Toppbildet: Løpere på vei opp mot Ekebergplatået noe før halveis i Ribbemaraton (foto: Bjørn Hytjanstorp) Se flere av Hytjanstorps bilder nedenfor Anita Øys løpsberetning.

De uviktige resultatene fra Ribbemaraton... løpet der det sosiale er viktigere enn tiden.
Löplabbets Ribbemaraton på Facebook med masse bilder.

Anita Øy:
"For meg ble det bare magisk, og en sterk opplevelse"

Årets Ribbemaraton ble avviklet 3 juledag i strålende solskinn og 11 minusgrader. Det er mange som synes kuldegrader, distansen og tidspunktet for et løp er rene galskapen. For meg ble det bare magisk, og en sterk opplevelse. Dette var min maratondebut, og jeg kunne ikke valgt et bedre løp for å løpe min første maraton. Hvilke andre løp kan tilby et støtteapparat og motivasjon i hele 42km? Ribbemaraton arrangeres av Geir Frykholm på Løplabbet i Sandvika og Hanne Cathrine Gulbrandsen på Løplabbet i Ski. Dette er et arrangement det stråler av, med smilende deltakere og en hyggelig atmosfære.

Dagens antrekk
På forhånd var jeg veldig nervøs for kuldegradene. Det ble mye snakk om bekledning og utstyr. Ull innerst, pigg eller ikke pigg. For min del ble valget to lag ull på overkroppen, ull under vintertights, knestrømper i ull, to buffer, lue og to votter. Skovalget ble vanlige løpesko, med nyinnkjøpte windstopper-gamasjer for anledningen. Jeg holdt varmen hele veien, og det skulle vise seg at det ikke nødvendigvis ble kulden som skulle bli problemet underveis.

Baktroppen
Jeg ble overtalt til å melde meg på løpet av to løpevenninner. Vi har samlet oss i en løpegruppe som heter Baktroppen. Her er det fokus på løpeglede, skravling og moro. Vi ble en veldig fin gjeng i Baktroppen på Ribbemaraton også. Alle var i strålende humør ut fra Sandvika. Vi kunne nyte soloppgang i vakkert vintervær. Det var som om solen varmet opp både kropp og nerver, og humøret steg i takt med solen. De første kilometerne langs Lysaker og mot Bygdøy var en ren nytelse, og synet av sol mot frossen fjord, nærmest slo pusten ut av meg.

Sjøutsikt.jpg
Vakkert langs fjorden... fin ramme i starten av løpet (mobillfoto: Anita Øy)

Lise_Lysfjord_Pettersen.jpg
Langs fjorden ved Veritasparken (mobillfoto: Anita Øy)

Monique_Sjøberg_Lise_Lysfjord_Pettersen_Anita_øy_foto_Petter_Vabog (640x454).jpg
Jentetrioen Monique Sjøberg, Lise Lysfjord Pettersen og Anita Øy foran operaen (foto: Petter Vabog)

Første halvmaraton
Vi nærmet oss bakken opp mot sjømannskolen, og jeg var fortsatt lett på foten, og ved godt mot. I følge Stian Løkken, en motivator for flere av oss i baktroppen, føles denne bakken brattere når man sykler den, det var jo noe å ta med seg. Og mens jeg peste meg opp en bakke som virker lang som en evighet, så står de der plutselig, to blide personer på servicestasjonen ved Utsikten. De kunne by på bananer, boller og cola. Jeg liker ikke cola, i det hele tatt, men skjønte mitt eget beste og tok ett glass likevel. Jeg har aldri smakt noe så godt i hele mitt liv, som dette første colaglasset! Jeg måtte ha to til. Neste stopp ble bensinstasjonen på Kastellet. Her ble det tid til en etterlengtet dopause, og påfyll av varm kaffe, som kunne varme opp kroppen fra innsiden.

Baktroppen_halvveis.jpg
Baktroppen halvveis... på Ekeberg (mobilfoto).

En klem på Prinsdal
Etter at jeg fant ut at vi skulle løpe fra Hauketo gjennom Prinsdalen, måtte jeg ringe en venninne som bor der. Jeg nærmet meg 30 km, og trengte litt støtte. Venninnen min kjørte hjem fra hytta, og sto nede ved veien for å heie på oss. Jeg slengte meg rundt halsen hennes, og måtte gråte litt. – Jeg er så sliten, hulket jeg. – Du er gal, hvisket venninnen min i øret mitt.- Har du løpt fra Sandvika? Hæ? Det er jo så kaldt! Brått måtte jeg rive meg vekk, og løpe videre. - Ring hvis jeg skal hente deg et sted da, ropte venninnen min farvel.

4-timer.jpg
Fire timer etter start på den laaange veien mot Ski... (mobilfoto: Anita Øy).

Den lengste mila i mitt liv
- Hvor langt er det igjen nå? Under 14 km. Ja, det skal jeg greie, sa jeg bestemt. - Ja, selvfølgelig greier du resten nå, svarer Geir Frykholm.
Nå begynte solen å gå ned, og naturen viste seg i farger av rosa og rødt. Månen begynte også å synes på himmelen. Nå måtte jeg begynne å telle ned kilometer, for å motivere meg videre. 10 km er jo lett. Det er ingenting. 9 km, 8 km, 7 km. Nesten der. Ja, sikkert. Dette ble den lengste mila i mitt liv. Hver gang jeg så på klokka, virket det ikke som vi hadde beveget oss en meter. På dette tidspunktet er det innmari godt å ha med seg erfarne løpere. Heltene i baktroppen, motiverer, drar deg fremover, får fram smil til tross for smerten og løfter deg opp når kreftene har tatt slutt for lenge siden. Uten disse fantastiske menneskene hadde det ikke blitt en siste mil for meg, kroppen hadde takket for seg for lenge siden.

