Maratonløpet i the big apple er et saftig pupulært løp som er blant de maratonøpene som frister flest norske løpere til å dra utenlands. I år fullførte 429 norske løpere, og det er bare Tromsø, Nordmarka Skogsmaraton og Oslo Maraton som har flere deltakere i Norge.
Sjøl har jeg aldri løpt New York City Marathon, men har blitt veldig forelsket i byen etterat jeg kom over dit første gang i februar 2008. Mitt første løp i New York ble Coogan's Salsa, Blues & Shamrocks 5K 2..mars 2008. Datoen vet jeg fordi alle løp du deltar i som er arrangert av NYRR (New York Road Runners) finner du på deres sider ved å søke på navnet ditt.
Det var en minusgrad og jeg løp i T-skjorte, men med lue og hansker. Løpet gikk fra 168th Street & Broadway, som er helt oppe ved Washington Heights. Her løp vi nesten helt vest ut mot Hudson River og etterhvert opp til Fort Tryon og tilbake. Et løp med en god del slake, lange motbakker. Som løpets navn antyder,her er det mye god musikk langs løypa. Både irsk og salsa og blues. I 2015 går NYRR Washington Heigths Salsa, Blues, and Shamrocks 5k, søndag 1.mars.
I 2008 var det 3262 fullførende løpere. Jeg var mektig imponert over effektiviteten på dette løpet hvor folk ble pushet inn i et svært bygg, pushet videre oppover i etasjene og plutselig i fjerde etasje var det en innendørs friidrettsbane med sterkt oppover-kurvede svinger. Her var det en rekke unge løpere som trente. Imponerende! Jeg fikk raskt meldt meg på og ble pushet fort ut av byggningen. Her skulle det ikke lages kø unødvendig.
Mye å lære for norske arrangører, men det skal også sies at det var utrolig mange frivillige. Mange flere enn på et tilsvarende stort norskt løp. Når vi kom i mål satte vi foten med chippen på en forhøyning slik at det var lett for de sittende arrangørene og ta den av.
I 2010 19. desember løp jeg mitt neste løp i New York. Da fikk jeg oppleve Ted Corbitt 15 km inne i Central Park.Ted Corbitt var den første presidenten i New York Road Runners. Han løp også maraton i OL i 1954 i Helsinki. I 2003, i en alder av 84 år, fullførte han et 24-timersløp med å gå by 68 miles (snaue 110 km), og endte på 17..plass av 35 fullførende.
Også under dette løpet var det en minusgrad. 3537 fullførende deltakere på en så kald dag vitner om at løpsinteressen er stor i New York. Løpet starter nord for 102. gate inne i Central Park. Du løper så en runde ned til 72. gate og opp igjen mens du på andre runden løper helt ned til sør av Central Park og så opp til 102. gate. Løpet går i år lørdag 13. desember.
Hva så med trening i New York? Central Park er selvfølgelig det stedet alle norske kjenner til, og det er et fint område å trene i. Men har du flere dager i New York enn bare en langhelg, er det flere steder å trene på.
Bor du vestover, er det fort gjort å komme seg ut til Hudson River Greenway som går vestenfor den store highwayen, og som er bred og fin med plass til både syklister og løpere. Flott utsikt over til New Jersey. New York City legger stadig mer av havnområdene ned mot Hudson og East River til rette for gående. Du kan løpe mange kilometere uten å måtte krysse noen veier. Til slutt kommer du ned til Battery park på sydspissen av Manhattan.
Derfra løper du på utsiden av FDR Drive highwayen oppover langs East River. Her er det en rivende utvikling med prosjekter som er fullført og som er under bygning. Du løper helt nede mot elva og får en voldsom lydkakofoni når du du kommer til bydelen Two Bridges og bil og subwayen dundrer over Brooklyn Bridge og Manhattan Brige. Rett før Williamsburg Bridge svinger elva og landskapet til venstre. Oppover her kommer det flere parker med fotballbaner (ja det spilles soccer og ikke fotball her) . New York East River Park Track gir deg muligheten til å løpe på tartan på en 400 m bane. Du kan fortsette helt opp til 34th street før du ikke kommer lenger. Men som sagt, det jobbes kontinuerlig med tilgangen havneområdene, så kanskje du kommer lenger når du er i New York.
