Olav Engen er deltidsansatt i Kondis med utviklingsoppgaver og vikarierer også noen ganger som nettredaktør. Han har vært lokalredaktør for kondis.no siden 25. oktober 2004 og medredaktør på ultrasiden. Den idrettslige bakgrunnen startet med røykestopp og orienteringsløp i 1978 og inneholder over 2 200 dokumenterte konkurranser, halvparten o-løp, resten veg- og terrengløp med forkjærlighet for ultraløping siden 2005. Han er medlem i NFIFs ultraløpsutvalg og leder av Romerike Ultraløperklubb.

 

Vignett-kondiskommentaren.jpgAnita Øy fra Gjelleråsen i Nittedal er både en fersk løper og en fersk blogger… og hun berører i et blogginnlegg 1. juledag noe som “vi som alltid har løpt” kanskje ikke tenker så mye på. Mennesker rundt oss er så vant med at vi løper at de synes det er naturlig – for oss – og når vi blir møtt med spørsmål om hvorfor vi løper eller påstander om at vi er selvopptatt, er vi vant med å takle spørsmålene.

Hvordan er dette for en fersk løper? Jeg fikk en aha-opplevelse når jeg leste Anitas blogg der hun blant annet skriver:

Jeg er ikke den samme personen i dag, som jeg var i begynnelsen av 2014. Jeg var i ubalanse, mentalt og fysisk. Tilstanden på kroppen var ikke en 35-åring verdig. Da er det utrolig deilig at med litt kondisjonstrening, så kan alt snu. Jeg var på grensen til å få diabetes 2, og det var like før jeg måtte ha blodtrykksmedisin. Det er jeg langt unna nå. Heldigvis.

Oi, tenkte jeg, dette var imponerende. Kan løpingen snu situasjoenne for et menneske så mye på så kort tid – til det positive. Dette er jo fantastisk flott – alle må jo la seg imponere, eller…?

Anita fortsetter:

I løpet av året, og i takt med at løpingen har tatt en større del av livet, så har jeg også fått min del av negative tilbakemeldinger. «Jeg er avhengig, og jeg overdriver». Negative tilbakemeldinger, og negative mennesker gjør meg bare sterkere. Det viser meg bare hvilke mennesker jeg vil ha i livet mitt, og hvem det ikke er plass til. For mens noen mener 2 timers løpetur er sykt, så svarer jeg at det å sitte stille foran en PC-skjerm, er det som er det unormale. Mens noen mener en god mor er en mor som sitter i sofaen hele dagen, er jeg overbevist om at mine løpeturer gjør meg til en mye bedre mor. En mor barna mine er stolt av. Og hvordan får jeg tid? 2 timer trening i løpet av en dag, har alle tid til. Det er bare å prioritere. Hva jeg har prioritert bort? TV i hovedsak. Jeg ser litt på TV, men det er i perioder.

Du kan lese hele blogginnlegget her: “Superåret avsluttes med et maraton”.

Monique_Sjøberg_Lise_Lysfjord_Pettersen_Anita_øy_foto_Petter_Vabog (640x454).jpg
Anita (til høyre) og to venninner overdrev med å løpe Ribbemaraton i romjula...

Anita har heldigvis funnet styrke til å takle de negative tilbakemeldingene, eller det jeg definerer som de tankeløses tilbakemeldinger. Vi vet jo mer enn nok til å fastslå at alle har godt av regelmessig fysisk aktivitet – og løping er en av de aller enkleste inngangsbillettene til en ny kondisjonert tilværelse. Anitas historie er ikke unik, og det finnes haugevis av andre lignende opplevelser for godt voksne som har fått en mye bedre tilværelse takket være kondisjonstreningen.

Hvorfor skal de så behøve å unnskylde seg for at de har fått et bedre liv?
Hva er kritikernes definisjonen på å overdrive: Å gjøre noe andre ikke gidder å gjøre?
Hva er kritikernes definisjonen på å være avhengig: Å klare å priotitere og sette av mye tid til mosjon?

Hvem kommer med lignende påstander
til de som ser på TV mens jeg trener?

Gjennom et ganske langt liv har jeg titt og ofte møtt påstander om at jeg overdriver og at jeg er avhengig av treninga, og det skjer fortsatt. Men hvem kommer med lignende påstander til de som ser på TV mens jeg trener? Får de meldinger om at de overdriver, at de er avhengige, at de får abstinens om de ikke får sett TV en kveld?

Den kanskje verste påstanden mange mosjonister rammes av er at man er asosial, man trener og konkurrerer i stedet for å omgås andre. Man må nesten være ikke-mosjonist for å si noe slikt, for er det noe de som trener mye blir flinke til, så er det å prioritere og finne tid til alt som er viktig – på bekostning av ting som ikke er like viktig. Dette er egenskaper man tar med seg også i arbeidet, så for meg var det helt naturlig å lete blant trimmere/idrettsutøvere når jeg skulle ansette mennesker.

Kjenner du ferske trimmere, eller noen som har lyst til å trimme seg til god form? Husk å gi dem oppmuntringer - men gi dem også innsikt i å takle de negative tilbakemeldingene som de før eller senere får ta del av. Lær dem å takle de meningsløse “påstandene”…

Og til deg som omsider er godt i gang med regelmessig trening: …vær stolt av at du trener regelmessig og mye. Det er ditt liv!
Olavsign.jpg