Jippi for løpebølge

Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens mening.

«Det å se deltakere gå gråtende rundt i målområdet, fortvilet over å høre at arrangøren er tom for medaljer, er ingen god opplevelse.»

Hva har du gjort i påska? Har du vært på skitur? Eller er du kanskje blant de mange tusen som har vært på løpetur disse dagene? 

Det er ingen tvil om annet enn at vi er inne i en løpebølge. Også Kondis oppleverer at flere medlemmer kommer til selv om vi ikke har opplevd at de kommer i tusentall ennå. Vi har heller ikke opplevd å måtte stenge påmeldingen slik Sentrumsløpet måtte dagen før løpet i fjor da det så ut til at det ble flere påmeldte enn de hadde medaljer til. Ettersom medaljen er såpass viktig for mange, ville de ikke risikere å stå der uten denne hederen til de siste som kom i mål. 

Fullt på Holmenkollstafetten

Nå nettopp fikk jeg telefon fra en fortvilet ansatt ved en bedrift som oppdaget at påmeldingen til Holmenkollstafetten var stengt. Den som skulle melde på laget hadde glemt det, og nå når han skulle bistå, viste det seg å være for seint. 

Jeg anbefalte ham å legge ut spørsmål om kjøp av startplass i ulike Facebookgrupper for løpeinteresserte. Det kan være at det finnes bedrifter som har meldt på flere lag enn de klarer å fylle opp. Fortvilelse ble snudd til forventning. Han takket og virket svært fornøyd med rådet. Jeg sitter nå og krysser fingrene og håper han får napp. En slik løpeglede som han framviste, fortjener å få utfolde seg. 

Oppdragende effekt

Det er flere arrangører enn Holmenkollstafetten som nå oppleverer å måtte stenge påmeldingen når de har nådd det maksimale av hva de klarer ta imot av påmeldte. Interessen gjør at folk må være tidlig ute om de skal sikre seg en plass. Noen oppleverer at plassene rives unna med en gang påmeldingen åpner. Mens arrangørene tidligere fikk de fleste påmeldingene tett opp mot løpsdagen når folk ville se an været før de meldte på, risikerer deltakerne nå å ikke få være med om de venter så lenge. 

Tidligere lokket arrangørene med early bird (eller hva de på unorsk vis kaller den laveste prisen de tilbyr med en gang påmeldingen åpnet et år i forveien). Det å få mange påmeldte tidlig var en fin sikkerhet for arrangementet. Deretter måtte de beregne hvor mange T-skjorter og medaljer de trengte ut ifra hvor mange påmeldte de regnet med å ende opp med. Det å se til tidligere år ble viktig, og ga rimelig gode tall. Likevel slo beregningene feil innimellom. 

Det å se deltakere gå gråtende rundt i målområdet, fortvilet over å høre at arrangøren er tom for medaljer, er ingen god opplevelse. Slikt må unngås. 

Selv om interessen for å delta er stor, er det fortsatt gledelig at startkontingenten er lavere når det er lenge til løpsdagen. Det er imidlertid ikke like nødvendig for arrangøren å lokke deltakerne med lave priser. Nå MÅ deltakerne være tidligere ute. Løpebølgen, og faren for å ikke få være med, har hatt en oppdragende effekt.

Enklere for arrangørene

Løpebølgen er derfor gledelig for arrangørene av mer enn en grunn. Det gir økte inntekter samtidig som alt blir mer forutsigbart, og det blir for eksempel enklere å beregne hvor mange medaljer og T-skjorter som må bestilles flere måneder før arrangementet. 

Gledelig for folkehelsa

Det er fantastisk å se at så mange har funnet gleden ved å holde seg i form. Når vi vet hvilke effekter trening har på folkehelsa, både på kort og lang sikt, er det ekstra lett å glede seg over interessen. 

Jeg regner med at politikerne sitter og gnir seg i hendene samtidig som de ser for seg hvordan helsebudsjettene kan reduseres i framtida. 

Hvordan kan vi i Kondis kan utnytte denne løpebølgen? Hva kan vi gjøre for å sikre at de som nå har funnet løpegleden skal klare å holde denne ved like gjennom et langt liv? Vi håper mange av de nye finner fram til våre løpegrupper. Kondistreningene er gratis og åpne for alle. Vi håper også at mange vil melde seg inn slik at vi kan gi dem gode råd om trening og helse. 

Politikerne må på banen

Samtidig håpere vi at politikerne ser muligheter i å investere i idretten, både i den delen som er under idrettsforbundet, og alle oss andre som er utenfor idrettsforbundet og som i dag ikke mottar økonomisk støtte utover å få refundert deler av våre momskostnader. 

Vi organisasjoner kan ikke kostnadsføre momsen slik bedrifter kan. Vi må søke om å få den refundert ved årets slutt. Vi får da refusjonen i desember påfølgende år etter at momsen er påløpt, og vi har ingen garanti for at vi får alt. Vi får bare en del av den potten politikerne har bevilget. 

Vi bør alle få mulighet til å kostnadsføre momsen fortløpende, og Kondis bør kunne få støtte over statsbudsjettet til å iverksette i helsefremmende tiltak på lik linje med organisasjoner som Norges idrettsforbund og Den norske turistforening. Får vi det, kan vi bistå enda mer for folkehelsa. 

Litt mer om Marianne Røhme

Marianne Røhme (60) er daglig leder i Kondis – norsk organisasjon for kondisjonsidrett og ansvarlig redaktør for bladet  og nettsiden. Hun er utdannet sivilagronom fra Norges miljø- og biovitenskaplige universitet og journalist fra Høgskolen i Oslo. I tillegg har hun bygd på med økonomi og medielederutdannelse. Hun kommer fra stillingen som ansvarlig redaktør for to tidsskrifter i Tun Media. Marianne er en ivrig kondisjonsutøver. Liker best løping, men er også å finne i skiløypa på vinteren eller på sykkelen om sommeren.