Et aktivt liv med artrose

Om artikkelforfatteren

Ane Korsvold (f. 1991) jobber som klinisk ernæringsfysiolog hos Falck Norge AS og ved Helseklinikken i Trondheim. Hun er glad i alt som byr på frisk luft og økt puls, men på øverste hylle står løping i terrenget og skiturer i fjellet. Hun forsøker å inspirere til et sunt kosthold og en aktiv hverdag på Instagram med kontoen @ane_svetterognyter. (Foto: Helseklinikken)

Artikkelen har stått på trykk i Kondis nr. 2-2026

Å tilegne seg kunnskap om artrose og få kyndig veiledning er derfor viktig på veien mot å leve godt med artrosesykdom.

Den vanligste leddsykdommen

Artrose innebærer en gradvis nedbrytning av leddbrusken og faser med lavgradig inflammasjon (betennelsesaktig reaksjon) i og rundt leddet. Som følge av dette kan leddene blir smertefulle, stive og mindre bevegelige. Sykdommen kan ramme alle ledd i kroppen, men forekommer hyppigst i hofter, knær og fingerledd.

Ved artrose er det en flytende overgang mellom naturlig aldring og leddsykdom. Hos de eldste av oss kan man ved røntgen se artroseforandringer hos nærmest alle, mens cirka halvparten av nordmenn utvikler symptomgivende artrose som begrenser aktivitet og daglige gjøremål.

Antall personer som rammes, øker etter fylte 50 år, og tall viser at kvinner rammes i noe høyere grad enn menn. Andre risikofaktorer er arv, langvarig gjentatt eller tung belastning, overvekt, fysisk inaktivitet og idrettsskader som korsbånd- og meniskskader i knærne.

Førstelinjebehandlingen

Faglige innspill

I denne artikkelen har jeg fått hjelp av to kyndige damer; Britt Elin Øiestad (øverst) og Tonje Hestegrei. Britt Elin er fysioterapeut og professor ved Institutt for rehabiliteringsvitenskap og helseteknologi, og leder av Senter for Intelligent Muskelskjeletthelse ved OsloMet. Hun har bred forskningskompetanse innen muskelskjelettplager og spesielt når det gjelder artrose. Tonje er en av mine kollegaer ved Helseklinikken. Hun jobber som fysioterapeut, har gjennomført Aktiv A-kurs og tilbyr veiledning og oppfølging av artrosepasienter.

Den optimale førstelinjebehandlingen, det vil si den behandlingen alle bør eller skal få tilbud om når man oppsøker helsepersonell, starter med en grundig undersøkelse for å få en oversikt over symptomer, funksjonsstatus og alvorlighetsgrad, samt å avdekke eventuell annen alvorlig sykdom.

Deretter følger et behandlingsopplegg med kunnskapsformidling og individuell oppfølging rundt fysisk aktivitet og kosthold, vektreduksjon for de som har overvekt og fedme, leddtilpasset trening og tilpasning av hjelpemidler ved behov.

– Dette skal prøves ut over minst tre-fire måneder da responsene oftest ikke vises før man har holdt på en stund, forteller professor Britt Elin Øiestad.

Fysioterapeut Tonje Hestegrei følger opp med at de fleste må beregne minst noen uker, kanskje måneder før de merker effekt av tiltakene.

– Dette må anses som en maraton og ikke en sprint. Derfor er det viktig med en god porsjon tålmodighet i tillegg til smarte, enkle grep som en kan trives godt med over flere år. Dietter og «quick fix» fungerer svært sjelden over tid, sier hun.

– Hva er prognosene ved artrose?

Tonje: – Vi kan se ulik utvikling av sykdommen hos de som ikke gjør tiltak. For mange holder det seg stabilt, for noen blir det verre, og for noen kan det også bli bedre. Med tiltak øker imidlertid sjansen for at symptomene reduseres, og at man får et bedre liv med artrosen.

Britt Elin: – For et fåtall blir sykdommen betydelig forverret, og da kan proteseinnsetting være en god løsning. Men den avgjørelsen skal tas etter at man har prøvd førstelinjebehandlingen, og funnet ut at hverken den eller hjelpemidler virker.

Mestring i hverdagen

Til forskjell fra tidligere tider da man primært håndterte artrose med smertestillende medisiner og avlastning, anbefales i dag en aktiv tilnærming. Å gjøre endringer i livsstilsfaktorer som trening, aktivitet, kosthold og kroppsvekt (ved overvekt) kan redusere symptomer, øke funksjonen og gjøre det enklere å håndtere hverdagen med artrose.

