Bjørg Eva Jensen – skøytelegende med eksklusivt OL-gull

Jensens skøytegull på 3000 meter var den eneste gullmedaljen som den norske troppen oppnådde under vinterlekene i Lake Placid i 1980, og det er blitt stående som en av de mest minneverdige i den norske OL-historien.

Fortjent gull

Bjørg Eva Jensen

 Foto: privat

Født: 15. februar 1960

Yrker: Skøyteløper, sykkelrytter, lærer og trener

Idretter: Skøyter hurtigløp, bane- og landeveissykling

Klubb: IF Fram

Norgesmesterskap på skøyter

23 mesterskapstitler som junior og senior

78 distanseseire

Internasjonale skøytemesterskap (junior)

VM allround 1977, bronse sammenlagt

VM allround 1978, sølv sammenlagt

VM allround 1979, sølv sammenlagt

VM allround 1980, gull sammenlagt

Internasjonale skøytemesterskap (senior)

VM 1980, bronse sammenlagt,

gull 3000 m, sølv 1000 meter

Distansemedaljer i EM og VM

VM sprint 1978: bronse 1000 m

VM sprint 1979: bronse 1000 m

VM allround 1979: sølv 3000 m

VM allround 1980: sølv 1000 m, bronse 1500 m, gull 3000 m

VM allround 1981: bronse 1500 m, sølv 3000 m

EM allround 1982: bronse 3000 m

VM allround 1983: bronse 3000 m

OL 1980: gull 3000 m, 4. plass 1500 m

Verdensrekorder

8 verdensrekorder som junior i perioden 1978-1979

1 uoffisiell verdensrekord på 10 000 meter i 1985 (distansen er ikke en formell konkurransedistanse for kvinner)

1 verdensbestenotering på 5000 meter i 1982 (før offisielle rekorder på denne distansen ble registrert og godkjent fra og med 1983-sesongen)

Sykling landevei, medaljer i NM

Gull 30 km tempo og gull lagtempo 1979

Gull gateritt og gull lagtempo 2008

Sølv 30 km tempo 2009 og 2011

Banesykling, medaljer i NM

Gull 500 m 2007

Gull 3000 m 2007, 2008 og 2009

Bronse 500 m 2008

Utmerkelser

Bjørg Eva Jensen tok 8 NM-seire i senior allround i perioden 1979- 1988 men ble tildelt bare 3 kongepokaler da det ikke var vanlig å tildele kvinner kongepokal hvert år. Det ble det først fra og med 1986.

Egebergs ærespris (skøyter og sykkel) 1981

Fearnleys olympiske ærespris 1981

Morgenbladets gullmedalje 1981

Skøytesportens venners pris 1981

Kristinastatuetten 1978 og merke i 1980

Sportsjournalistenes statuett 1981

Norges Skøyteforbunds hederstegn i gull 1980

Porsgrunds Porselænsfabriks Ærespris 1980

Tinnprisen 1980

Hedret med egen plate 1980

Hedret med eget frimerke 1994

Æresmedlem i IF Fram 1988

«Den gullmedaljen har jeg slitt for det siste året», sier en lykkelig Bjørg Eva Jensen til lokalavisa Gjengangeren (21.02.1980). «Når ble du skikkelig sliten», spør journalisten Svein-Erik Syvertsen. «Jeg ble aldri helt gåen. De tre siste rundene var harde, men jeg har trent nettopp for å motvirke stivhet på slutten av 3000-meteren. Jeg kan takke denne treningen for at jeg klarte å avvise Beth Heiden mot slutten av det harde samløpet vårt». Videre forteller Bjørg Eva at hun visste Beth ville komme med et rykk når det gjensto tre runder og at hun måtte forsere like før dette.

Om treningen forteller Bjørg Eva ellers at hun har trent planmessig siden hun var fjorten år og at treningsmengden har økt for hvert år og vært oppe i 20-25 timer i uka foran OL-sesongen. Hun har sykling som en del av treningsopplegget og ble norsk mester i tempo og lagtempo sommeren i forveien, så konkurransesykling er noe hun vil fortsette med. På journalistens spørsmål om hvordan hun ladet opp til gulløpet, svarer hun at den siste oppladningen tok hun på diskotek.

Naturtalent

Terje Antonsen gjengir i Østlands-Posten (21. februar 1980) noe avisen har skrevet flere år tidligere: «Vinteren 1971 kunne Østlands-Posten på sine sportssider fortelle om en 11 år gammel pike som slo beste gutt med 1,3 sekunder på 400 meter skøyter til tross for at hun ikke kunne legge over i svingene. Hun måtte være et naturtalent skrev vi den gangen».

Leser man Bjørg Eva Jensens selvbiografi (2020) trer bildet av en enormt dedikert og viljesterk person tydeligere fram. Hun berømmer treningsmiljøet i Idrettsforeningen Fram i Larvik, foreldrene som alltid støttet henne og gode trenere, der spesielt Hans Trygve Kristiansen får mye av æren for hennes suksess. Hans rolige og sindige vesen passet henne godt, og hun hadde full tillit til de treningsprogrammene han satte opp for henne.