Arkitektene bak Central Park tegnet også en den store parken i Brooklyn: Prospect Park. Har du tid, er det vel verdt å ta turen over med subwayen for å løpe rundt den og i den. Løypa rundt er ca 5 km. I motsetning til Central Park er det her flere steder med mjukt underlag å løpe på. Jeg er enig med arkitektene som mente Prospect Park var finere enn Central Park. I Prospect Park finner du også Brooklyn Museum og Prospect Park Zoo. Vel verdt å få med seg. Et stort vann med noen små “elver” inne i parken gjør det enda mer idyllisk. Når jeg var der, var Zooen stengt og det var is på “elvene”, som dermed selvfølgelig var avstengt og med fareskilt som opplyste om at det var dangerous.
Jeg vil absolutt anbefale å ta turen på High line, et gammelt jernbanespor 10 meter over bakken som ble brukt til varetransport men som kunne ha blitt revet etter at det hadde stått ubrukt i flere tiår. Men så tok noen i nabolaget å organiserte Friends of the High Line. Gjennom politisk kamp klarte de å få myndighetene med på å gjenreise High Line å åpne det for publikum som en “gate” over byen. Hele ruta ble tidligere i høst avbsluttet. Om du skal løpe der bør du i så fall gjøre det mens det ikke er for mye folk som går der, ellers vil du være i veien. Men kanskje det lar seg gjøre tidlig om morgenen?
Men tilbake til løpskonkurransene. I år slo jeg til å ble med på Fred Lebows Cross Country Classic. 5 km i Van Cortland Park, rett nord for sist t-banestasjon på linje 1 sub. Færre deltakere enn i mine to tidligere løp i New York, nemlig 401. Men dette var et løp på klassisk grunn. New York City Marathon ble løpt første gang i 1970. For 44 år siden. I Van Cortland Park har det vært arrangert terrengløp i over hundre år. Parken er oppkalt etter en nederlender, som var den første borgermesteren som var født i New York, da han ble valgt første gang i 1677.
Dette er et av de viktigste terrengløpstedene i hele USA: Det foregår en rekke skolemesterskap og skoleløp her. Slik var det også den dagen jeg løp. Da ble det først avholdt en rekke aldersløp med stor deltakelse.
Fred Lebow er godt kjent i den norske løpsverdenen. Han var en av initiativtakerne til New York City Marathon og leder av NYRR i perioden 1972-1994. I 1990 fikk han kreft og i 1992 løp han New York City Marathon sammen med Grete Waitz.
5,5 plussgrader og en del vind. Chilly, absolutt. Men det ble kortbukseløping. Løypa startet inne i parken på gresset. Vi løp ned og forbi målgang rundt og løp oppover en grusvei. Etter hvert ble det ganske småbakkete, og tross en forsiktig åpning (trodde jeg) ble det nesten full stopp og flere som løp forbi meg. Men der det går mye opp, går det gjerne en del ned når løypa skal tilbake til der en startet. Jeg kom etter hvert og fikk avsluttet med en solid spurt, og med tanke på fraværet av trening de siste åtte månedene må jeg si meg fornøyd med tida i en krevende løype.
Det hele var enkelt arrangert, godt med folk som heiet på den langs innspurten, en flaske vann og en liten sjokolde-bar ventet i mål. Startkontingenten var på 15 dollar, hvilket tilsier ca. 100 kr. med dagens kurs. Litt overraskende at en så stor organisasjon ikke kunne gi deg resultatene på nettsiden før kl.12:00 dagen etterpå. Godt med løypevakter så ingen fare for å løpe seg bort. Noe som var litt utfordrende var at det for ca. hver 10-15 m. lå en stokk over løypa. Den var det lett å snuble i om du ikke var konsentrert.
Min store premie var at jeg fikk hilse på vinneren av det aller første New York City Marathon (den gang hele løpet gikk inne i Central Park) Gary Muhrcke.
- I min neste kondiskommentar om seks uker, blir det mer om steder å trene på, flere konkurranser og om sosiale begivenheter tilknyttet løping i New York.