Både Tonje og Britt Elin vektlegger betydningen av å skaffe seg kunnskap om sykdommen, og helst oppsøke fagpersonell som kan gi veiledning i hvilke tiltak som passer for den enkelte.

Britt Elin: – Jeg mener at den viktigste livsstilsfaktoren er å være i god fysisk form. Ved bedre fysisk form ser vi en endring i kroppssammensetning, og dette i seg selv kan ha positiv påvirkning på den lavgradige inflammasjonen mange artrosepasienter har. I tillegg vil trening som gir god fysisk form, ha positive effekter på livsstilssykdommer som høyt blodtrykk, diabetes type II, overvekt og psykisk helse. Vektreduksjon ved overvekt er et annet viktig grep siden det gir både lavere belastning på leddet og positiv effekt på inflammasjonsprosesser i kroppen og de nevnte livsstilssykdommene.

Britt Elin vektlegger i tillegg viktigheten av mestringstro og selvhåndteringsstrategier.

– Vi ser at pasienter som håndterer plagene sine og styrer aktivitetsnivået sitt godt, rapporterer om mindre symptomer og smerter og er mer aktive i arbeid og fritid. Hvis man har fått eller tilegnet seg god informasjon om artrose og går igjennom en grundig førstelinjebehandling sammen med helsepersonell, så har man all grunn til å klare seg lenge med selvhåndtering.

Trygt å trene med artrose?

Mange frykter at trening vil «slite mer» på leddene med artrose. Britt Elin håper at de aller fleste har fått med seg at dette er en myte.

– Tvert imot trenger alle ledd både belastning og avlastning for å opprettholde sunn leddhelse. En veksling mellom belastning og avlastning gir en naturlig riktig sammensetning av leddvæske, mens mangel på belastning påvirker leddvæsken negativt og er ikke gunstig for ledd som naturlig skal belastes, også ledd som har degenerative forandringer. Derfor bør man belaste ledd som allerede har fått artroseforandringer, sier hun.

Dette er også Tonje enig i.

– Det er viktig å forstå at det ikke er farlig med bevegelse og trening, men at det faktisk er nødvendig for å få det best mulig med artrose. Med aktivitet følger også andre fantastiske helseeffekter, og de fleste jeg har jobbet med, har fått økt livskvalitet etter litt veiledning og oppfølging. Mange er redd for at tung styrketrening eller for mye aktivitet vil ødelegge eller slite på leddet, med det er ikke tilfelle. Tvert imot bedres leddets evne til å tolerere bruken, og smertene vil bli mindre etter hvert.

Tonje forteller at mange opplever mer eller mindre merkbare lyder fra leddene ved aktivitet og trening, og hun får ofte spørsmål om lydene er farlige.

– Lydene kan skyldes gassbobler som sprekker i leddvæsken, trykkforandringer i leddet eller ved at en sene glir over knokler, sener eller muskler. Det er helt normalt, og det er ikke farlig og ofte ikke direkte vondt, forklarer hun.

Mange er kanskje usikre på hvordan man kan skille mellom «trygg» treningssmerte, og smerter som signaliserer at man bør stoppe eller justere aktiviteten.

– Hvordan tolke smertesignalene?

Britt Elin: – Et godt råd er å bli kjent med egen kropp og hva man tåler av aktivitet, leddbelastning og trening, for her er vi forskjellige. Noen tåler mye, og andre tåler mindre belastning før leddet reagerer. Hver enkelt må prøve seg frem og se hvordan leddet reagerer på den belastningen det utsettes for. Hvis leddet hovner mye opp, og man får mer vondt og en litt annerledes mer intensiv smerte, så har man sannsynligvis belastet det litt for mye. Reaksjonen trenger ikke å være ødeleggende, men det indikerer at det ble for høy belastning, og at man vil trenge flere dager på å restituere tilbake til et ledd som fungerer. Det gjør ikke noe om man kjenner litt smerter og små reaksjoner under trening, så lenge det går over etterpå og leddet ikke hovner opp.

Hvilken trening er best?

Jeg spurte damene om noen treningsformer skiller seg ut som spesielt gunstige ved artrose. Ifølge Tonje har artrosepasienter stor nytte av tung styrketrening.

