Stor suksess for Jubileumsmarathon

Bjørn Gjerde er en sindig kar som ikke bruker superlativer i utide, så det var en flott attest .Lørdagens Jubileumsmarathon i Stockholm ble en inspirerende og flott opplevelse ikke bare for Bjørn, men for nesten 8000 løpere fra hele verden og for et stort og festkledd publikum.

Starten gikk på minuttet 100 år etter at maratonløpet i OL i 1912 startet. Løpere fra 66 land var blide og utkledde og la i vei fra Stockholm Stadion og ut "på landet" til Sollentuna med vending ved minnesteinen for "OL-maran" i 1912 ved Sollentuna kirke.

Bildet: Bjørn Gjerde har løpt sine 42.195 m og står foran et enkelt valg. Musserende vin eller alkoholfri? Bjørn var ikke særlig i tvil og gikk på grønt. Så hans skål og begeistrede uttalelse om Jubileumsmarathon skyldes ikke inntak av edle dråper.
KLIKK PÅ BILDET FOR STOR UTGAVE!

Arrangøren hadde rekruttert frivillige funksjonærer som virkelig var inspirert til å skru tiden tilbake til 1912. 100-årsfeiringen av "den olympiske spelen" har preget Stockholm i juli og det var mye folk i store deler av løypa og ikke minst ved vendingen i Sollentuna. Mange av tilskuerne hadde også tatt utfordringen og var kledd som publikum for 100 år siden.

Stockholm Stadion ble åpnet en drøy måned før OL 1912, og den ser fortsatt stort sett ut slik som den gjorde det den gang. De ytre forandringene siden 1912 er små. En storskjerm i farger og noen kommentatorbokser er stort sett alt. Så selve arenaen for start- og målgang var en perfekt ramme for den historiske maratonfesten.

Tekst og foto: Kjell Vigestad


Godt løpevær: OL i Stockholm i 1912 er kalt solskinns-OL. Det var solskinn og varmt alle dagene lekene varte. Under maratonløpet var det opptil 32 grader i skyggen. Det ble også litt solskinn under  jubiléet 100 år etter, men også noen dråper med regn og aldri over 19 grader.


1912: 69 løpere startet. Nesten alle med hvite tørkle på hodet i den intense varmen på opptil 32 grader. 35 løpere kom i mål.

Løypa var også nesten den samme som i 1912 og lengden, 40.075 m, var omtrent den samme. Det var noen puritanere som ønsket å løpe 42.195 m, og ikke lenge før løpet hadde arrangøren gitt etter. De som ønsket å løpe 42.195 m fikk lov til det. Idet løperne kom inn hovedporten til stadion måtte de velge om de skulle ta til høyre og løpe rett til mål eller til venstre og løpe en ekstrarunde på 2117 m og få med seg den distansen som fra OL i 1924 har vært den offisielle lengden på en maraton, 42.195 m.

Den originale maratondistansen fra Marathon til Athen er ca. 40 km og det var også distansen i de første maratonløpene i OL. Også i London i 1908 skulle løypa være ca. 40 km, men så ønsket de kongelige å få se på maratonløpet. Dermed ble det lagt inn en ekstra sløyfe via Buckingham Palace slik at løpet ble et par km lengre. Men dette ene unntaket påvirket ikke distansen i neste OL -  i Stockholm.

Ingen eliteløpere var spesielt invitert til å delta i Jubileumsmarathon. Dette skulle være en feiring for maratonløpere flest. Noen kjente maratonprofiler i Sverige hadde fått spesielle oppgaver. Anders Szalkai, Sveriges siste deltaker i et olympisk maratonløp, hadde fått som oppgave å løpe eksakt like fort som den sør-afrikanske vinneren gjorde i 1912. Kjell Erik Ståhl, som har den svenske rekorden, løp, mens Evy Palm nøyde seg med å dele ut premier.

I 1912 var det bare en vinner. Største forskjellen på de to løpene var at også kvinner fikk være med i 2012 . I OL 1912 var det bare noen få grener for kvinner. Det skulle gå hele 72 år til før kvinnene fikk løpe maraton i OL. Grete Waitz tok sølv den aller første gangen kvinner  fikk være med å kjempe om OL-gull under OL i Los Angeles i 1984.

Det var lagt opp til tidtaking for alle etter 40.075 m enten man løp rett til mål i det man kom inn på stadion eller man løp ut på en ekstrarunde for også å få notert tid på 42.195 m. På dern måten ble det en resultatliste for alle etter 40.075 m. Det ble likevel den som løp først i mål som ble hyllet som vinner og fikk seierskrans selv om vedkommende bare står som nr. 2 på resultatlista for 40.075. Det gjaldt både Anna von Schenk og italieneren Hermann Achnüller. De vant, men er nr. to på resultatlista. 

På en måte ble det to vinnere både for kvinner og to for menn. En vinner blant de som løp kun 40.075 og en vinner for de som løp 42,195 m. Men det ble det toerne på resultatlista etter 40.075 m som fikk mest hyllest. Et skikkelig rot som egentlig ikke betydde så mye. For under Jubileumsmarathon var det ikke eliteløpernes prestasjoner som var fokus.

OBS: Stor bildereportasje etter resultatene


Valgets kval: Italienske Hermann Achmueller er på vei inn på stadion og skal velge mellom å ta til høyre og løpe rett til mål eller til venstre og løpe ytterligere 2 km. Han løp rett til mål og ble hyllet som Jubileumsmarathons vinner selv om det var Michael Mustaniemi løp fortest på 40.075 m.

De beste tidene:
Menn 40.075 m

om i 1912 stilte de fleste løperne med hvite hodetørkler eller skyggeluer. Det var langt mellom de som var barhodet.

