«Konkurranser er den mest effektive form for trening» hører vi noen si.
«Ikke konkurrer deg i senk» sier andre.
Disse og lignende sitater er ikke nødvendigvis motstridende.
De beste og mest profesjonelle idrettsutøverne har sine trenere og treningsprogrammer – og er over middels flinke til å følge disse, men hva med oss mosjonister?
En løpsmosjonist vil helst gjøre det enkelt; dvs løpe – uten å gjøre det noe særlig mer komplisert. Jo mer man leser treningstips og treningsprogrammer, jo mer komplisert virker det – og for mange kan dette være mer demotiverende enn motiverende.
Faktum er at for en mosjonist som trener f.eks. 3-4 ganger i uken vil nesten all trening gi framgang dersom man fordeler disse treningene på intensiv og rolig trening.
Har man f.eks. mål om å fullføre en 10 kilometer eller en halvmaraton trenger man ikke løpe så veldig mye, men det er viktig at intensiteten er høy på et par av ukas treninger. Da kommer raskt de gode rådene om ulike intervalltreningsformer, som definitivt er effektiv trening – men kanskje ikke like morsomt for en mosjonist som heller ikke orker å tenke for mye på terskelfart, makspuls, pausevarighet, dragenes varighet, antall repetisjoner osv…
Fos disse – og for så vidt for de beste løperne også – er «uviktige» konkurranser en glimrende treningsform. Å stille opp i en konkurranse uten å kjenne på forventningspresset (ikke alltid like lett), bare løpe fort og helst i en fart der man kan øke farten mot slutten av konkurransen, er super fartstrening og også super konkurransetilvenning.
Det vanskelige er å fortelle hjernen at dette er TRENING!
Spesielt vanskelig er det hvis «hun» eller «han» er på startstreken samtidig…
Men, for den som trener bare 3-4 ganger pr uke er det ikke farlig om en ukentlig konkurranse går i «full fart» - og ikke bli overrasket over om den femte konkurransen går vesentlig raskere enn den første! For en toppløper kan dette være en måte å løpe seg i form – for en mosjonist vil det også være formoppbyggende som kanskje ukas viktigste treningstur ved siden av langturen.
Hvordan skal man så få en konkurranse til å bli mer fartstrening enn konkurranse? Et godt tips her er å stille opp i noen av de mange løpskarusellene rundt omkring – og hvorfor ikke i en annen karusell enn den nærmeste , der du kjenner «alle»?
Løpskarusellene er billige – så her er det mulig å «shoppe» litt ekstra. Om man melder seg på i en karusell og bare får løpt en del av løpene, er det likevel billig. For mange kan det være lurt å tenke på disse løpene som enkeltløp, og ikke stresse for mye med å oppnå x antall løp som gir premie. Å stille opp i slike løp der man knapt kjenner en eneste av de andre på startstreken demper automatisk konkurransepresset – åpningen blir mer fornuftig – avslutningen blir bedre – og resultatet kanskje enda bedre enn om man hadde brent alt kruttet tidlig i løpet.
For noen er kanskje nettopp karuselløpene de viktige konkurransene, men i denne omgang tenkte jeg på disse konkurransene som trening for de som har satt mål av seg til framgang på f.eks. 10 km og halvmaraton – og dem er det veldig mange av.
Selv konkurrerte jeg opp til 100 ganger pr år – men jeg var definitivt ingen hverdagsløper, da ble jeg slått av løpere som alltid så ryggen min i helgene. Derimot ga alle disse konkurransene meg et glimrende grunnlag når jeg stilte i «viktige» konkurranser i helgene med en eller to hviledager først. Et lite ekstra tips: Legg gjerne halvparten av treninga til terrenget, du blir ikke dårligere vegløper av den grunn.
Olav Engen
KONDIS
I terminlista til Kondis finner du hundrevis av løp i 150 løpskaruseller
De aller fleste har mulighet til påmelding i enkeltløp.....