– Tung styrketrening er effektivt fordi man får en sterkere støttemuskulatur rundt det affiserte leddet og gjør det mer stabilt. I tillegg blir kvaliteten på brusken bedre, man får økt bevegelighet og funksjon i leddet, og muskulaturen absorberer mer kraft og reduserer belastningen på den skadde brusken. Dette vil i sin tur redusere smertene og bidra til å utsette eller unngå proteseoperasjoner.

Britt Elin slår i tillegg et slag for kondisjonstrening.

– Mens styrketrening er viktig for å styrke, beskytte og avlaste leddet, er aerobe aktiviteter viktig fordi mange artrosepasienter beveger seg for lite i hverdagen og har livsstilssykdommer i tillegg.

Av konkrete råd har hun disse:

· De fleste kan gjøre den type aktivitet de vil, så lenge man holder seg innenfor grensene for hva leddet tåler. Alle aktiviteter som går «rett frem», som sykling, gåturer, jogging på mykere underlag og langrenn fungerer godt for mange.

· Hvis man får smerter ved å gå eller løpe på hardt underlag eller i nedoverbakker (ses ofte ved kneartrose), kan mykere underlag og sykling være gode alternativer.

· Sykling er ideelt med tanke på at de aller fleste tåler den aktiviteten godt, man kombinerer kondisjon med litt styrketrening i lårene og leggene, og det kan bidra til å drenere hevelse.

· Det er ikke farlig å prøve ut aktiviteter der leddet vris, for eksempel svømming, alpint eller tennis, hvis det er en aktivitet man ønsker å gjøre. Så vidt vi vet setter man ikke i gang en raskere progresjon av sykdommen selv om man har vært litt for ivrig. Man bør dog unngå fall og skader på leddbånd og menisk.

Kosthold og vektnedgang

Overvekt er en kjent risikofaktor for symptomer ved artrose, både på grunn av økt belastning på leddene og økt inflammasjonsaktivitet. Ett av de fremste rådene ved artrose er derfor å tilstrebe eller opprettholde en normal kroppsvekt. Om den veien er lang, skal man vite at en vektreduksjon på så lite som 5 prosent kan ha merkbar effekt. Betydningen av å være undervektig er mindre studert, men funn tyder på at det er en sammenheng mellom undervekt og svakere muskulatur, lavere beintetthet, økt risiko for utvikling av artrose, sterkere plager og raskere utvikling av sykdommen.

Kostholdet vårt har betydning for kroppsvekten i tillegg til at det påvirker energinivå, humør og generell livskvalitet. Det er også sett en sammenheng mellom et sunt og variert kosthold og lavere sykdomsaktivitet og en mer langsom utvikling av artrose. Det er med andre ord viktig at artrosepasienter får veiledning i hvordan en kostholdsendring kan være et supplement til andre behandlingstiltak.

Som for resten av befolkningen anbefales det å ta utgangspunkt i de norske kostrådene, som blant annet tilrår et høyt inntak av frukt og grønnsaker, grove kornprodukter, og begrensede mengder tilsatt sukker og rødt og bearbeidet kjøtt. Med matvarer som kan ha betennelsesdempende egenskaper, for eksempel olivenolje, fet fisk, grønnsaker og frukt, trekkes også Middelhavskostholdet frem som gunstig ved artrose (Gioia et. al. 2020).

Ellers er ikke forskningen på kosthold i behandling av lavgradig inflammasjon veldig sterk. Det eneste næringsstoffet som har vist direkte effekt ved inflammasjon, er omega-3-fettsyrer, som vi får fra fete fisketyper, tran, olje, nøtter og frø. Inntak på 2 gram i 12-14 uker ser ut til å være nødvendig for å se en reduksjon i betennelsesaktivitet.

Noen kan oppleve at smertene forverres etter inntak av enkelte matvarer. Siden flere av disse er næringsrike matvarer bør det gjøres en grundig kartlegging, helst under veiledning av en fagperson, før noe utelukkes fra kostholdet.

Fire budskap til deg med artrose

1. Skaff deg kyndig og god hjelp fra en fysioterapeut med Aktiv A-utdanning.

2. Hvis du er overvektig, kontakt en klinisk ernæringsfysiolog for å få veiledning og oppfølging for vektreduksjon.

3. Vær aktiv, spis riktig og tilstreb ei sunn og stabil kroppsvekt.

4. Skap gode vaner og mestringsstrategier slik at du greier å opprettholde den aktive og sunne livsstilen du ønsker deg, og ikke minst; vær tålmodig på veien.

Tusen takk til Tonje og Britt Elin for bidragene til denne artikkelen.