Det var lovet ut premier til de 50 beste som stilte i løpsantrekk anno 1912 og en kopi av gullmedaljen fra 1912 i rent gull til vinneren. Menn som kler seg ut som kvinner finner vi i nesten alle maratonløp. Og denne transen nådde ikke finalen i kostymekonkurransen. Men det var et hederlig forsøk.

Anders Szalkai (nr. 613) løp I en kopi av drakten som McArthur brukte i 1912 og hadde samme størrelse på startnummeret som deltakerne hadde for 100 år siden. Her passerer løperne Silverdal ca. halvveis på vei til vending i Sollentuna.

Anders Szalkai blir intervjuet halvveis og slipper å slakke så mye på farten. Han ligger godt foran skjemaet til 2.36.54.

Anders Szalkai alias Kennedy McArthur stopper opp 40 meter før mål. Han ligger godt foran skjemaet til 2.36.54 og må vente litt om han skal bruke samme tid som OL-vinneren fra 1912.

Han studerer målklokken. Fortsatt 48 sekunder igjen. Men så kan han begynne å løpe igjen.







































Og han løper i mål på eksakt 2.36.54 ifølge måldisplayet som Kennedy McArthur gjorde det for 100 år siden på Stockholm Stadion. Oppdraget er perfekt utført.

Problemet er bare at målklokka ikke stemmer med den offisielle tidtakingen, og Anders Szalkai får 2.37.04 som offisiell tid.

Yoshiaki Kurado har løpt et maratonløp før. I hans andre løp fikk han løpe i sin oldefars fotspor til Sollentuna med samme startnummer som oldefaren hadde i 1912. Den 24 år gamle bankfunksjonæren fullførte på 4.25.01 og slapp å ta toget tilbake fra Sollentuna. Han var også på besøk hos barnebarnet til familien som hjalp hans oldefar i 1912 da han brøt.

Selvsagt en 1912-modell

Bautaen til minne om maratonløpet i 1912 ble satt opp allerede året etter. I år ble den flyttet nøyaktig til vendepunktet for løypa i 1912,

Franskmann med svensk og fransk flagg pisker opp stemningen ved Sollentuna kirke.

Franskmannen klappet til og med publikum og den gråhårede damen var så med på notene at det endte opp med en omfavnelse. Men franskmannen har gjort mer enn å lage liv. Han kom inn på habile 2.52 på 40 km.

Forbi minnesteinen for maratonløpet i OL-1912.

Det var mange flere samlet ved vendingen for Jubileumsmarathon enn det var innbyggere i hele Sollentuna kommune i 1912. Flere tusen hadde samlet seg og støttet løperne entusiastisk.

Både blant løpere og publikum.
.

Johan Huhtamaa valgte den lange veien og løp 42.195 m. Det gjorde også 4167 av de 7674 løperne som fullførte Jubileumsmarathon.

Ingvar Grønseth løp inn til 2.56.40 på full distanse. Han hadde distansert damevinneren, som han lå i helene på ved vending, med et drøyt minutt. Men i likhet med de fleste så gikk det også saktere for Ingvar på tilbaketuren. Det var noe motvind på returen og minst like mye bakker, så han nådde ikke helt opp til sine ambisjoner.

Det var dette skiltet som møtte løperne idet de løp inn gjennom hovedporten til stadion. Til venstre full maraton og til høyre original standard på ca. 40 km. Løperne på bildet har løpt den lange veien.

Anna von Schenk var første dame i mål etter å ha valgt kortvarianten. Hun løp maraton på 2.37 for to år siden, men har siden vært plaget med skader. Hun er ikke helt tilbake ennå og tok Jubileumsmarathon som en flott langtur.

Feiret OL-vinneren fra 1912:

Flere sør-afrikanere i sine spesialdesignede løpsdrakter deltok i Jubileumsmaraton og feiret dobbeltseieren til Sør-Afrika i maratonløpet i OL i 1912.

To finner mot mål.

Svenske Morgan Sturesson svinger Inn maratonporten for siste gang tilsynelatende så frisk og opplagt som om han nettopp har startet. Men mellomtidene viser noe helt annet. Full sprekk etter 30 km. Men hva gjør det når det bare er 300 m til mål og Jubileumsmarathon har vært en opplevelse fra begynnelse til slutt.

I denne kostymekonkurransen hjalp det lite med supermann-klær

Klovnerier hjalp heller ingen ting for å komme blant de 50 beste kostymene.

Dette antrekket nådde ikke opp.

Dette antrekket holdt heller ikke til en plass i finalen.

Les om "Minnestenen" i Sollentuna
Året etter de olympiske leker i Stockholm i 2012 ble det reist en bauta ved vendepunktet i maratonløypa til minne om maratonløpet i 1912 . Bautaen ble plassert litt nord for kirka på en haug ca. 100 meter forbi det reelle vendepunktet. Demed ville den ikke synes for løperne når de skulle vende ved kirka i år. For tre uker siden ble derfor vendepunktsstenen flyttet slik at den virkelig utgjorde et vendepunkt for løperne i Jubileumsmarathon.

Det ble nå også satt opp en minneplate som forteller om historien bak bautaen som har inngravert "Vendepunkt",  "Marathon" og "OS 1912" på toppen av stenen.

TRYKK PÅ BILDET FOR STØRRE UTGVAVE, SÅ KAN DU LESE HVA SOM STÅR PÅ MINNEPLATA   

Les mer om Minnestenen på marathon.se

For alle som gikk glipp av årets Jubileumsmarathon: Det er bare 100 år til neste gang.