Beskjeden, men sprek mamma!

Tonje er en av disse uforskammede, spreke som bare alltid har trent. Heldigvis bedyrer hun raskt at hun aldri var skikkelig god eller rask, bare seig. Hun spilte fotball i ungdomsårene og har mange av sine beste venner i dag herfra. På fotballens kondisjonøkter ("doggisene") ble hun plassert fremst forbi hun aldri ga seg. Under studietiden som sykepleiestudent jobbet hun på SATS, og ikke på helseinstitusjon som mange av medstudentene. Der ble hun kjent med mange hyggelige, treningsglade folk som gjerne utfordret hverandre til å gi litt ekstra. Så har det bare fortsatt da, og kanskje tatt litt av i ny og ne. Det er heller ingen ulempe at kjæresten, nå mann, er av samme type og de motiverer og utfordrer hverandre.

style="text-align: left">Treningsmotivasjon:
Det hjelper mye å ha en partner som har like stor glede av trening som deg selv, som kan tilrettelegge, utfordre og motivere når det er behov for det. Selv med tre barn på hhv 3, 6 og 8 år så finner begge to, og ikke minst gir de hverandre, tid og rom for trening. Slik egentid i en hektisk hverdag er generelt viktig tror Tonje, enten hun velger å gå en tur eller tar en intervalløkt.

Selve gleden av å være i form og overskuddet hun får av trening er motivasjon nok for Tonje. Hun trekker også fram andre, selvsagt: "Og underveis så møter en utrolig mange hyggelige folk. Og ildsjeler! Uten disse hadde idretts-Norge vært fattigere, de fortjener et hjertelig takk alle de som organiserer, tilrettelegger og støtter opp under mosjonistene, i all slags vær og på alle plasser. Det er vel ikke en bygd igjen i landet som ikke har et større eller mindre motbakkløp eller et eller annet løp rundt et vann". Samtidig er det utfordrende å måle krefter mot de som du mener deg jevnbyrdig mot, og ikke minst deg selv. Det er utrolig gøy å perse sier hun!

Tonje har funnet sin "greie" i løping, og synes det er gøy og motiverende å være i såpass form at hun henger med på et greit mosjonistnivå. Av og til tenker hun ikke engang på løpingen som trening, men et frikvarter med kvalitet i helt for seg selv. Dette er vel noe de fleste småbarnsforeldre kan kjenne seg igjen i. "Etter en løpetur kommer jeg alltid hjem med overskudd til den fine gjengen min". Den største forskjellen fra tidligere til nå er vel at jeg er blitt mer bevisst på å prioritere trening, en konsekvens av at timeplanen er strammere sier hun. Hun bedyrer at hun hverken stryker putevar eller har full kontroll i sokkeskuffen. Det var da enda godt tenker jeg (mens jeg tenker at det er langt mer vasking og orden som ryker i mitt hjem...) "Treningen gir oss større glede og overskudd enn tellekanter i skapene. Tellekantene varer forresten uansett ikke lenge med tre småbarn i hus.." sier hun med et sjarmerende og unnskyldende smil.

Noen "mantra" har hun, som : du angrer aldri på en treningsøkt! Og: det føles så godt etterpå! Tonje fortsetter: Av og til er dørstokkmila lang hos meg også, særlig når det regner vannrett ute. I Ålesund så skjer det innimellom. Også er det viktig å trene litt variert, både for avvekslingens skyld, men også for progresjonen med tanke på treningseffekt. Løper en samme mila tre ganger i uken i akkurat samme tempo, så blir man ikke så mye raskere av det og til slutt så blir det sikkert ganske kjedelig også. Vi er en bra venninnegjeng som møtes en gang i uken for basketball, intervallløp og styrketrening, på privat initativ og under myndig og kyndig veiledning av "gymlærer"venninnen vår Lise Mari. Vi har det veldig gøy og er i tillegg et bra tiltak for slike som meg som egentlig synes det er ganske kjedlig med styrketrening. Så å trene sammen med noen kan være både sosialt og motiverende.

