Svenske Andreas Almgren som nylig ble europamester på 10 000 m, kommer med treningsråd til både mosjonister og eliteløpere i sin nye bok.

Kondis anmelder: 
 «Spring snabbare» er best når Andreas Almgren er personlig

Andreas Almgrens «Spring snabbare» selges inn på en enkel måte: Når han har personlige rekorder på 12.44,27 på 5000 meter, 26.45 på 10 km gateløp og 58.41 på halvmaraton, gjør man mye rett. Men har boken mer å tilføre enn det mange allerede vet?

Publisert

Anmeldelsen har stått i Kondis nr. 6-2026

Anmeldelsen har stått i Kondis nr. 6-2026

Boken har 218 sider og er delt i to deler, en for mosjonister (Spring) og en for aktive løpere (Snabbare). Den første delen består av tre kapitler: «Kom i gång och fortsätt», «Vässa dina verktyg» og «Återhämta dig». Andre del består også av tre kapitler: «Nå nästa nivå», «Toppa formen» og «Tänk rätt».

Boken er lettlest, men krever at svensk lesing ikke skremmer. Det er ikke et eneste bilde, ingen figurer eller tabeller i boken, og i tillegg gjør mangelen på farger boken ganske kjedelig layoutmessig. I en tid hvor vi er vant med korte videoer og raske treningsråd fremstår dette som en bok for lesere som faktisk tåler sammenhengende tekst.

Spring snabbare

Forfatter: Andreas Almgren
Forlag: Mondial
Sider:
218
Pris: 174 svenske kroner (pocket), 158 svenske kroner (e-bok på engelsk)

Den norske modellen

I første kapittel blir vi litt kjent med personen Andreas uten at han går spesielt i dybden. Andreas var en lovende 800-meterløper med pers på 1.45,59, men gjentatte skader og motgang kom han frem til at det ikke handler om å trene hardest, men smartere. Dette var inspirert av Kalle Berglund (1500-meterløper) som hadde startet med «den norske treningsmodellen».

Etter en stressfraktur i korsbenet sommeren 2019 startet Andreas samme høst med den norske treningsmodellen, som særlig beskrives nærmere i del to. Han kombinerer egne erfaringer og gir råd til mosjonister. Overføringsverdien til vanlige mosjonister blir til dels svak siden Almgren lever i en treningshverdag som er helt annerledes enn hverdagen til målgruppen halve boken henvender seg til.

Kapittel to handler om løpsteknikk, sko, målinger, prehab, plyometrics og alternativ trening. Mye er kjent stoff, og forfatteren møter seg selv litt i døren når han mener mosjonister ikke trenger å måle treningen, samtidig som han selv registrerer egen trening på høyt detaljnivå.

Han snakker varmt om styrketrening for mosjonister og varierer selv treningen gjennom året med mer eksplosive varianter mot sesongen. Prehab-kapittelet har jeg som fysioterapeut sansen for. Her har mange mosjonister og aktive trolig mye å hente. Men hvem prioriterer prehab fremfor en økt når tiden ikke er uendelig?

Almgren kommer med egne vurderinger av alternativ trening og varianter basert på egne erfaringer i treningen. Her finnes det tips skadede løpere kan lære av, særlig i systematikken rundt alternativ trening.

Kapittelet om mat, hvile, søvn og restitusjon virker nesten som fyllstoff og blir for generelt til å skille seg ut fra vanlige anbefalinger eller andre løpebøker. Siste del om «fånga upp kroppens signaler» er nyttig med tanke på både totalbelastning og skade. 

Almgrens «träningsvecka»

Del to starter med generelt stoff om laktat, tröskelträning, zoner, VO2max, intervallträning, planera din träning med råd til halvmaraton og maraton. Ingen av disse delene er spesielt interessante bortsett fra når han relaterer stoffet til egen situasjon og hverdag. Dette mener jeg skjer for sjelden i disse delene. I siste del, «Min träningsvecka», beskriver han i detalj hva han trener, hvordan han trener, og hvordan han tenker rundt treningen. Dette kunne og burde det vært enda mer av.

Kapittel 5, «toppa formen», er etter min mening kapittelet som tilfører mest nytt sammenlignet med andre løpebøker. Her beskrives tanker og eksempler på eget opplegg mot egne gode løp og personlige rekorder. I dette kapittelet skriver han også konkret om hvilke kosttilskudd han bruker, og hvordan han bruker dem.

Siste kapittel, «Tänk rätt», tar opp temaer som kort og langt perspektiv, å akseptere smerte, mentale strategier under løp og håndtering av motgang. Dette er etter min mening også et av bokens sterkeste kapitler.

Oppsummering

«Spring snabbare» er som treningsbok for mosjonister ikke mer interessant enn mange andre løpebøker. For mye av stoffet er generelt og ikke spesifikt for Almgren. Boken er klart best når Almgrens egen stemme kommer frem; i første kapittel, i delene om egen treningsuke, formtopping og mentale strategier. Han har både prestasjonene og skadehistorikken som gjør ham verdt å lytte til.

Men boken bør ikke leses som en fasit eller et program man skal kopiere. Den fungerer best som et innblikk i hvordan en ekstremt god løper har lært å styre belastning, fart, restitusjon og ambisjon gjennom langsiktig planlegging. Dette er først og fremst en bok for spesielt interesserte. Den jevne mosjonist vil trolig finne andre bøker som er mer praktiske og mer engasjerende.

Powered by Labrador CMS