Det ble en fantastisk kveld for Team Ingebrigtsen og alle de som er blitt glade i den friske familien fra Sandnes. Én medalje var det realistisk å håpe på på forhånd, men at det skulle bli to og den ene av dem gull, var aldeles utrolig. Ekstra gøy var det at Filip, som har hatt så mye motgang med skade- og sykdomsavbrudd, gikk helt til topps. På oppløpet var han helt ustoppelig - han bare løp fra konkurrentene med en uanstrengt mine.
- Jeg fikk ei veldig lett reise underveis, og sjøl om jeg måtte ut i siste sving for å komme forbi, så hadde jeg masse krefter igjen på oppløpet, fortalte Filip da vi møtte han etter løpet.
- Jeg har hatt en plan om dette helt siden 2012. Jeg følte meg ufattelig bra i forsøket, og det var ingen grunn til at følelsen skulle være like bra i finalen. Planen var at jeg skulle beholde roen og vente til at det kom en åpning. Kroppen svarte veldig godt hele siste runde - det var nesten for lett! De andre stoppet opp, mens jeg bare kunne løpe inn. Det var helt uvirklig, stråler den ferske europamesteren.
- Hva tenker du om OL i en slik stund?
- I EM tenker jeg på EM og ikke på OL. Det overlater jeg til dere å gjøre, var svaret Filip ga pressekorpset i mikssonen, før han supplerte:
Jeg har kun tenkt på EM og kan ikke gjøre noe med OL. Det eneste jeg kan gjøre er å prestere på banen, så får andre avgjøre OL-uttaket. Nivåmessig skal en være i en OL-finale når en vinner EM, men det er mye som skal stemme i OL når en må gjennom tre tøffe løp.
- Hva er det som gjør at brødrene Ingebrigtsen presterer så bra når det gjelder som mest?
- Det er mange som har vært i god fysisk form, men som feiler når det blir viktig. I familien vår har vi et voldsomt konkurranseinstinkt. Vi har konkurrert hele tida, og må alltid være på hugget. For min del var det ekstra artig å få det til nå, siden jeg i tre år har bare trent uten å få det ut i konkurranse.
Stort mindre fornøyd var ikke storebror Henrik.
- Jeg er så utrolig fornøyd med å ha tatt medalje i tre EM på rad. I dag var målet å ta en medalje. Da jeg stod på startstreken, sa jeg til meg sjøl at du løper ikke i mål i dag uten å være på medaljeplass. Jeg visste også at hvis jeg var i nærheten av Filip, så ville det bli medalje. Han har grisebanka meg på hver eneste trening siden i vinter, så at han skulle vinne var ikke noe sjokk for meg. Nå er det bare å vente i to år til, så er vi tre stykker som tar medalje, gliste Henrik da vi møtte han etter løpet.
Akkurat det samme utsagnet leverte pappa Gjert som mottok gratulasjon på gratulasjon denne magiske kvelden.
- Vi skal fortsette å ta medaljer i kommende mesterskap. Vi får igjen for et skikkelig stykke arbeid som vi har lagt ned. I kveld var det en plass igjen på seierspallen, og den skal vi fylle.
- Når skjønte du at Filip kunne vinne?
- For noen uker siden. Jeg ser jo han hver dag på trening, og jeg har sagt det til han. For tida er det er ingen europeer som er i stand til å slå Filip på 1500 m. Og likevel er jeg nesten mer imponert over Henrik, som går hen og tar medalje - med den brukne tåa og den j... hamstringsen. Det han gjør i kveld, gjør han på sin mentale kapasitet og god grunnkondisjon, sier en stolt og glad far og trener.
Også Henrik er åpen på at skadene har plaga han, og sjøl om faren har ment at det var like godt å ta pause og gi opp sesongen, har ikke det vært noe alternativ for Henrik.
- Jeg har nekta å slenge inn håndkledet. Jeg har litt tunnelsyn når det handler om slike ting og gjør alltid det beste ut av det, sjøl om ikke alt går helt etter planene. Jeg gir meg ikke og tenker heller at ting skal bli enda bedre når jeg får en helt skadefri sesong.
- Betyr det at du stiller på 5000 meteren i morgen?
Å ja. Hamstringsskaden har gjort at jeg ikke kan aksellerere så brått, men på 5000 m har jeg mange runder på å komme opp i fart.
Sølvet gikk til spanjolen David Bustos. Så gjenstår det å se om en ung mann ved navn Jakob vipper han ned av pallen om to år.
Slik jubler en nybakt europamester på 1500 m. Filip Ingebrigtsen var dagens mann i Amsterdam. (Foto: Bjørn Johannessen)
| RankRk | Bib | Athlete | Mark | |
|---|---|---|---|---|
| 1 | 950 |  INGEBRIGTSEN F |
3:46.65 | + |
| 2 | 609 |  BUSTOS D |
3:46.90 | + |
| 3 | 951 | INGEBRIGTSEN H |
3:47.18 | + |
| 4 | 931 |  DOUMA R |
3:47.32 | + |
| 5 | 696 |  CARVALHO F |
3:47.32 | + |
| 6 | 735 |  EMANUEL L |
3:47.57 | + |
| 7 | 761 | WIGHTMAN J |
3:47.68 | + |
| 8 | 586 |  SASÍNEK F |
3:47.76 | + |
| 9 | 526 |  KIMELI I |
3:47.92 | + |
| 10 | 807 |  TESFAYE H |
3:47.93 | + |
| 11 | 522 | DEBJANI I |
3:49.12 | + |
| 12 | 875 |  BUSSOTTI NEVES JCM |
3:50.43 | + |
| 13 | 686 | AMDOUNI M |
3:51.61 |
Florian Carvalho dro feltet - i rolig tempo - de tre første rundene. Filip løp korteste veg inne ved lista. Henrik lå hele tida noe lenger ut. (Foto: Bjørn Johannessen)
Stort nærmere lista går det ikke an å gjøre enn det Filip gjør her. Med laber fart i feltet ble det mange løpere i bredden. (Foto: Bjørn Johannessen)
Flåmlyset var kommet på, og Henrik fikk bruk for solbrillene. (Foto: Bjørn Johannessen)
Filip løp en siste runde på 51,5 og 38 blank på siste 300 m. Sjøl om farten fram til 1100 meter hadde vært rolig, er det en virkelig klasseavslutning. Til sammenlikning hadde Taofik Makhloufi 39,4 da han vant OL-gull i London i 2012, men det var på ei sluttid helt nede på 3.34,08. Filip løp nå på 3.46,65. (Foto: Bjørn Johannessen)
Er jeg blitt europamester? Jo, Filip har kopiert det storebror Henrik gjorde i samme mesterskap i 2012. (Foto: Bjørn Johannessen)
Gleden var stor blant de tre medaljevinnerne. (Foto: Bjørn Johannessen)
Henrik hadde en ikke helt vennligsinna disputt med nederlenderen Richard Douma, som Henrik mente hadde hindra han med ei brei arm 20 meter fra mål. (Foto: Bjørn Johannessen)
Men det er dette bildet vi vil huske fra denne kvelden. (Foto: Bjørn Johannessen)
