Reagerer på Helgeruds kritikk av terskeltrening
Etter at Jan Helgerud publiserte en artikkel om sitt kritiske syn på terskeltrening på kondis.no, har Bjarne Vad Nilsen sendt oss et tilsvar med flere innvendinger mot både forskningsgrunnlaget og konklusjonene i artikkelen.
Artikkelen «Den store terskelbløffen» har skapt engasjement blant både trenere, mosjonister og fagpersoner. I artikkelen argumenterte Jan Helgerud for at terskeltrening har fått en langt større plass enn forskningen gir grunnlag for, særlig dersom målet er å øke VO₂maks.
Blant dem som reagerte på artikkelen, er Bjarne Vad Nilsen. Han mener flere av påstandene i artikkelen er for bastante, at forskningen tolkes for snevert, og at framstillingen av hvordan eliteutøvere trener ikke stemmer med virkeligheten.
Her er Bjarne Vad Nilsen (BVN) sine innspill:
Det er mange upresisheter og direkte feil i artikkelen til Helgerud. Jeg har tatt tak i noen og kommer med motargumenter mot en professor som har erfaring fra 8 ukers treningsintervensjoner. Det er noe annet enn å bidra til å utvikle utøvere over flere år. Helgerud burde holde seg til å trene opp utrente pasienter, og ikke engasjere seg i trening for godt trente over tid som er noe helt annet.
1. Overskriften “Den store terskelbløffen”.
BVN: Å bruke begrep som bløff i treningsverden er i seg alt for tabloid ordbruk av en professor emeritus.
2. “Det høres effektivt ut. Det er det ikke – dersom målet er å øke maksimalt oksygenopptak (VO₂maks), som er den viktigste enkeltfaktoren for utholdenhetsprestasjoner”
BVN: Å øke VO₂peak over mange år er noe annet enn over 8 uker. Kanskje maxlass over flere år er like effektivt, det har ingen forsket på enda. Ja, VO₂peak er viktig i idrett, men hva med utøvere med samme VO₂peak? Kanskje en maxlass modell med et lite innslag av VO₂peak økter påvirker flere parametre som også er viktig i løping, og ikke hovedsakelig VO₂. 4x4 er trolig ikke en bærekraftig modell over lengre perioder, og det finnes så å si ingen på verken godt nivå eller elite som trener etter “Helgerud filosofien”. En laktatstyrt modell med innslag av VO₂peak økter 20x200m motbakke vinter og kortere baneintervaller i sesong, har vist seg å være bærekraftig over flere år, dessuten gir det gode resultater (1).
3. “I 2007 publiserte vi en studie som burde vært pensum i all trenerutdanning.”
BVN: En “pilot med n= 10” som aldri er seriøst forsøkt falsifisert av trening som utføres i friidretten (200, 300, 400m varianter eller 45/15 og 6x3) kan være pensum på utdanning for å forklare hvordan en liten studie kan bli et etablert dogme. Både 4x8 min (2) og 30/15 (3) som gir bedre effekter (på syklister) enn 4x4 burde heller være pensum. I motsetning til Helgerud har både Seiler (2) og Rønnestad (3) tatt med individresponser i sine studier. Det er nettopp dette idrett handler om, finne ut hva hver enkelt utøver responderer best på.
4. “Dette var første gang noen dokumenterte den direkte koblingen mellom økt slagvolum og økt VO₂maks i treningsstudier.”
BVN: Dette er faglig feil, mange andre studier viste dette lenge før 2007 studien. Dette ble dokumentert allerede i 1968 (4) med både slagvolum, minuttvolum og a-v differanse.
