Bevegelse gir meg glede og energi – i med- og motgang

Bevegelse ga mening for en ung gutt som sammen med kompiser kunne sykle til bading eller gå til den tidens høydepunkt, intervalltrening på bane eller spretten skigange som forberedelse til en ny skisesong.

Livet raste imidlertid av gårde, med studier, familie og jobb. Bevegelse kom mindre i fokus og var ikke like naturlig lenger. Livet, men aller mest jobb og karriere, spiste opp overskudd, tid og energi.

Mange år senere ble det tydelig for meg at gleden ved livet, ved bevegelse og trening var borte. Når jeg ser tilbake på situasjonen, er det enkelt å erkjenne at jeg skulle ha bremset tidligere og byttet ut alle tidstyvene med mer bevegelse og aktiviteter jeg ønsket å gjøre.

Ny giv

Savnet etter bevegelse, trening og ikke minst løping ble over noen måneder igjen vekket. Jeg ble inspirert av en løper, og at jeg igjen hadde fått mer tid. Barna var voksne og midt i studier – da snudde det. Bevegelse ble igjen en drivkraft, tida til å være ute i skog og mark økte, og lange fjellturer med tung sekk skapte igjen glede og motivasjon.

Men, den største endringen og effekten nå var på min mentale balanse. Jeg kjente meg friere, hadde færre mørke tanker og en ny positivitet påvirket meg. Jobben fungerte bedre, treningen ble systematisert og ga resultater. Gleden og balansen var tilbake – trodde jeg.

Nødbrems

Nødbrems i livet – ja slik føltes det å være igjennom tre kreftdiagnoser i løpet av ett og et halvt år. Stråledoser og cellegift, vel, det var dager hvor tankene streifet innom Monty Pythons mening med livet, og koblingen her var nok at skråblikk eller humor kan ha en effekt i vanskelige situasjoner. 

Under rehabiliteringen starten den store endringen – kunne jeg bruke situasjonen til å skape balanse i livet, skape glede og få energi – gjennom bevegelse av kroppen?

Jeg startet med å gå, 5-10 minutter den første uken etter endt kreftbehandling. Effekten var stolthet og mestringsfølelse. Det utrolige var erfaringer med å bare komme ut i frisk luft, kjenne at kroppen responderte, vind i ansiktet og kjenne lukten i skogen, noe økt puls ved å gå opp en bakke, kanskje to-tre løpesteg – bare for å prøve. 

Gleden var delvis tilbake. Men jeg var ikke i balanse, og i hvert fall ikke mentalt. Alvorlig sykdom setter spor, og jeg var redd for tilbakefall. Det kognitive ble satt på prøve, og i tillegg kom perioder med svært lav energi og selvfølelse. Jeg søkte hjelp – og det viste seg å være et supert tiltak. 

Gradvis ble forsiktig bevegelse erstattet av lett trening, turer i høyfjellet, og jeg kunne igjen hjelpe barn og barnebarn med forskjellige gjøremål – ja, rett og slett være til stede og hjelpe. Helt utrolig hvordan helt vanlige gjøremål kan skape mestringsfølelse, glede og motivasjon. 

Nytt overskudd

Som person trives jeg best når tid og gjøremål er planlagt enten det gjelder familie, jobb, sosialt liv eller trening. Lett trening ble til systematisk løpetrening i tillegg til løpsspesifikk styrketrening. Gleden var tilbake, et nytt overskudd kunne merkes, jeg merket en positiv flyt. Balansen i livet nærmet seg den fysiologiske og mentale balansen som jeg vil at kroppen min og hodet mitt skal ha – kunne jeg virkelig igjen føle velbehag i hverdagen og i livet?

Hvor er jeg nå?

Når alle rundt meg har det bra, når jeg har det bra med meg selv, når kroppen fungerer, når løpetreningen har blitt et høydepunkt i hverdagen, når jobben er inspirerende og gir energi, når min mentale helse har kommet i balanse, når jeg kjenner meg sterk og skaper flyt av endorfiner mange ganger om dagen – ja, da er gleden og energien virkelig tilbake igjen.

Takk til mine nærmeste, takk til helsevesenet, takk til bevegelse og løpetreningen, og takk til livet, gleden og energien.