Det er likevel liten tvil om at det var hennes egen gjennomføringsevne, vilje til å terpe tekniske detaljer og ikke mist, mentale styrke, selvstendighet og utholdenhet som førte fram til OL-gullet.

Skolefri

 Sommeren 1976 var Bjørg Eva ferdig med grunnskolen og tok seg fri for å satse helt og fullt på skøyter. Det var planlagt idrettslinje ved Larvik gymnas, og med støtte hjemmefra bestemte hun seg for å vente med videre skolegang inntil den kom i gang i 1978. Dette resulterte i at hun som seksten- og syttenåring trente 25 timer i uka og det etter et krevende program lagt opp i samarbeid med treneren. IF Fram hadde fått ny kunstisbane, og det ble mer trening på isen.

– Det var en fin tid, minnes Bjørg Eva. Jeg fikk tid til å fokusere fullt og helt på treningen, men også anledning til å reise, møte andre skøyteløpere og konkurrere mot de beste.

Bjørg Eva hadde en rivende utvikling som junior og er fortsatt den eneste skøyteløperen i verden som har tatt sammenlagtmedalje i fire junior-VM på rad.

Opptakt til gull-løp

Bjørg Eva forteller selv om ankomsten til Lake Placid 1980:

«Transporten sto og ventet, og vi ble kjørt til Lake Placid og OL-landsbyen i små busser. Den lå omtrent seks mil unna, og da vi ankom ble vi innlosjert i gulfargede blokker, et nybygget ungdomsfengsel. Jeg ble tildelt et rom i blokk E, eller rettere sagt en liten celle på under 10 kvadratmeter. Alle dørene var merket med norske og finske flagg, og hver celle var utstyrt med en køyeseng, en vask og et lite bord med en klokkeradio. Et lite vindu med gitter foran og et støyende ventilasjonsanlegg oppunder taket. Sengene hadde grå pledd med laken som dyner.

Selv aksepterte jeg forholdene slik de var, men skiløperen Anette Bøe stakk så vidt nesa innenfor rommet sitt før hun snudde på hælen og nektet å bo der. Hun ble derfor innlosjert utenfor leiren i stedet, mens vi andre gjorde det beste ut av «fengselsoppholdet» vårt. Jeg benyttet den øverste køyen til bagasje, og på det lille, hvite bordet slipte jeg skøytene.

Utenfor var det et stort felles oppholdsrom og en felles dusj. Matsalen var betjent 24 timer i døgnet og lå ved inngangen til leiren. Vi hadde også tilgang til treningsrom, kino, diskotek og en stor spillesal, alt for å unngå at utøverne skulle få brakkesyken. Selv var jeg mest opptatt av å trene, både mentalt og fysisk. Jeg skrev dialoger til meg selv på det lille hvite bordet i cellen. Visualiserte løpene mentalt i hodet og gikk gjennom alle detaljene for meg selv, slik at jeg hadde indre kontrollstyrke og var godt nok forberedt.»

Utdrag fra selvbiografien «Mitt liv» av Bjørg Eva Jensen (2020)

Øst-tysk dominans

Bjørg Eva hadde en kort skøytekarriere. Hun konkurrerte fram til og med OL i Sarajevo i 1984, men la opp etter det på grunn av mistanke om doping blant de østtyske konkurrentene.

– Under EM i 1982 gikk jeg ved en misforståelse inn i den østtyske damegarderoben og så at det lå ampuller der. Mistanken om doping ble enda sterkere, og jeg ga uttrykk for dette til media. Dette ble ikke tatt godt imot av Stein Andersen som var trener på det tidspunktet, og jeg ble presset til å be om unnskyldning og overrekke en konfekteske til det østtyske damelaget under banketten etter mesterskapet.

Sannheten i Stasi-arkivene

Mappene fra Stasi-arkivene i tidligere DDR inneholdt hemmelige dokumenter som avslørte dopingprogrammet Statsplan 15.21 der utøvere ble gitt det anabole steroidet Oral Turinabol. Dette ga økt muskelstyrke og eksplosivitet, og hadde størst effekt for kvinner. Det var også tiltak for å maskere dopingen.

Etter Tysklands gjenforening ble flere sentrale ledere og leger anklaget og dømt for medvirkning til doping. Dette gjaldt bl.a. Manfred Ewald som er framstilt som en drivkraft bak dopingprogrammet. Han ble funnet skyldig i å være medvirkende til forsettlig legemsbeskadigelse av over 140 kvinnelige idrettsutøvere og dømt til 22 måneders betinget fengsel.

De store skøyteprofilene på 1980-tallet Andrea Ehrig-Mitscherlich, Karin Enke og Gabi Zange som Bjørg Eva Jensen konkurrerte mot, er eksplisitt nevnt i tilknytning til Statsplan 14.25. Ingen utøvere ble siktet. De ble sett på som ofre, og de som hadde fått helseskader kunne få skadeerstatning.

