Av Stian Stensland
Lite ante de som var på Runas første friidrettstrening på grusbanen ved Verdal videregående i 2003 at denne 13-årige jenta fra Øraskolen skulle komme til EM på 10 000 m. For det var jo verdensmester i spyd hun ønsket å bli!
- På barneskolen prøvde vi friidrettsøvelser i gymmen, og fikk også være med på TINE-stafetten. Jeg var vel blant de raskere i klassen min på 60 m, men spyd syntes jeg var spesielt artig. Bortsett fra på skolen drev jeg ikke med noe idrett før dette, men red på hest i 9-13-årsalderen, forteller Runa mens vi begge varmer opp til intervalltreninga oppe ved Sognsvann i Oslo. Åtte dager før EM starter har hun nettopp fått beskjed om at hun får plass gjennom å ha greid B-kravet. I dag skal vi løpe 8 stykker tusenmetersintervaller med 1 minutt pause imellom, i lag med 25 andre løpere i Sportsklubben Vidar. For Runa er dette ei typisk langintervalløkt som løpes en gang i uka.
Vilje er lik talent
Evnen til å løpe langt og tanken på at det gikk an å bli god til det, kom etter at mangeårig ildsjel i Verdal friidrettsklubb, Steinar Bergsmo, utfordret 13-årige Runa til å løpe 15 runder (6 km) rundt grusbanen.
– Jeg tenkte ikke på å løpe fort, bare på å fullføre uten å gå, minnes Runa.
– Men da jeg klarte det, så tenkte jeg at jo kanskje kan jeg bli god til å løpe. Før det var jeg ikke så glad i å løpe, men samtidig er det nok slik at man må være i form for å synes det er artig, og da hjelper trening. Mye trening over flere år ispedd en del hardøkter betaler seg til slutt, for det tar tid til å bygge seg opp til å bli en god langdistanseløper, har pappa alltid minnet meg om, sier Runa før vi går i gang med intervallene. Hun skal løpe relativt rolig i dag da hun løp 20 x 200 m dagen før. Likevel går første tusenmeteren på 3 minutt og 35 sekunder.
Medaljer i KM og NM
Treninga ga resultater, og som 14-åring ble Runa nummer 2 i kretsmesterskapet i terrengløp på Ørin. Hun som da vant, ga seg som aktiv for lenge siden. To år etter ble Runa norgesmester i terrengløp i 16-årsklassen og fikk bronse på 1500 m baneløp.
Siste året på ungdomskolen bestemte hun seg for å komme inn i et større treningsmiljø enn det som var på Verdal og startet så på friidrettslinja på Steinkjer videregående skole og byttet klubb til Steinkjer FIK.
– På Steinkjer fikk vi god treningsfaglig oppfølging, men for min del buttet det noe imot utviklingsmessig. Vi jenter kan ofte oppleve stagnasjon i den alderen når kroppen forandrer seg. Jeg tenkte at jeg bare måtte akseptere at det var slik. Selvfølgelig var det kjipt å være langt bak persene sine i de fleste løp, men jeg bestemte meg for å fortsette treninga og vokse meg gjennom det. Siste året på videregående løsnet det, og jeg perset igjen. Da hadde jeg allerede fått tilbud om å løpe på et universitetslag i USA høsten etterpå, utdyper Runa etter ferdig økt og mens vi er ute på nedjoggingsrunden.
Amerikansk mester
Runa startet på Augustana College i Sioux Falls, Sør-Dakota i 2009, og tilbragte 4,5 år på Universitetets friidrettslag. Mens hun var der borte, ble hun blant annet amerikansk universitetsmester på 1500m for divisjon II-skoler. I USA er idretten en del av skolesystemet på et helt annet vis enn i Norge. Universitetene har egne sportslag der utøverne følges tett opp og de beste får stipend som skal dekke skolepengene (dette kan være mange titusen kroner per halvår). Grunntanken i systemet er at man skal kunne kombinere idrett og utdanning. Blir skolekarakterene for dårlige, kan man miste idrettsstipendet.
- Årene på college i USA var utrolig bra. Kombinasjonen av å være en del av et sammensveiset lag og få jevn framgang alle årene gjorde opplevelsen enestående. Friidrettsentusiasmen i USA er stor, og på de fleste større konkurransene kunne man nesten få frysninger av stemningen. Universitetet la godt til rette for at jeg kunne kombinere løping og statsvitenskapsstudier, forteller Runa.
Tilbake til Norge
Etter endt bachelorgrad i USA startet Runa rett på jusstudier i Oslo i januar i år. Overgangen fra å ha faste treninger med laget 1-2 ganger per dag til å «stå alene» var stor.