Tonje forteller videre at hun har vært så heldig (eller kanskje flink til å variere treningen?) å være både skade- og sykdomsfri. Hun setter pris på at kondisjonen er god, at hun kan løpe lenge, lenge, før melkesyren i beina stopper henne. "Å være i god form er for meg en velværetilstand. Uten å si at jeg et avhengig av trening, så er det i alle fall utrolig viktig for meg. Jeg kan aldri forestille meg et liv uten en liker annen form for fysisk aktivitet og høy puls innimellom". Også under de tre svangerskapene kunne hun forsette med aktivitet. Løping følte hun seg ikke komfortabel med da, så det ble noen timer tilsammen i kjellerboden på spinningsykkel i stedet for. Litt kjedeligere sier hun, men trening gjør godt etterpå uansett.

Mål og bragder:
Tonje forteller at det var gøy å komme under 40 min på 10km (39min23sek, Ålesund vinterkarusellen 2011). Og at det i tillegg er fint å erfare at selv om en blir eldre og avanserer i aldersklassene ved påmelding, så er det fortsatt mulig å kunne perse og henge med både gamle og nye "konkurrenter". Det er utrolig hva et startnummer på brystet fortsatt gir av barnslig glede, spenning og motivasjon! Tonje trekker fram noe vi kanskje alle funderer over mens vi sliter oss gjennom noen tunge partier i løypa: Selv om jeg av og til under de lengste løpene har tenkt at "det er jo utrolig spesielt å betale for å løpe SÅ langt og bli SÅ sliten", så glemmer en det fort kanskje underveis eller i alle fall etterpå. De beste løpsopplevelse har jeg hatt er kanskje nettopp når jeg har vært skikkelig sliten og lei, så hører du plutselig speaker i målområdet rundt de neste par svingene. Da vet du har du har klart det denne gangen også og kan ta ut de siste ekstra kreftene og løpe mer eller mindre lett i mål.

I år har hun meldt seg på to storbymaraton, Stockholm i juni og Berlin i september. Hun gleder seg veldig til begge, både til reisen og løpet. Tonje har løptmaratondistansen to ganger tidligere i Berlin og vet at det i år blir nok en flott opplevelse. Og det blir et hyggelig reisefølge med mannein, broren og svigerinne og gode venner. Målet hennes er å løpe under 3 timer og 10 minutter på ett eller annet tidspunkt, persen pr i dag er på 3timer og 17minutter, satt under Oslo maraton 2011. Egentlig er hun litt redd for å si ambisjonene sine om tid høyt, for på den måten å skape forventinger. Men samtidig så handler det jo ikke om på vinne, på mitt nivå så konkurrerer en mest mot seg selv og sine egne personlige rekorder avslutter hun:. Og i all vennskapelighet mot mannen min da. Familierekorder henger høyt!

Tidsklemma:
Tonjes råd til mosjonister som sliter med å finne tid i hverdagen til treningen: Triks nummer 1 er å ikke sette seg ned i det hele tatt! Da kan det være vanskelig å komme seg opp igjen. Men en slik problemstilling finnes jo gjerne uansett ikke når en har flere små barn i huset.. Hjemme hos oss er vi blitt flinke til å drive korttidsplanlegging på treningen. Med en mann i turnus og lekser og fritidaktiviteter som skal følges opp for flere barn, så gjelder det å være flink til å gripe muligheten for en kort eller lang økt når den dukker opp. For eksempel når 8åringen skal på trening kan han sykle og jeg løpe ved siden av, så tar jeg en ekstra runde i treningstiden hans. Når vi er på tur/besøk kan en av oss løpe hjem i stedet for å sitte på i bilen, og under barne-TV er det som regel ingen som bryr seg om du er i huset likevel. Og ikke minst skifte til treningstøy rett etter en har sagt godt natt til sistemann. For treningstøyet tar man jo ikke av seg igjen ubrukt! All aktivitet kan på en måte være trening, og vi har lagt til oss en forholdsvis aktiv livvstil på en slik måte det fungerer best for oss. For eksempel så bruker vi lite bil i hverdagen, fordi vi velger det. Å sykle treåringen med sykkeltilhenger opp bakken til barnehagen er finfine styrketråkk sett i et treningsperspektiv.

Tonjes eneste lille hjertesukk kom da jeg tilslutt spurte om hun hadde noen gode bilder jeg kunne bruke: Det burde være forbudt med lov å ta blide i fart!