Det mørkeste mørke
- Bra jobba, Anita! Du ser bra ut, sier Geir.
- Ja, mhm. (tror ikke noe på deg)
- Du ser bedre ut enn du føler deg, roper Geir etter meg.
- Nettopp.. det er ikke mulig, tenker jeg.

Det er 4 kilometer igjen, og jeg føler det som jeg må spy. Jeg er kvalm, har vondt i hofta, anklene kjennes ut som de skal dette av, og leddbåndene på knærne verker faretruende. Jeg greier ikke mer. Joda, det gjør du. Skal vi løpe litt til? Nei, jeg greier ikke. Og begynner å løpe, jo visst greier jeg det. Men hvert steg sender smerteilinger gjennom hele kroppen. Lise har bestemt seg for å få meg i mål. Hun prater og prater i ett sett, og det eneste jeg vil er at hun skal løpe fra meg. Jeg sier det tre ganger; du kan bare løpe. Jeg kommer meg til Ski alene. Hun svarer hver gang; jeg drar ikke fra deg nå! Vi er snart fremme, og hun forklarer veien- det er flatt, ned en bakke, og opp en bakke, eller vent, kanskje det er noe i mellom. Uansett så høres det ut som en evighet. «Pain is my middle name», «Du tåler mer enn du tror», «Sett den ene foten foran den andre», «Løp som en jente». Dette surret gjennom hodet mitt de siste kilometerne. Snart er det over.

Ski Storsenter- i mål
Jeg har aldri vært så glad for å se et kjøpesenter i hele mitt liv. Ved inngangen ble klokka stoppet, og vi var i mål. Lise løp ikke fra meg, hun var dere helt til slutt. Inne på senteret greide jeg ikke holde tårene tilbake, jeg gråt fordi jeg hadde løpt min første maraton, fordi jeg hadde så utrolig utrolig vondt i hele meg, og fordi det var endelig over. Inne på senteret møtte vi Jeanette Vika, og to andre, og jeg greide nesten ikke snakke. Jeg måtte konsentrere meg om å holde tårene tilbake. Jeg var et vrak.

Lise_Monique_Anita.jpg
Lise, Monique og Anita, lykkelige i mål på Löplabbet Ski.

«Ny pers skal gjøre vondt»
Fremme på Løplabbet sto Tone, en løpevenninne, som jobbet frivillig for Ribbemaraton. Det var innmari godt å se henne, og få en klem. Hun, og en jente fra Romerike Ultraløperklubb, hjalp meg av med vått tøy, og ga meg boller og cola. Tusen takk til begge to.

"Det var helt fantastisk å løpe sammen med baktroppen under Ribbemaraton"

Det ble mye smil, skravling og latter. Jeg fikk ett nytt motto av Geir: «Ny pers skal gjøre vondt». Det er jo sant. Vi var flere som satte pers tredje  juledag. Lengdepers. Det er jeg stolt av. Jeg tror ikke dette blir det siste dere ser fra oss i Baktroppen. Det er nå reisen starter.


Flere bilder fra Ribbemaraton
Foto: Bjørn Hytjanstorp

Ribbemaraton2014_De-tre-forste-pa-toppen-ved-Ekeberg (640x383).jpg

De tre første herrene passerer Ekeberg... vi kjenner igjen Tommy Støa i front.

Ribbemaraton2014_De-tre-forste-damene-pa-toppen-ved-Ekeberg (640x427).jpg

Her er første jetegruppe med rødkledde Nina Wavik Ytterstad til venstre.

Ribbemaraton2014-Frants (640x473).jpg

Frants Mohr hilser til fotograf Hytjanstorp.

Ribbemaraton2014_Blid-duo (640x504).jpg

Blinde (10% syn på ett øye) Eline Øydvin fra Tau utenfor Stavanger er lykkelig over å få løpe Ribbemaraton sammen med ledsager Jard Bringedal for andre år på rad.

Ribbemaraton2014_Ansiktshar (640x380).jpg

Hvem skjuler seg bak dette skjegget?  Det varmet sikkert...

Ribbemaraton2014_Hilde (640x456).jpg

Her kommer blant annet Jacob Jacobsen (med isklar-logo) og Hilde Johansen.

Ribbemaraton2014_Vera (640x481).jpg

Superveteran Vera Nystad har reist fra Søgne for å løpe Ribbemaraton.

Vera_Nystad_vase_100_maraton.jpg

Tidligere i høst rundet Vera Nystad 100 fullførte maratonløp, og Kondisutmerkelsen for den prestasjonen fikk hun i Ski etter målgang.

Kondisutmerkelser bestiller du i Kondisbutikken.

Ribbemaraton2014_Andreas-Gossner (640x353).jpg

Andreas Gossner, heihei!

Ribbemaraton2014_Knut-Kronstad (640x468).jpg

Knut Kronstad med refleksvest.

Ribbemaraton2014_Stor-gruppe (640x413).jpg

Løperne strømmer på...

Ribbemaraton2014_Trio (640x438).jpg

...og alle er like blide...

Ribbemaraton2014_TeamRP (640x443).jpg

Team RP.

Se massevis av bilder også på Ribbemaratons Facebookside