- Takket være et inkluderende og ressurssterkt friidrettsmiljø i Oslo samt støtte fra lokale sponsorer i Verdal (Øra Boligutvikling AS og ELMAN) så er motivasjonen til videre satsning nå på topp. I tillegg til Henrik Sandstad (Steinkjer FIK), trenes jeg nå også delvis av Jack Waitz (SK Vidar; avdøde Grete Waitz’ mann), og vi legger gradvis opp til maratonsatsning. I sommer løper jeg 90-140 km i uka, og vanligvis trenes det to ganger per dag. Som student har man fleksible dager, og det går derfor fint å satse på idretten samt jobbe litt på Löplabbet ved siden av. Samtidig er det også greit å få tankene over på noe helt annet enn løping, sier hun. Det har tydeligvis hjulpet for i år er banepersene senket betydelig, til 16.11 på 5000 m og 33.44 på 10.000m. Begge tider er kretsrekorder for Nord-Trøndelag.
Idrett og personlig utvikling
I løpet av den 1,5 timen vi har løpt i lag og snakket sammen på oppvarming, intervallpauser og nedjogging kommer det tydelig fram at idretten har vært med å forme Runa som person.
- Gjennom løpingen har jeg fått inspirasjon til mye mer enn bare høye mål på idrettsbanen. Jeg har truffet noen av mine beste venner gjennom løpingen samt reist mye rundt. Ikke minst så har løpingen vært gratis terapi for små og større utfordringer i hverdagen, avslører Runa i det vår 15 minutter lange nedjogging nærmer seg slutten.
Tips til unge
Hverken sambygding og VM/OL-vinner Sture Sivertsen eller Runa gjorde det bra som juniorer har jeg i mente, og spør om hun har noen tips til unge verdalinger. Svaret forundrer meg ikke.
- Hva man presterer som junior har ikke nødvendigvis så mye å si for hvordan man presterer på seniornivå. Trener man jevnt og godt over tid, så vil imidlertid resultatene komme av seg selv. Det handler altså om ikke å gi seg. Jeg skal i alle fall holde på ei god stund og så lenge at jeg kan løpe åpningsstevnet på en sårt tiltrengt ny friidrettsstadion i Verdal når den kommer, er det siste Runa sier før hun hopper på t-banen hjem til Torshov.
Leirådalingen Petter Green var aktiv som løper til opp i 90-åra og satte flere aldersbestemte verdensrekorder. Han var også onkel til Runas far og et stort forbilde for Runa. Petter og Runa snakket ofte sammen om løping. Begge deltok på terrengløp på Ørin i 2004. Her er Runa 14 år og Petter 92 år. (Foto: Asgeir Skrove)
Det første NM-gullet. Runa vinner 16-årsklassen i NM-terrengløp lang løype (4 km) i Halden 2006.
Graduation (uteksaminering) fra Augustana College i 2013 med mosviking og medløper Kristin Brøndbo (t.h.). (Foto: Privat
Sambygding Ida Østerås (t.v) og Runa har begge måttet tåle motgang i løpskarrieren, og tydd til alternativ trening. Her klar for akvajogg i bassenget. (Foto: Privat)
Allerede på første baneløpet i mai var det tydelig at Runa (502) hadde hatt en god treningsvinter. Her på Nordisk mesterskap ble hun nr. 3 på 10 000m og perset til 34.25. (Foto: Stian Stensland)
Runa i fint driv på ei hardøkt rundt Sognsvann (Oslo) uka før EM. (Foto: Jørgen Lindalen, SRM)
Henrik Sandstad er Runas trener. (Foto: privat)
Fire om Runa
Asgeir Skrove, far
- Idretten har betydd mye for Runa siden hun var 13 år, og den har vært viktig for Runas personlige utvikling. Hun er også et vanemenneske, er samvittighetsfull, tålmodig og har stor arbeidskapasitet. Det er nok viktig som toppidrettsutøver. Hun har etter hvert også utviklet en god vinnerskalle.
Ida Østerås, verdaling på løpsstipend i Oklahoma
- Runa gir aldri opp. Det er fantastisk motiverende for meg å se et levende bevis på at motgang gjør sterkere. Runa har vært en viktig sparringspartner opp gjennom tida samt ei meget god venninne både på og utenfor banen. Jeg setter stor pris på alle de fornuftige frasene hun har kommet med opp gjennom åra.
Kristin Brøndbo, venninne og medløper i Steinkjer FIK og Augustana College
- Nesten fem år med Runa i USA har gitt mange minneverdige stunder. Hun er ei jente med futt. Hun er veldig dedikert til det arbeidet som skal gjøres, enten det er skolearbeid eller treningsarbeid. Hun kan også være ekstremt vimsete til tider. Humor har vært sentralt i vennskapet vårt. På startstreken kan vi stå å fnise som småjenter, men straks skuddet går er det fullt alvor. Tre ord som beskriver Runa: Kaffe, løping og latter.
Hernrik Sandstad, trener (Steinkjer FIK) og flere ganger norgesmester i løping
- Jeg har fulgt utviklingen til Runa fra hun startet på idrettslinja på Steinkjer til hun nå skal løpe EM. En enorm utvikling har hun hatt, ikke bare som løper men også i kunnskap og kjennskap til trening og egen trening. Jeg er glad og stolt på hennes vegne. Om jeg trodde på EM da hun gikk på idrettslinja? Ja, for hun tok tak, og i motsetning til mange andre i den alderen gjorde hun de avgjørende valgene hun måtte ta for å lykkes med idretten. Tålmodighet og kontinuitet i treninga gir resultater.