Nytt kapittel i livet

Etter skøytekarrieren kom i rask rekkefølge forelskelse, giftemål, tvillingfødsel, oppbrudd og en tilværelse som alenemor. I tillegg til full jobb og etterutdanning var dette en tøff periode, der det gikk i hundre fra morgen til kveld, forteller Bjørg Eva i selvbiografien «Mitt liv». Guttene vokste opp, deltok i ulike sportsaktiviteter, men snart satt alle tre på sykkelsetet.

I 2000 ble Bjørg Eva utfordret av Per Sandbakken til en rulleskøytetur på 50 mil sponset av Robito (sportsutstyr). De kalte prosjektet «Skøytetak mot kreft» og samlet inn bidrag til kreftforskning for barn. Bjørg Eva og Per ble kjærester og etter hvert samboere.

Rå på sykkel

Bjørg Eva var ikke bare en ener på isen, hun var også en talentfull syklist. Hun markerte seg tidlig og ble tildelt Egebergs ærespris for topprestasjoner i to idretter allerede i 1980.

Forfølgelsesritt på bane og temporitt på landevei var hennes absolutte domener på sykkelsetet i en lang karriere. Hun tok ni NM-gull, to sølv og én bronse på sykkel som senior, seier i norgescupen sammenlagt i 2008 og 2009, og hun vant U6 Cycle Tour sammenlagt i 2009.

En sirene før sin tid

Bjørg Eva Jensen mente seg aldersdiskriminert ved uttak til internasjonale ritt og ga utrykk for dette. I 2011 var hun 51 år og ble vraket ved uttaket til VM til tross for at hun var blant de beste sykkelrytterne i Norge med NM-sølv i tempo både i 2009 og 2011. Ingen damer ble tatt ut til sykkel-VM i temporitt i 2011, selv om forbundet hadde en kvote på to. Hun syntes uttaket var urettferdig og satte spørsmålstegn ved sportssjef Steffen Kjærgaards forståelse av uttakskriterier der unge utøvere ble foretrukket framfor utøvere med gode resultater.

Kontroversen fortsatte i årevis. Jensen sier til sportsreporter Mette Bugge i Aftenposten (03.11. 2016.) at hun ikke fikk de mulighetene hun burde ha fått som en av Norges beste senior-syklister over en tiårsperiode. Flere støttet Bjørg Eva i at resultater bør være uttakskriteriet framfor ung alder. Tidligere lege for skøyteforbundet, Paul Lereim, sier til avisen at han aldri har opplevd slik behandling av en idrettsutøver som det Bjørg Eva Jensen har vært utsatt for. «Hun er et fenomen og bør honoreres for det med full anerkjennelse av sine prestasjoner, uten forbehold. Noen bør kanskje tenke seg om og be om unnskyldning». En slik unnskyldning fikk hun imidlertid ikke.

Fenomenet Jensen

Bjørg Evas meritter som skøyteløper og sykkelrytter taler for seg. Hun hadde en fysisk og mental styrke langt ut over det normale, og sprengte rammer innen kvinneidretten.

Bjørg Eva har cand. mag.-grad innen idrett og pedagogikk og har jobbet som lærer og trener parallelt med sykkelkarrieren.

– Studiene var viktig for overgangen fra toppidrett til arbeidsliv. Spesielt idrettsutdanningen gav meg forståelse for de fysiske utfordringene innen idretten som jeg ikke hadde kunnskap om som aktiv. Kombinasjonen av erfaringer som utøver og den idrettsfaglige kunnskapen bør være grunnlaget for en trener, understreker Bjørg Eva og legger til at egen idrettskarriere ikke er nok alene.

I dag jobber Bjørg Eva som spinning-instruktør ved to forskjellige treningssentre i Vestfold. Hun er opptatt av at trening og aktivitet har betydning for god helse både fysisk og psykisk, og som samfunnsdebattant, foredragsholder og politiker engasjerer hun seg i ulike tema innen helse og omsorg.

Trener Hans Trygve Kristiansen om Bjørg Eva Jensen

Hans Trygve Kristiansen er tidligere skøytetrener. Han har topptrenerutdannelse og trente Bjørg Eva Jensen, Tom Erik Oxholm, Johan Olav Koss og Geir Karlstad med flere fram til OL-medaljer. Han fikk Idrettsgallaens hederspris i 2025 for sin mangeårige innsats for norsk idrett.

– Bjørg Eva var veldig tidlig dedikert til det hun ville oppnå. Det var et godt tilrettelagt og aktivt skøytemiljø i Larvik da hun vokste opp. Forutsetningene var de beste, og hun var ivrig etter å lære og ville alltid utvikle seg og gjøre det bedre.

I 1980 var hun godt forberedt både fysisk og psykisk. Hun var allerede blant de beste kvinnelige skøyteløperne i verden, så det ville ikke være en sensasjon om hun vant.

Bjørg Eva var konsentrert og rolig i timene før start på 3000 meteren. Jeg er også en rolig person, vi samarbeidde godt, og forberedelsene var gjort. Hun gikk i par med Beth Heiden og da hun fortsatt var i ledelsen med to runder igjen, skjønte jeg at hun hadde taket på det. Hun hadde også den egenskapen at hun greide å ta ut det meste i et løp. Hun var rett og slett en vinner.