Det var ikke hvem som helst som grekerne hadde hentet til Aten for å tenne maratonilden. Joan Benoit Samuelson, den aller første OL-vinneren i maraton (1984), og Constatina Dita, som vant OL-gull i forrige OL, sto for tenningen av maratonflammen i fellesskap. 

Les også:
Viktige årstall i maratonhistorien


Suveren ny deltakerrekord
Mens Athen Marathon de to siste årene har hatt rundt 5000 påmeldte har 12.500 løpere fra 80 land meldt seg på til årets maratonløp. Og det var fulltegnet på maratondistanen allerede tidlig i vår. I tillegg er det 10 km, 5 km og barneløp. Totalt  sett er det ca. 21.000 påmeldte. Og av disse er det 120 fra Norge. I fjor var det 20.

Athen Marathon har det internasjonale friidrettsforbundet gull-"label", og det betyr at mange sterke løpere er på plass med perser på 2.07 på herresida og 2.27 blant damene. Slike tider blir det neppe oppnådd i dagens løp. Til det er det for stor høydeforskjell i løypa. Løyperekorden er det muligheter for, men siden både EM i 1982, VM i 1997 og OL i 2004 har gått i samme løypa, så er løyperekorden sterk.

Løyperekorden har Stefano Baldini, som også er på plass i Aten i år, Han vant OL i 2004 på 2.10.55. Det er løpet hvor en irsk prest stormet ut i løypa og tvang brasilianske Vandelei Lima, som ledet, ut av løypa så han tapte minst 20 sekunder. Han ble etter det tatt igjen av Baldini og endte til slutt som nr. 3.

Ny løyperekord?
Løpet i 2004 gikk 29. august i sterk varme. I morgen vil tempereturen være langt mer ideell og ligge på rundt 12 - 18 grader. Med bedre forhold og fire harer til hjelp er det nettopp det 17 kenyanere jager etter. I tillegg er det en japaner og en spanier blant de beste eliteløperne. Grekerne kjemper om sitt nasjonale mesterskap og drøye 20 nasjoner deltar i VM for militære.

Ingen av de norske kommer til å figurere på første side i resultatlista. Men de vil få et spennende løp i en løype som er tilnærmet lik løypa i det første OL i 1896 utover at den nå er 2,2 km lenger. Men fortsatt er målgang, som i 1896, på Panatinaikos Stadion. Det er et flott marmorstadion som var fylt til randen med 60.000 tilskuere da Spiridon Louis på hjemmebane løp i mål i OL i 1896 som vinner av tidenes første maratonløp. 


Stor feiring: I dagene før maratondagen i Aten har det vært mange minnemarkeringer om grekernes seier i Marathon i 490 f. Kr. Her er bilder fra en film om slaget ved Marathon og hele maratonløpets historie som var innbakt i en dramatisert oppsetning hvor budbringeren fra filmen i avslutningsscenen kom løpernde inn på scenen og kom med budskapet: "Vi har seiret" og falt så død om.


Alle var der: Sier i Se og Hør . I alle fall var nesten alle i Athen for å kaste glans over jubileet. Friidrettspresident Lamine Diack holder her tale under seremonien som ble holdt der slaget i 490 f.Kr. foregikk. Talerstolen er plassert rett foran haugen hvor de 192 grekerne som falt i slaget ligger begravet. 

Hele styret til Norges Friidrettsforbund er også i Aten med Svein Arne Hansen i spissen. Han løp på 80-tallet Sentrumsløpet på en tid godt under 50 minutter. Denne gang sender han resten av styret og adminsitrasjonen ut på 5 km-løpet, hvor spydkaster og idrettssjef Ronny Nilsen får sin debut på 5 km. Han står i alle fall på startlista.


Maratonmuseet: Et besøk på maratonmuseet i Marathon er viktig for maratonfrelste som valfarter til arnestedet for en bevegelse som nå teller titalls millioner rundt hele jordkloden. På bildet er Sissel Voyadzis fra Bergen på vei inn på museet. Hun er gresk gift og bor på Rhodos og har gjort det i 24 år, men  presiserer at hun er norsk og står også i startlista med NOR bak navnet. Mannen er med som støtteapparat og heiagjeng.


100 maratonarrangører fra 60 land i Aten:  AIMS er løpsarrangørenes verdensforbund. 303 arrangører i 100 land er medlem. 102 av dem var i Athen for å holde verdenskongress og for å delta i jubileumsfeiringen for maratonløpet. Nils Hætta fra Midnight Sun Marathon i Tromsø var en av dem. Her gratulerer han den nye AIMS-presidenten, spanjolen Paco Bora, etter valget.


Den klassiske løypa: De første 10 km er tilnærmet helt flate, mens resten av løypa er utfordrende med mye stigning. De siste 10 km er det mer eller mindre unnabakke hele veien.