5. “Ingen topputøvere løper «på terskel”
BVN: Helgerud har her påstander som ikke er begrunnet. Dette er faktisk ikke riktig, mange gode løpere har god kontrollert laktatstyring gjennom høst, vinter og vår. I sesongen er jeg enig at mange trener over maxlass fart, men meget sjelden 4x4. Når friidrettsutøvere løper 200, 300 eller 400m løpes det selvsagt over “terskel” fart. Hensikten er å løpe med kontroll med stigende laktat som ikke blir for høy under økten. Poenget med den norske modellen er jo nettopp å ha kontroll, bortsett fra spesifikke målfartsøkter som skal være harde ofte med laktat på 5-8 mmol/l.
6. “Fordi de tar aktive pauser. Når man regner gjennomsnittspuls for hele økten, inkludert pausene, havner man ofte rundt terskelnivå. Det samme vil gjelde gjennomsnitts-laktat.”
BVN: Dette er faktisk feil, her må Helgerud vise utøvere som ikke kun ser på HF på draget. Ingen seriøse løpere med litt kunnskap regner snitt fra drag + pause! Laktat tas etter hvert drag, og er ikke gjennomsnitt. At det er laktat på “stigende kurve” som ikke blir for høy siden draget er for kort er en annen sak, jfr pkt 5.
7. ”Dobbel terskel? Det blir ikke bedre av å gjøre feil to ganger. Trenden med «dobbel terskel» – to terskeløkter daglig – bygger på en illusjon: Intensiteten er for lav”.
BVN: Dette dokumenterer Helgerud for dårlig siden det ikke finnes forskning bortsett fra motbakkeløping for skiløpere (5). Generelt gjelder at beste praksis for løpere er det som har vist seg å fungere over tid. Hvis det finnes økter eller treningsfilosofi som er bedre enn andre, hadde de beste endret filosofi tvert. Illusjonen er nok heller Helgeruds tro på sitt eget 4x4 dogme i en 8 ukers laboratorie setting.
8. “Terskel som prosent av VO₂maks endrer seg ikke”
BVN: Nei, ikke Johansen studien som er et tverrsnitt, det sier ikke noe om det er mulig å øke maxlass % VO₂peak fra utrent til godt trent. Det er faktisk mest sannsynlig tilfelle (6).
9. “Sprintintervaller? Heller ikke løsningen”
BVN: Hva med 15/15 (ikke helt Tabata/Bangsbo, men likevel) som kom like godt ut som 4x4. Eller hva med 30/15 intervaller (3). Typisk nok sammenligner Helgerud med protokoller som ikke er bedre enn 4x4. Problemet er at han utelukker de studiene som viser like god eller bedre effekt som 4x4.
10. “Det ubehagelige budskapet. Skal du øke VO₂maks – enten du er mosjonist eller topputøver – må du: Over 85 % av maksimal hjertefrekvens”
BVN: Godt trente ha maxlass på 85-90% av HFpeak, dessuten er det individuelle variasjoner på når utøvere når max SV (7), så kanskje har noen effekt allerede på 80%! Kanskje lenger tid på 85% er like bra som kortere tid på 88%. Det er dette som er individualisert trening der alle ikke kan skjæres over samme kam, som Helgerud gjør i sine studier.
11. “Terskeltrening er ikke det verdens beste utholdenhetsutøvere gjør for å oppnå sine ekstreme VO₂maks verdier. Det bare høres slik ut!”
BVN: Dette dokumenterer Helgerud dårlig. Alle utøvere har innslag av høy intensitet, men om det er disse enkelt øktene eller massiv maxlass mengde over tid som gir mest, vet vi ikke enda. Så kanskje Helgerud burde undersøke dette nærmere og gå fra professor obsoletus til emeritus igjen.
Oppsummering
Totalt sett er innlegget meget svakt og burde vært strammere faglig redigert før publisering. Det viser dessverre at Helgerud:
a) Ikke har god kontroll på hvordan gode løpere eller eliten trener.
b) Påstår alt for mange saker han ikke har belegg for.
c) Er fanget i egen 8-12 ukers 4x4 boble.
d) Ja, 4x4 kan øke VO₂peak, men brukes lite i friidrett fordi økten ikke er relevant nok.
-
-
Annonse
-
