i oppkjøringa til OL ved å følge treningsprogrammet «langrenn menn» utarbeidet av Kristen Kvello.

– Det vil si, jeg fulgte etter hvert programmet utarbeidet for juniorer for ikke å trene for hardt og risikere å miste overskuddet, forteller Solberg

Kvello hadde flyttet den harde treningen inn i sommermånedene og høsten. Rulleskiøkter og løpeturer i myr og ulendt terreng inngikk og var ganske krevende. Juniorene hadde imidlertid en dag mindre trening i uka, og treningen de øvrige dagene kunne modereres noe.

Det siste og avgjørende uttaksrennet til OL i 72 gikk søndag 9. januar på Jonsvatnet i Trondheim. Her vant  Solberg suverent og sikret Sapporo-billetten.

Magnar Solberg var flaggbærer under åpningsseremonien i Sapporo. Han vant gull på 20 km skiskyting, hadde fjerde beste tid i sporet og kun 2 tilleggsminutter på skytinga. Han var den første skiskytteren til å forsvare et individuelt OL-gull og den eldste (35 år og 5 dager) individuelle gullvinneren i et vinter-OL. 

Finale som norgesmester

«Praktfull avslutning av OL-mester Solberg», skrev Arbeiderbladet mandag 6. mars 1972 i anledning Norgesmesterskapet i skiskyting på Evjemoen. Magnar Solberg avsluttet idrettskarrieren med både stafettgull og individuelt gull på 20-kilometeren.

Magnar Solberg tok aktivt del i politiidretten etter at han la opp som toppidrettsutøver. Han var fortsatt med i konkurranser gjennom etatens egne mesterskap og ellers fikk han nå mer tid til friluftsliv og jakt.

Skiskytterlegenden er i dag 89 år og trener fortsatt. Målet er 7500 skritt per dag.