Å ha en bra dag i en urolig verden
2026 er i gang, og verden er mer urolig enn noen gang tidligere, noe som gjør at i hvert fall jeg tenker mer på tingenes tilstand enn før. Det føles som om det er mer viktig enn før å sørge for at hver dag blir en bra dag.
Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens mening. Den har også stått på trykk i Kondis nr. 1-2026.
Mitt år kunne nok ha begynt bedre, for det har hanglet litt i starten. Drøye 40 år med løping merkes mer og mer. Knærne som i alle år har vært helt smertefrie, prøver veldig å si fra nå. Det gjør at jeg må tenke litt mer på hvordan løpingen skal kunne fortsette. Særlig fordi knær er ganske viktig for at jeg skal kunne skaffe meg nye spreke løpesko og løpe rundt i.
Antall kilometer i uka
Jeg har i mange år vært opptatt av å løpe mange nok kilometer hver uke. Det kan være at det er noe jeg må endre på. Og kanskje gjelder det ikke bare meg, for jeg observerer jo at mange er opptatt av å få inn kilometerne, på samme måte som mange er opptatt av antall intervalløkter per uke.
Personlig har jeg aldri sett på hva andre gjør, men alltid sørget for å løpe nok meter i uka. De siste årene har jeg litt sånn slukøret innsett at jeg ikke kan løpe typ 130 -140 km i uka – som før i tiden. Og jeg kan i hvert fall ikke løpe fort hele tiden.
Annonse
Variasjon, både i fart og type aktivitet, blir enda viktigere innser jeg nå. Løping skal jo ikke være tvang heller, for større frihetsfølelse enn å snøre på seg løpesko finnes jo ikke!
En frihet jeg trenger
Og igjen, med dagens verdensbilde føler jeg at det å løpe er en type frihet jeg trenger. Å dra ut, se meg omkring mens jeg løper, se på folk og alt hva som foregår er blitt viktig, særlig når jeg samtidig tenker på at det etter hvert finnes mange steder i verden hvor dette ikke lenger er like naturlig.
Sånn sett skal jo vi som bor i Norge være veldig glade for at vi kan løpe, og kanskje bør vi tenke litt mer på det enn at det viktigste er at ting blir gjort sånn eller slik med løpesko.
Derfor blir jeg veldig glad hver gang jeg ser løpere prate, og ikke minst le, sammen. For der ligger jo også mye av gleden ved å løpe, nemlig i det sosiale. Senest i dag langs Frognerkilen her i Oslo så jeg sånne eksempler. Det liker jeg.
Annonse
Mål i sikte
Men jeg liker også ha mål – da har jeg noe å trene imot. Det gjør igjen at det å ha litt skjøre knær ikke er helt optimalt. Dermed må jeg på en eller annen måte tilnærme meg det hele litt annerledes og utnytte den treninga jeg faktisk greier å gjøre, mens jeg samtidig klarer å beholde leken og frihetsfølelsen.
Ikke superenkelt, men absolutt mulig. Vi har nok godt av å stole litt mer på vår egen tankegang enn å hele tiden se på andre. For til syvende og sist så er vi alle forskjellig både inni og utapå.
Så ikke la deg alltid styre av alt rundt, men finn din egen vei ved å gi deg mer frihet i det du gjør. På konkurransedagen er det uansett der og da som teller. Og så lenge du har husket å snøre skolissene, så er alt mulig.
Tim Bennett
President i Kondis
